I sin tilsynelatende motsetning mellom en klar etnisk/kulturell definisjon på den ene siden og relativt stor geografisk spredning og lokal variasjon i språk og kultur og genetikk på den andre, er problemene med en klar definisjon av jøder som etnisk gruppe ikke ulike de tilsvarende problemene med definisjonen avsigøynere som folkegruppe.
En jøde som ikke tror og som ikke følger religiøs praksis kan omtales som en sekulær jøde. På lignende måte finnes også kristne jøder.[5]
Legal definisjon avjøde etter halakhá
En iransk jøde ber i ensynagoge iShiraz i Iran. Den sjuarmede lysestaken (menoráen) ble brukt itempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen.Jøder ble lenge mistenkeliggjort og forfulgt avkristne.Det fjerde laterankonsil i 1215, middelalderens viktigstekirkemøte, bestemte blant annet at jøder i Europa måtte bære spisse «jødehatter».Den katolske kirke ønsket å skille jøder og kristne, og fra 1300-tallet ble det også opprettetgettoer i flere byer.Dette maleriet av den polsk-jødiskeMaurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagenjom kippur. De tyskenazistene påla jøder i Polen etter utbruddet av denandre verdenskrig å bæredavidstjerne, og snart ble det innført i alle okkuperte områder, i det tyske riket ble det innført fra 1. september 1941. Jødene ble ellers trakassert, plyndret og internert i ghettoer av nazistene, særlig i det tyskokkuperte Polen, og seinere samlet ikonsentrasjonsleire der de ble systematisk drept. Dette industrialisertfolkemordet, også kaltholocaust, utslettet 6 millioner jøder. Bildet er fra gettoen iŁódź i Polen.Israel ble opprettet som en egen stat for verdens jøder etter andre verdenskrig. Bildet viser landets førstestatsministerDavid Ben-Gurion som leser opprettelseserklæringen 14. mai 1948.Enortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølgeTredje mosebok selger bønnereimer,tefillín, i dagensJerusalem.Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkaltkippa, foranKlagemuren i Jerusalem.Fra et tradisjonelt jødisk bryllup iWien i Østerrike i 2007.
har konvertert til jødedommen. I motsetning tilkristendommen ogislam, preges jødedommen i dag av en skeptisk innstilling til misjon.[trenger referanse] Konverteringsprosessen er derfor, særlig iaskenasiskortodoks jødedom ofte både krevende og komplisert.
Noen andre jødiske grupper regner farsarven som avgjørende for om noen er jødisk. I de moderne rabbanittisk-jødiske retningenereformjødedom ogrekonstruksjonistisk jødedom godtar mangerabbinere noen som jødisk enten de har jødisk mor eller far, så lenge de har fått en jødisk oppdragelse.
IfølgeBibelen var israelsfolket opprinnelig inndelt i tolv stammer. Dette stammesystemet brøt i hovedsak sammen for over 2000 år siden, med unntak avLevi (levittene), med sin undergruppekohanim (prester). Disse to gruppene har fremdeles sine spesifikke roller isynagogen – noe som kan ha vært med på å holde oppe deres identitet. Stammetilknytning blir, i motsetning til det å være jøde, arvet på farssiden.
Konvertering
Det jødiske synet på misjon og konvertering har variert mye gjennom historien, og det varierer også mye mellom ulike jødiske grupper. Iaskenasiskortodoks jødedom er hovedsynet at misjon er ulovlig og at konvertering bør være en lang prosess med høye krav. Andre retninger av jødedommen har for det meste mer toleranse for misjon og en noe enklere konverteringsprosess – noe som fører med seg at ikke-ortodokse konverteringer ofte ikke blir godtatt av ortodokserabbinere.
Etnisk inndeling
Viktige etniske undergrupper av jøder inkluderer de relativt nært beslektedesefardiske,italienske ogaskenasiske jødene, og i tillegg mange undergrupper avmizrahiske jøder. Grupper som skiller seg sterkere ut inkluderer blant annetBeta Israel fra Etiopia ogbené Israel fra India.
