Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Island

Koordinater:64°N18°V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Island
Ísland

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Island

InnbyggernavnIslending, islandsk
Grunnlagt17. juni 1944
Oppkalt etteris
HovedstadReykjavík
TidssoneUTC+0
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 107
103 000km²
3,1 %
Vannfylt arealandel2,7 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 178
387 000(2024)
Bef.tetthet3,76innb./km²
HDI0,959(2021)
StyreformDemokratiskrepublikk
PresidentHalla Tómasdóttir
StatsministerKristrún Frostadóttir
Offisielt språkIslandsk
Uavhengighet fraDanmark
17. juni1944
ValutaIslandsk krone(ISK)
Nasjonaldag17. juni
NasjonalsangLofsöngur
ISO 3166-kodeIS
Toppnivådomene.is
Landskode for telefon+354
Landskode for mobilnett274

Island er enøystat iNorden. Island ligger iNord-AtlanterenDen midtatlantiske ryggen, like syd forpolarsirkelen. Landet har rundt 387 000 innbyggere per 2024, og et areal på 103 000 km². Øyas hovedstad og største by erReykjavík, som med forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av øyas befolkning. Innlandet er preget av lavaørkener, fjell og vulkaner, og er ubebodd. Island er ei vulkansk øy som, i tillegg til å ligge i skjæringspunktet mellom de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene også ligger over etvarmepunkt. Øya er med dette vulkansk og geologisk aktiv. Geologisk sett ligger Island både iEurasia ogNord-Amerika.

IfølgeLandnámabók var nordmenn de første bosetterne på øya i år 874 e.kr., daIngolf Arnarsson slo seg ned der. Fra 1262 til 1918 var Island en del av det norske, og sist det danske monarkiet. Island ble uavhengig fra Danmark underandre verdenskrig, og republikken Island ble etablert den17. juni1944.

I dag er Island etdemokratisk land med en frimarkedsøkonomi. I de siste årene har Island blitt rangert blant de rikeste, og mest utviklede nasjoner i verden. Utviklingen stagnerte noe som et resultat av finanskrisen i2008, som førte til at tre av landets største banker kollapset. Island er også et svært fredelig land, og har ligget på toppen av tabellen fraGlobal Peace Index siden 2008.[1]

Naturgeografi

[rediger |rediger kilde]
Figur 1. Den midt-atlantiske ryggen går gjennom Island
Satellittbilde av Island, september 2002

Utdypende artikkel:Islands geografi

Island er verdens attende største øy og den nest største iEuropa (etterStorbritannia). Island ligger like sør forpolarsirkelen, om lag 1000 km vest forNorge. Inntil for få år siden gikk polarsirkelen gjennom øya Grimsey, 40 km nord for Island, men ettersom Polarsirkelen flytter seg 15 meter i året så er det ingen del av Island for tiden som ligger nord for Polarsirkelen.[trenger referanse] Øya ligger påDen midtatlantiske ryggen hvor de eurasiske og nordamerikanskekontinentalplatene glir fra hverandre. Øya ligger også over etvarmepunkt. Disse forholdene gjør området geologisk svært ustabilt med hyppigejordskjelv ogvulkanutbrudd. Figur 1 viser hvor Den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men dengeologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming,kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavík har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak.

Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret avfjorder og innlandet som for en stor del består avfjellområder, lavaørkener ogisbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundtReykjavík sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler.

Rundt elleve prosent av Island er dekket av over 400 breer, men det forsvinner anslagsvis elleve milliarder tonn is hvert år. Det er fryktet at de siste vil være borte innen år 2200.[2]

IsbreenVatnajökull er den nest største isbreen i Europa, etterAustfonnaSvalbard. Den dekker 8 100 km² av den 103 000 km² store øya. Langjökull er Islands nest største isbre, med betydelig mindre areal enn Vatnajökull.

Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varmeGolfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11 ℃ ijuli og −1 ℃ ijanuar. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavík har om lag samme årsnedbør somOslo, men like mange dager med regn somBergen.

Demografi

[rediger |rediger kilde]
Islands befolkning fordelt på statsborgerskap
(1. januar 2017)[3]
Island308 07491,05%
Polen13 7954,08%
Litauen2 3060,68%
Tyskland1 0770,32%
Danmark8800,26%
Latvia8800,26%
Storbritannia8290,25%
Portugal8240,24%
USA6360,19%
Spania6300,19%
Romania6190,18%
Filippinene5750,17%
Thailand5090,15%
Frankrike4650,14%
Slovakia3380,10%
Tsjekkia3310.10%
Sverige3280,10%
Ungarn3160,09%
Italia3040,09%
Vietnam2820,08%
Norge2760,08%
andre4 0751,20%
Totalt338 349100%
Totalt (uten islendinger)30 2758,95%
Befolkningsutviklingen i 874–2020
ÅrFolkemengde
874
  
436 - %
930
  
35 000 7 927,5%
1100
  
60 00071,4%
1400
  
80 00033,3%
1495
  
40 000−50,0%
1703
  
50 35825,9%
1750
  
48 241−4,2%
1800
  
46 176−4,3%
1850
  
59 58629,0%
1860
  
67 75413,7%
1870
  
69 4632,5%
1880
  
71 9813,6%
1890
  
70 581−1,9%
1900
  
77 96710,5%
1910
  
84 5288,4%
1920
  
92 8559,9%
1930
  
106 36014,5%
1940
  
120 26413,1%
1950
  
141 04217,3%
1960
  
173 85523,3%
1970
  
204 04217,4%
1980
  
226 94811,2%
1990
  
253 78511,8%
2000
  
279 04910,0%
2010
  
317 63013,8%
2020
  
364 13414,6%
Kilder:[4]

Urbanisering

[rediger |rediger kilde]

Höfuðborgarsvæðið («Hovedstadsregionen») er et større urbanisert område rundt hovedstaden, og denne har tilsammen en befolkning på rundt 217 000, noe som utgjør rundt 65 % av landets totale befolkning.

Regionen består av forutenReykjavík, også av byeneKópavogur,Hafnarfjörður,Garðabær,Mosfellsbær,Seltjarnarnes, ogKjósarhreppur.

Islands befolkning blir stadig merurbanisert. Av befolkningen på 338 349, bor 267 259 (ca. 80 %) i de ti størstetettstedene:[5]

  1. Reykjavík (123 246)
  2. Kópavogur (35 246)
  3. Hafnarfjörður (28 703)
  4. Akureyri (18 488)
  5. Reykjanesbær (16 350)
  6. Garðabær (15 230)
  7. Mosfellsbær (9 783)
  8. Árborg (8 471)
  9. Akranes (7 051)
  10. Fjarðabyggð (4 691)

Helse

[rediger |rediger kilde]

Forventet levealder er 82,9 år for kvinner og 79,4 år for menn.[6]

Religion

[rediger |rediger kilde]
Kirken iHellnar medSnæfellsjökull i bakgrunnen

Den islandske konstitusjonen garanterer religionsfrihet, mens den islandske protestantisk kirken er enstatskirke. Det islandske folkeregisteret registrerte i 2023 hvilken religiøs tilknytning befolkningen hadde:[7]

De resterende 5,12 % omfatter blant annet 20 til 25 andre kristne forsamlinger og andre ikke-kristne religiøse forsamlinger.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Islands historie

