| Jürgen Kocka | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. apr.1941[1][2][3][4] (84 år)Hejnice[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Sosialhistoriker,universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Freie Universität Berlin Universitetet i Wien University of North Carolina at Chapel Hill Philipps-Universität Marburg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | 7 oppføringer Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences[7] Academia Europaea (1988–; tilknytning: AE section History and archaeology)[8] Accademia delle Scienze di Torino (2003–)[6] Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Holbergprisen (2011)[9] Gottfried-Wilhelm-Leibniz-Preis (1992) Bochum Historian Prize (2005) Æresdoktor ved Uppsala universitet Æresdoktor ved Erasmus-Universität Rotterdam Æresdoktor ved Universitetet i Firenze | ||
| Arbeidssted | Freie Universität Berlin Universität Bielefeld | ||
Jürgen Heinz Kocka (født19. april1941 i Haindorf i dagHejnice) er entysk sosialhistoriker og professor vedHumboldt-universitet iBerlin.
Kocka studerte historie,statsvitenskap,sosiologi ogfilosofi i Wien, Berlin og North Carolina. Hans avhandling fra 1968 omhandlet ledelse og arbeidstakere i selskapetSiemens i perioden 1847–1914.[10] Fra 1973 til 1988 var han professor iBielefeld, og senere professor i industrilandenes historie vedFreie Universität Berlin. Sammen med historikerkollegaenHans-Ulrich Wehler grunnla Kocka retningen i tysk historieskriving som har blitt kalt Bielfeldskolen. I motsetning til hovedretningen i tyskhistoriografi som var dominert avpolitisk historie, var Bieldfeld-historikerne mer opptatt avsosialhistorie. På 1980-tallet ble sosialhistorien i sin tur utfordret av retninger som kultur- og dagliglivshistorie.
Kockas forskning har særlig vært orientert mot arbeider- og arbeidslivshistorie, særlig han har sammenlignet utviklingen blant ansatte i storbedrifter i USA og i Tyskland fra den andre industrielle revolusjon. Han har også skrievet omborgerskapets historie, sosialhistorie iDDR og historieteoretiske arbeider omkomparativ metode og sosialhistorie.[11] I 1986 engasjerte Kocka seg i den såkalte tyske historikerstriden på samme side somJürgen Habermas offentlig debatt om hvorvidtHolocaust var sammenlignbart med folkemord begått avkommunistiske regimer. Kockas syn var at nazistenes folkemord var et sivilisasjonssammenbrudd og enda verre enn venstreorienterte regimers folkemord, ettersom Tyskland før det 3. rike hadde vært en kulturnasjon og et demokrati, mens kommunistlandene hadde vært tilbakeliggende. Dette synspunktet fikk kritikk fraJoachim Fest, som mente det var rasisme å hevde at det var naturlig for kambodsjanere og andre «tilbakeliggende» folkeslag å praktisere folkemord, men ikke for tyskere.
Kocka vant i 2011Holbergprisen.[12]