Språk
I de fleste jødiske gruppene erhebraisk det grunnleggende språket for kulturelt sammenbindende religiøse ritualer, inkludertlivssyklusritualer. De tradisjonelt sett viktigste unntakene erBeta Israel ogbené Israel, som hadde mistet hebraisk som språk en gang før nyere tid. Viktige språk med halvsakral status inkludererarameisk i de fleste jødiske gruppene, og lokalt også språk somjødearabisk, spansk,jødespansk, portugisisk, gresk ogjiddisch.
Morsmål har tradisjonelt vært et av de ovennevnte språkene eller andre lokale språk i området der en bodde. I Egypt gikk jødene i middelalderen gått over til å snakke og skrive arabisk, men skrev arabisk med hebraiske bokstaver. Til forskjell fra muslimer i Egypt fulgte ikke jødene den klassiske arabisk i Koranen, men skrev et mer talenært arabisk. Før den arabisk-islamske ekspansjonen snakket trolig jødene i Egyptkoptisk eller annet gammel-egyptisk språk.[6]
Blantaskenasiske jøder har jiddisch vært morsmål sidenmiddelalderen, og selv om tallet på jøder med jiddisch morsmål er sterkt redusert i vår tid, har språket fremdeles bred appell som kulturelt ikon blant askenasiske jøder – særlig i Europa og Nord-Amerika.
Hebraisk gikk av bruk som morsmål en gang rundt begynnelsen av den moderne tidsregningen, men var gjennomgående brukt i religiøs sammenheng ved siden av arameisk og etter hvertarabisk. Fra rundt 1000-tallet av ble hebraisk brukt i økende grad for dikting,jødisk teologi, filosofi og vitenskap.
Som muntlig spontanspråk har hebraisk vært i bruk i varierende grad i handel, jødisk utdanning og internasjonalt samkvem mer eller mindre kontinuerlig. IÉres Jisraél (det historiske Israel, deler av det historiske landskapetPalestina) har hebraisk vært mye i bruk (ved siden av arabisk og jødespansk) blant sefardiske og mizrahiske jøder siden slutten av 1400-tallet.
Hebraisk som morsmål ble gjeninnført av hovedsakleg askenasiske jøder med grunnlag i lokal sefardisk daglig uttale sist på 1800-tallet.
Matkultur
En vesentlig samlende faktor for jøder som etnisitet er matkulturen. Det er særlig tre faktorer som binder de ulike tradisjonene sammen:
Sjabbát, eller reglene om matlaging for hviledagen.
Jødiske høytider, med sine spesifikke kulturelle symboler.
Bosetning
USA
6 000 000
Israel
5 000 000
Russland
trolig 750 000
Frankrike
600 000
Ukraina
500 000
Canada
350 000
Storbritannia
250 000
Argentina
250 000
Tyskland
220 000
Brasil
120 000
Australia
110 000
Ungarn
100 000
Sør-Afrika
95 000
Italia
29 000
Tyrkia
23 000
Iran
20 000
Kjente jøder
FilosofenHannah Arendt, som hadde et nært forhold tilMartin Heidegger, fokuserte etter hvert hele sin filosofi mot fremmedgjøring og manglende identitet, som jødene opplever som følge av antisemittisme.
I hovedtrekk har askenasiske jøder vært nektet innreise og bosetning i Norge fra 1600-tallet og frem til 1814, med enkelte perioder der innreise (men ikke bosetning) lot seg gjøre med leidebrev. Sefardiske jøder hadde for det meste innreise- og bosetningsrett før 1814, men svært få benyttet seg av dette.
Fra 1814 av var det totalt innreiseforbud for alle jøder,Grunnlovens paragraf 2, den såkaltejødeparagrafen, forbød jøder adgang til riket. Sefardiske jøder fikk bekreftet den tidligere innreise- og bosetningsretten av den norske høyesterett i 1844, men askenasiske jøder fikk ikke innreiserett igjen før grunnlovsendringen i 1851.
I dag bor det knapt 2 000 jøder i Norge, de fleste i Oslo eller Trondheim hvor det er organiserte jødiske menigheter. I 1999 ble jøder offisielt definert somnasjonal minoritet i Norge i forbindelse med at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