  • Landnåmstiden874: kolonisering fra Skandinavia og De britiske øyer. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter atHarald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene.
  • Fristaten930:Alltinget opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned.
  • Norsk styre – i1262 aksepterer de islandske bøndene den norskekongen som overherre og gir kongenskatterett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer viasysselmann.
  • Dansk styre – i1397 går Norge inn iKalmarunionen, og «firehundreårsnatten» starter. Island følger med tross sterk motstand.Pest,vulkanutbrudd,jordskjelv ogden lille istid rammer Island. All makt flyttes tilKøbenhavn og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tarhanseatene over handel og fiskerier.
  • Enevoldsstyre1662: kongen av Danmark strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover1800-tallet.Koppeepidemi og vulkanutbrudd fremmer en plan i København om å oppgi Island og flytte hele befolkningen tilheieneJylland (i1786 var det fremdeles bare 300 innbyggere i Reykjavik), men dette blir ikke noe av.[8]
  • Selvstendighet – i1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk.
  • Republikk – da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene1940 erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk.
  • Etterkrigstiden – Island går inn iNATO i1949 og amerikanerne bygger utKeflavikbasen. I1951 fårUSA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på Islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» motEngland i1970-årene.

Politikk og administrasjon

[rediger |rediger kilde]

Politisk system

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Islands politiske system

Islands valgkretser

Det islandskeparlamentet,Alltinget, har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne stemmer påparti (som iNorge). Etter valget kommer partilederne sammen for å utpekestatsminister som skal lederegjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kanpresidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd.

Landet ble hardt rammet avfinanskrisen i 2008 og 2009. Etter sterkt folkelig press varslet statsministerGeir H. Haarde (Selvstendighetspartiet) i januar at det vil bli avholdt nyvalg våren 2009, to år før planen. Han varslet like etter regjeringens avgang. Regjeringen var et samarbeid mellom de to største partiene etter 2007-valget,Selvstendighetspartiet ogSosialdemokratene.

Sosialdemokratene og devenstregrønne etablerte etter initiativ fra presidenten en midlertidig overgangsregjering som skulle sitte fram til valget med en lovnad om støtte fraSenterpartiet.

Finanskrisen og Islands forhold tilEU pregetAlltingsvalget der de to venstrepartiene gikk sterkt fram på bekostning av det konservativeSelvstendighetspartiet som har regjert alene og i ulike koalisjoner sammenhengende de siste 18 årene. De to venstrepartiene fikk sammen flertall ved valget og fortsatte samarbeidet med sosialdemokratenJohanna Sigurdardottir som statsminister. De to partiene var uenige i EU-spørsmålet. Sosialdemokratene gikk til valg på islandsk EU-medlemskap og innføring aveuro, mens de venstregrønne var motstandere av medlemskap. Det var klart at sosialdemokratene ville innlede forhandlinger med sikte på et medlemskap.[trenger referanse]

Forhandlinger om EU-medlemskap

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Islands forhandlinger om EU-medlemskap

Den16. juli2009 stemte Alltinget for en søknad om EU-medlemskap med 33 mot 28 stemmer.[9] Island leverte sin søknad om medlemskap i EU den23. juli2009,[10] og den24. februar2010 vedtokEuropakommisjonen å innlede medlemskapsforhandlinger med Island.[11] Den17. juni2010 ble Island tildelt status som søkerland på EUs toppmøte.[12] I 2014 trakk Island søknaden om medlemskap.[13]

Forsvars- og utenrikspolitikk

[rediger |rediger kilde]

Island er medlem avNATO, men er det eneste medlemslandet uten eget forsvar[14], - og har derfor heller ingen egne kampfly. Andre NATO-land bidrar derfor med patruljering og forsvar av islandsk luftrom, et såkalt «air policing»-oppdrag. Oppdraget går på rundgang og varer i tre uker for hvert patruljeringsbidrag.[15]

Tidligere varUSAs militærbase påKeflavík et politisk stridstema, men denne basen ble nedlagt den30. september2006.

Administrativ inndeling

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Islands kommuner

Regioner, fylker og kommuner

[rediger |rediger kilde]

Island er delt inn i åtte regioner:Höfuðborgarsvæðið,Reykjanes,Vesturland,Vestfirðir,Norðurland vestra,Norðurland eystra,Austurland ogSuðurland.

