Ivo Sanader (uttale:iːʋɔ saˈnaːdɛr) (tidligereIvica Sanader[6]) (født 1953) var den 8.statsministeren iKroatia. Han ble 20. november 2012 av en domstol i Zagreb, dømt til ti års fengsel for korrupsjon i løpet av hans tid som statsminister.[7][8]
Ivo Sanader ble født8. juni1953 iSplit i det daværendeJugoslavia. Han vokste opp i en religiøskatolsk familie (medserbiske aner) med tre brødre og en søster. Han begynte påfilosofi-studier i Roma, men fullførte dem ikke. Han ble gift med Mirjana Šarić i1978. Ivo Sanader studerte vedUniversitetet i Innsbruck, samtidig som han skrev for sportsavisenSportske novosti i Zagreb. Ved siden av å snakke kroatisk, er Sanader flytende i engelsk, tysk, fransk og italiensk. Ekteparet har fått to barn sammen.[9][10]
Hans første offentlige jobb var som sjef for det kroatiske nasjonalteateret i Split. I1992 ble han valgt som HDZ-representant til det "lavere huset" i det kroatiske parlamentet. Like etter ble han utnevnt til minister for vitenskap og teknologi (1992–1993). Fra1993 til1995 og i perioden1996 til2000 var han viseutenriksminister.Mot slutten av november1995 ble han leder for den kroatiske presidentens kontor, og generalsekretær for Kroatias nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd. I januar1996 ble han så medlem av rådet for samarbeid mellom Kroatia ogBosnia-Hercegovina.
I2000, etter at Tuđman døde, tapte HDZ i parlamentsvalget. Videre klarte ikke partiets kandidat (Mate Granić) å nå den andre valgomgangen i presidentvalget heller.Granić forlot så partiet for å danne et nytt parti, Demokratisk senterparti, som han håpet ville trekke til seg moderate velgere og politikere fra HDZ. partivalg i HDZ sørget for at Sanadader i april ble valgt som partiets kompromiss-kandidat.
Innledningsvis kritiserte SanaderDet internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) for tiltaler mot kroatiske generaler. I2001 deltok han bl.a i en massiv demonstrasjon mot krigsforbrytertiltalene mot generalMirko Norac. Sanader kritiserte ogsåIvica Račan og hans regjerings holdning tilICTY. Senere fjernet han sakte partiet og seg selv fra protestene, og myknet også etterhvert kritikken mot regjeringen i saken.
Sanader fokuserte sine anstrengelser på å endre HDZ til et moderne pro-europeisk høyresentrumsparti. Men hans kurs ble utfordret av partiets høyrefløy under ledelse avIvić Pašalić. Kampen om lederskapet i partiet kulminerte i et partiårsmøte i 2002. Sanader, som ble støttet avVladimir Šeks ogBranimir Glavaš, klarte å bli gjenvalgt som partiets leder. Pašalić forlot partiet og dannet sin «kroatiske blokk».
Sanader konsentrerte seg nå om å slå Ivica Račan og hans venstre-senter koalisjon ved valget i Kroatia i 2003. HDZ klarte ikke å vinne absolutt flertall. Etter valgseieren ba presidenten Sanander om å danne regjering9. desember2003. I forhandlingene etter valget sikret Sanader seg støtte fra etnisk minioritetsparti, nemlig det Kroatiske pensjonistpartiet og Det uavhengige demokratiske serbiske parti. Nasjonalforsamlingen godkjente Sanander endelig23. desember2003. Sanander ble dermed den første serbisk-ættede statsministeren i det nye Kroatia etterKroatia-krigen ble avsluttet.[11]
Sanaders regjering hadde som hovedmål i utenrikspolitikken å sørge for kroatisk medlemskap i bådeEU ogNATO, som et resultat er nå Kroatia en offisiell kandidat for medlemskap.
Sanaders HDZ arbeidet også for å bedre forholdet til minoritetspartier, og har fortsatt å fremme minoritetsretter. Blant flere faktorer som har bidratt til den positive søknaden om EU-medlemskap, var Kroatias samarbeide medICTY, fortsatt økonomisk vekst og landets overensstemmelse med politiske og økonomiske mål satt av EU i1993. Sanader har nære relasjoner med andre moderat-konservative politikere i Europa, inklusiveWolfgang Schüssel,Edmund Stoiber ogAngela Merkel.
Etter at Sanader ble statsminister har Kroatia opplevd en økonomisk vekst på ca. 4% hvert år, sammen med forbedringer i det juridiske systemet og landregistrering. Regjeringen har dog sett noen endringer, bl.a måtte underriksministerMiomir Žužul gå av. Sanaders regjering fikk en utfordring med å takle den økende Euro-skepsismen i landet. I oktober 2005 etter starten på det formelle EU-forhandlingene, viste meningsmålinger at Sanader var landets mest populære politiker. Bare noen uker senere møtte regjeringens beslutning om å signere en avtale som kompenserte østerrikske beboere for nasjonaliseringen av deres eiendommer i Jugoslaviske Kroatia etter2. verdenskrig, noe som førte til sterk kritikk og motstand fra presidentStipe Mesić. Dette medførte at Sanader ble svært mye mindre populær.
Sanader på besøk hos PresidentGeorge W. Bush 17. oktober 2006
Sanaders regjering har utvidet og forsterket relasjonene medUSA, et forhold som ble forstyrret under den tidligere statsministeren Račan på grunn av amerikanske krav om at amerikanske soldater ikke skulle kunne utleveres tilDen internasjonale domstolen hvis de ble siktet. Under Sananders regjering krevde ikke USA slike avtaler fra Kroatia. Den amerikanske politikerenHenry Hyde har sagt at den kroatiske drømmen om å bli med iNATO ogEU vil skje, og at USA støtter Kroatia fullstendig i deres søknader. I oktober 2006 sa President Bush at Kroatia vil bli NATO-medlem, og at det vil skje i løpet av 2008. USA anser Kroatia som den eneste stabile partnere fra det tidligereJugoslavia og partner iKrigen mot terrorisme[12]
Like før han ble gjenvalgt, sørget en fiskeristrid medEU å forsure forholdet, da konflikt rundt en kroatisk vernesone i Adriaterhavet gjorde at bl.a en italiensk fiskebåt ble oppbrakt av kroatisk marine. EU hevdet at Kroatia hadde innført vernesonen uten avtale med EU, mens Kroatias regjering mener at sonen var til vern mot overfiske.[13]
HDZ ble det største partiet ved parlamentsvalget i november 2007, og i januar2008 gjenvalgte det kroatiske parlamentet Sanander som statsminister.[11] Sanander lovte i sin tale til parlamentet at hans regjering vill «øke farten i forhandlingene med EU, ved å raskt møte alle krav og å adoptere europeisk lovgivning».[11]
Ivo Sanader kom i 2010 under mistanke for korrupsjon mens han var stedfortredende utenriksminister mot slutten av krigen 1991-1995. Hans parlamentariske immunitet ble opphevet og det ble utstedt internasjonal arrestordre.[14] Senere ble han arrestert i Østerrike, for så i juli 2011 å bli utlevert til Kroatia.[15]
Den 20. november 2012 ble han dømt til ti års fengsel av en domstol i Zagreb og i tillegg til å betale til den kroatiske stat 3,6 millioner Kuna som på domstidspunktet tilsvarte ca. 480 000 euro..[7]