Regionene er igjen er delt opp i 23fylker og 79kommuner.

Byer

[rediger |rediger kilde]

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]
Akureyri er den største byen utenfor Reykjavík-regionen. De fleste tettstedene utenfor denne regionen er basert påfiskeri- og havbruksnæringen som står for 40 % av Islands eksport
Fiskebåter i havn i Reykjavík. Fiske er helt sentral i islandsk økonomi, og fisk er landets største eksportartikkel.

Naturressurser

[rediger |rediger kilde]
Håkjerring til tørk, en del av islandsk matkultur

Island har en liten og åpen økonomi. Islandsk økonomi har i de siste årene[når?] blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90 % av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40 % av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. 180 000 yrkesaktive personer jobber ca. 7 200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svingninger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlag for satsing påaluminiums- ogferrosilisiumsverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling,bioteknologi og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge.

Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste råderetten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island. Ved siden av fisk er det fårekjøtt som preger «det islandske kjøkken».

Utvikling

[rediger |rediger kilde]

1990-årene

[rediger |rediger kilde]

Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-årene. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999[16], noe som gir en årlig prisvekst på 2,7 %. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 1990-årene, med en nedgang på over 3 % i 1992, men også flere år med vekst på 5-6 %. I perioden 1996–2000 hadde Island en vekst på over 4 % hvert år.[17]

Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 1990-årene.Islands sentralbank devaluerte den islandske kronen med 6 % i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i19981999.[18]

2000-årene

[rediger |rediger kilde]

I 2000-årene hadde den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen hadde fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 bidro til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarte over 30 % av Islands BNP i 2003.

Imidlertid fikk Island store problemer i 2007–2008, blant annet på grunn av en overoppheting i økonomien ogsubprime-lånekrisen. Finanssektoren hadde blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90 % av den islandske børsen i starten av 2008,[19] og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP.[20] Dette gjorde at finansnæringen påvirket økonomien i stor grad.

I et foredrag forKredittilsynet i april 2008 pekte sentralbanksjefIngimundur Fridriksson på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien[21]:

  • Byggingen av energi- og aluminiumverket fra 2003
  • Liberaliseringen av finansnæringen, der private banker nå kunne låne ut penger til private mot kausjon, som gjorde at låneopptaket, og dermed det private forbruket økte.
  • Reduksjonen av direkte og indirekte skatter, som sammen med en økning i folks inntekter, ga en rask økning av disponibel inntekt

Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9 % i 2006, 5,9 % i 2007 og lå over 6 % det meste av 2008. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1 %.[22] Dette oversteg inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5 %. Sentralbankens utlånsrente hadde da steget gradvis fra 2004, og hadde fra april til januar 2009 derfor ligget på rundt 15 %.[23] Dette var det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989.

I begynnelsen av oktober 2008 tok det islandske kredittilsynet over to islandske banker;Glitnir ogLandsbanki, og pålaKaupthing – som var den største banken på Island – å ta opp statlige lån. Formålet med de islandske myndighetenes inngripen overfor bankene var å forebygge at bankene gikk konkurs.[24]

Problemene gikk også ut over verdien av den islandske kronen; målt mot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006. I oktober 2008 falt verdien ytterligere, fra 5,27 norske kroner 1. oktober til 2,76 norske kroner 13. oktober[25], hvorpå handelen med islandske kroner ble stanset hos norske banker.[26] Den 10. desember 2008 ble den islandske kronen også suspendert fraNorges Banks noteringer. Denne suspensjonen skulle opphøre så snartDen europeiske sentralbanken gjenopptok handelen med islandske kroner.[27] Siste registrerte kurs (2008) var 3,16 mot norske kroner.

Økonomiske nøkkeltallVerdi% av BNPÅr, kilde
BNP (Verdensbanken)19,5 mrd US$[28]2007,Verdensbanken
BNP (vekst 2006)4,4 %2008,Statistics Iceland[29]
BNP (vekst 2007)3,8 %2008,Statistics Iceland
Konsumpriser 20075,9 %2007,Seðlabanki Íslands
Konsumpriser 200818,1 %Des. 2008,Seðlabanki Íslands
Konsumpriser 200912,2 %Juni 2009,Seðlabanki Íslands
Handelsbalanse-2,03 mrd US$2005,UNDP Database
Betalingsbalanse-2,63 mrd US$2005,UNDP Database
Utviklingshjelp-0,00 mrd US$2005,UNDP Database
BNP per innb64.981 US$2007,Statistics Iceland

Den høyeste konstruksjonen i Vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høyelangbølgeradiomasten på Gufuskálar nærHellissandur.

Arbeidsliv

[rediger |rediger kilde]
  • Arbeidstid: 1 800 timer per år
  • Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år

Boligkostnader

[rediger |rediger kilde]
  • Husleie: ca. 20 % av inntekten

Transport

[rediger |rediger kilde]
Ringveien på Island med noen byer og tettsteder den går igjennom: (1)Reykjavík; (2)Borgarnes; (3)Blönduós; (4)Akureyri; (5)Egilsstaðir; (6)Höfn; (7)Selfoss

Veinett

[rediger |rediger kilde]

Island har en høy biltetthet per innbygger, med en bil per 1,3 innbygger, noe som gjør bil til den viktigste kommunikasjonsformen.[30] Island har 13 034km med offentlig vei, hvor 4 617 km er med fast veidekke/asfaltert, og 8 338 har løst dekke. Veier uten fast dekke er hovedsakelig i avsidesliggende områder.

Ringveien på Island ble ferdigstilt i 1974, og er Islands viktigste kommunikasjonskanal landet igjennom. Den er 1 337 km lang og nesten hele strekningen har veien to filer – én fil i hver retning, bortsett fra der den passerer gjennom større tettsteder og byer hvor den i noen tilfeller har flere filer i hver retning. I tillegg er veien utvidet iHvalfjordtunnelen. De fleste broene har en fil og er laget av tre eller stål eller en kombinasjon. Veien er i hovedsakasfaltert, men det finnes fremdeles enkelte strekninger i den østre delen av landet der de fremdeles holder standard fra1940-årene med kjøreunderlag avgrus.

Fly

[rediger |rediger kilde]
Keflavík internasjonale lufthavn står for den største delen av ankomst og avreise til Island

Islands viktigste internasjonale lufthavn erKeflavík internasjonale lufthavn. I tillegg er det innenlandsruter, samt ruter tilGrønland ogFærøyene fraReykjavík lufthavn nær bykjernen.Egilsstaðir lufthavn er reserveflyplass for Keflavík internasjonale lufthavn og denne har ruter tilKøbenhavn ogAkureyri, i tillegg til hovedstadsflyplassen.

Det er tilsammen 103 registrerte lufthavner og landingsstriper på Island, mange av dem uten fast dekke.

Offentlig transport

[rediger |rediger kilde]

Island har ingenjernbane, men det har vært foreslått å knytte Keflavík internasjonale lufthavn til Reykjavík medbybane, samt at denne fikk et utbygget nettverk innen hele Reykjavík-området.[31] I dag dekkes dette området av et nettverk av busser, samt drosjer.

Turisme

[rediger |rediger kilde]

Ogsåturismen har vokst på 2000-tallet, men det tok 50 år, fra 1950 til år 2000, før antallet utenlandske besøkere per år overskred antallet innbyggere på øya.[32] Med framveksten av lavprisfly økte antallet turister kraftig. Fra 2010 økte antallet turister med 25 prosent hvert år. Rekordåret 2018 kom det 2,3 millioner turister til Island. Samme år sto turismen for 8,4 prosent av bnp og passerte fisket som den viktigste næringen, ifølge OECD.[33]2019 gikk imidlertid flyselskapet Wow konkurs og året etter rammet koronapandemien Island. Antallet turister 2020 ble 478 000, og i 2021 kom det 687 000. ISB Research regner med 1,5 millioner turister i 2022.[34]

Utdannelse

[rediger |rediger kilde]
Den videregående skolen i Reykjavík (Menntaskólinn í Reykjavík) fra 1846 ligger i sentrum av Reykjavík og er Islands eldstegymnasium. Den var på denne tiden landets største bygning

Det islandskeUtdannings-, forsknings- og kulturdepartementet er ansvarlig for utviklingen og utdannelsessystemet på Island. Men førskoler og grunnskolene administreres på kommunenivå.

Førskolene (leikskóli) er for barn opp til seks år, og er ikke obligatorisk. Den obligatoriske skolegangen begynner med grunnskolen (grunnskóli), som består av to nivåer, barneskole og ungdomsskole, ofte innenfor den samme skoleinstitusjonen og skolebygning. Det er obligatorisk skolegang opp til 16 år. Skoleåret er ni måneder, med minimum 180 skoledager, mot tidligere 170 dager.

PISA-programmet, under ledelse avOECD, rangerer den islandske grunnskolen på godt over OECD-gjennomsnittet, og bedre enn Norge.[35]

Den videregående utdannelsen (framhaldsskóli) etterfølger ungdomsskolen. Disse skolene er ikke obligatoriske, men alle som har fullført grunnskole og ungdomsskole har en lovfestet rett til denne.

Det høyeste utdannelsesnivået er innenforHáskóli Íslands (Universitetet på Island) som holder til sentralt i Reykjavík. Andre utdannelsesinstitusjoner på universitets- og høyskolenivå er i Reykjavík, Akureyri og Bifröst.

Kultur

[rediger |rediger kilde]

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
Et utdrag fraNjåls saga iMöðruvallabók (AM 132 fol.13r) fra rundt 1350

De meste kjente islandske bidragene til den klassiske litteraturen erislendingesagaene fra tiden da øya ble befolket. Den mest kjente av disse erNjåls saga, enepisk beskrivelse av enblodhevn, samtGrønlendingenes saga ogEirik Raudes saga som omhandler oppdagelsen og bosetningene påGrønland ogVinland (dagensNewfoundland og Labrador). Andre kjente og populære islandske sagaer er blant annetEgils saga,Laksdøla saga,Grettes saga,Gisle Surssons saga ogGunnlaug Ormstunges saga.

1500-tallet ble det publisert en bibeloversettelse. Andre viktige utgivelser fram til 1800-tallet var religiøs diktning, særlig kjent erPassiusálmar avHallgrímur Pétursson ogRímur, rytmiske, episke dikt fra 1300-tallet som særlig ble populære utover på 1800-tallet da utviklingen av nye litterære former ble fremskyndet av den innflytelsesrikenasjonalromantiske forfatterenJónas Hallgrímsson. I nyere tid har Island produsert en rekke internasjonal anerkjente forfattere, somGunnar Gunnarsson og vinneren avNobelprisen i litteratur i 1955,Halldór Laxness.

Kunst

[rediger |rediger kilde]
Denne seksjonen er enspire. Du kanbidra med å utvide den.

Musikk

[rediger |rediger kilde]

Island har et rikt musikkliv, og de senere årene[når?] har flere islandske artister og band fått internasjonal anerkjennelse. Før 1980-årene var islandsk musikk lite kjent utenfor landets grenser. Dette endret seg da jazzfunk/fusion-bandetMezzoforte slo igjennom internasjonalt med hiten "Garden Party" i 1983. Bandets suksess la grunnlag for en ekstensiv turnévirksomhet i Europa og Japan, og åpnet dører for andre islandske artister somThe Sugarcubes,Björk, GusGus ogSigur Rós.

Kjente komponistnavn i musikkverdenen i dag[når?] er blant annetHildur Guðnadóttir som har fått mange priser for musikken skrevet til storfilmenJoker og mineserienChernobil. En annen klassisk komponist erAnna Thorvallsdottir som har blitt tildelt Lincoln Center Award for Emerging Artists 2018 og New York Philharmonic Kravis Emerging Composer Award 2015.

Víkingur Ólafsson er i dag[når?] Islands mest kjente klassiske pianist. Han er prisbelønt for sitt klaverspill og var blant annet solist under åpningen avHarpa konserthus. Han har gjort flere kritikerroste innspillinger blant annet forDeutsche Grammophon.

Arkitektur

[rediger |rediger kilde]

Det nest eldste huset på Island som fortsatt står erViðeyjarkirkja tegnet av den danske arkitektenGeorg David Anthon.

Idrett/sport

[rediger |rediger kilde]
Eiður Guðjohnsen er en av Islands mest kjente fotballspillere

Sport har vært en viktig del av islandsk kultur. Den tradisjonelle idrettsgrenen erGlíma, som er en form forbryting som skal stamme framiddelalderen.

Populære idrettsgrener i dag erfotball,friidrett,håndball ogbasketball.

Islands herrelandslag i håndball er blant de beste i verden, og vant sølv undersommer-OL i 2008 iBeijing, og bronse underhåndball-EM i 2010 iØsterrike.

Innen fotball harKR (Knattspyrnufélag Reykjavíkur) vunnet den nasjonale fotballigaenÚrvalsdeild flest ganger, til sammen 27 mesterskap.

Innentroppsturn har Islands jentelag vært en ledende nasjon, med blant annet europamesterskap i 2010.

Island har gode naturgitte forhold for en rekke vinteridretter, hvor særligfjellklatring og fjellturer er populært blant befolkningen.

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]
Type nummerering


Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Overall GPI score» (på engelsk). Institute for Economics and Peace. 26. februar 2021. Besøkt 26. februar 2021. 
  2. ^AFP (19. august 2019).«Iceland holds funeral for first glacier lost to climate change» (på engelsk).The Guardian.Arkivert fra originalen 25. august 2019. Besøkt 26. august 2019. 
  3. ^«Befolkning fordelt på statsborgerskap 1998-2017». www.statice.is. 
  4. ^«Population - key figures 1703-2023».PxWeb. 
  5. ^Pr 1. januar 2017
  6. ^Statistics Iceland -Mortality and life expectancy 2007
  7. ^«Populations by religious and life stance organizations 1998-2023». Besøkt 7. oktober 2023. 
  8. ^Jens Riise Kristensen:Barbariet tur retur (s. 13), forlaget Ørby, 2003,ISBN 87-89797-17-5
  9. ^Alltinget sier ja til islandsk EU-søknad, NTB, 16. juli 2009
  10. ^VG: Island leverte EU-søknad, NTB, 23. juli 2009
  11. ^NTB-Trygve Mellvang-Berg: Håper EU-forhandlinger med Island vil oppmuntre Norge, Varden, 24. februar 2010Arkivert 26. oktober 2011 hosWayback Machine.
  12. ^U summit approves membership talks for Iceland; World News, 17 juni 2010.
  13. ^Island trekker søknaden om EU-medlemskap aftenposten.no (6. mars 2015)
  14. ^«Eksperter: Putin tvinger Europa til dette».TV2.no. 27.07.2024. 
  15. ^Sigurd Nordmo (04.04.2024).«Sverige ble omsider Nato-medlem – kan fortsatt ikke fly under Natos ledelse».ABC Nyheter. 
  16. ^«Changes in the consumer price index from 1988». Statistics Island. Besøkt 16.05.2008. 
  17. ^«Gross Domestic Product 2003–provisional data». Statistics Island. Besøkt 16.05.2008.  (PDF)
  18. ^«Iceland Devaluation». NY Times. 04.01.1989. Besøkt 16.05.2008. 
  19. ^Even Landre (30.01.2008).«Frykter kollaps på Island». NA24. Besøkt 17.05.2008. [død lenke]
  20. ^«Nordisk finansnæring i en globalisert økonomi». Polyteknisk Forening. 09.04.2008. Besøkt 17.05.2008. [død lenke]
  21. ^«The Icelandic Economy and Financial System in April 2008». Sedlabanki.is. 28.04.2008. Besøkt 17.05.2008. 
  22. ^Den islandske sentralbanken -Inflation target
  23. ^Den islandske sentralbanken -Interest rates
  24. ^Revfem, Jan (7. oktober 2008).«Tar over Landsbanki».www.estatenyheter.no. Besøkt 6. juni 2023. «Det islandske kredittilsynet tar over Landsbanki for å sikre bankens fortsatte eksistens. (---) Landsbanki er Islands nest største bank. I forrige uke tok regjeringen over Glitnir, som er øystatens tredje største bank, mens den største banken, Kaupthing, er påtvunget statlige lån.» 
  25. ^Norges Bank – valutakurserArkivert 13. oktober 2008 hosWayback Machine. Hentet 14.10.2008
  26. ^DN.no –Bannlyser islandske kroner Besøkt 14.10.2008
  27. ^Norges Bank –Islandske kronerArkivert 25. januar 2009 hosWayback Machine.
  28. ^Verdensbanken -Gross domestic product 2007
  29. ^Den islandske sentralbanken -Economy of Iceland 2008
  30. ^Innbyggere pr bil i 2009 Statistics Iceland besøkt 3. september 2011
  31. ^«Iceland Review—MPs Propose Trains in Iceland»Arkivert 16. desember 2010 hosWayback Machine., besøkt 3. september 2011
  32. ^blindahl.«Island börjar längta tillbaka till "överturismen" — Arbeidsliv i Norden» (på norsk). Besøkt 19. april 2022. 
  33. ^http://httpsArkivert 11. juli 2013 hosWayback Machine.://doi.org/10.1787/tour-2018-en
  34. ^«Tourist numbers on the rise again».www.islandsbanki.is (på engelsk). Besøkt 19. april 2022. 
  35. ^«Range of rank on the PISA 2006 science scale» OECD.org, besøkt 3. september 2011

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]


Tidligere norske kolonier
Medlemmer
Danmarks flagg Danmark ·Finlands flagg Finland ·Islands flagg Island ·Norges flagg Norge ·Sveriges flagg Sverige
Avhengige områder
Medlemmer
Danmarks flagg Danmark ·Estlands flagg Estland ·Finlands flagg Finland ·Tysklands flagg Tyskland ·Islands flagg Island ·Latvias flagg Latvia ·Litauens flagg Litauen ·Norges flagg Norge ·Polens flagg Polen ·Russlands flagg Russland ·Sveriges flagg Sverige ·EUs flaggEuropakommisjonen
Institusjoner
Europarådets medlemmer (Gul: Opprinnelige medlemmer; Blå: Senere tiltrådte medlemmer)
Medlemmer
Nåværende
Observatører
Tidligere
EFTA-medlemmer
EU-medlemmer
  1. Alle medlemmer avEU er også medlem i WTO:Belgia ·Bulgaria ·Danmark ·Estland ·Finland ·Frankrike ·Hellas ·Irland ·Italia ·Kroatia ·Kypros ·Latvia ·Litauen ·Luxembourg ·Malta ·Nederland ·Polen ·Portugal ·Romania ·Slovakia ·Slovenia ·Spania ·Sverige ·Storbritannia ·Tsjekkia ·Tyskland ·Ungarn ·Østerrike
  2. Spesielle administrative regioner iFolkerepublikken Kina.
EU
Struktur
NATO flagg
Personer
Medlemmer
Annet
Stater og selvstyrte områder iEuropa
Stater
Europa
Selvstyrte områder
Delvis anerkjent

Portal:Island

Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Island&oldid=24949624»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp