Denislamske kalenderen kalthijra er basert påmånens kretsløp[1] og har 354 døgn fordelt på 12 måneder. Det vil si at det muslimske året hvert år forskyves om lag 11 dager i forhold til den sivile kalenderen[1] som følger til jordens kretsløp (365,24221065 døgn (epokeJ2000.0)).
Grunnen til atmuslimene fortsatt bruker en månebasertkalender er at tilpasning fra måne- til solår ifølgeKoranen (9:37) er hedensk. I noen muslimske land brukesden gregorianske kalenderen parallelt med den muslimske for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. Uansett hvilket land muslimene bor i, er kalenderen viktig fordi den styrer det religiøse året.
Dag én i den muslimske tidsregningen er16. juli622 da profetenMuhammed flyktet fraMekka tilMedina. Det arabiske ordet for flukt erhijra. Den muslimske kalenderen kalles derfor ogsåhijrakalenderen. Nyttårsdagen faller på den første dagen i månedenMuharram, fredag er helligdag og helga faller på torsdag og fredag.
I Vesten betegnes datoer i den islamske kalender vanligvis med forkortelsenAH (latinsk:Anno Hegirae, «i året for hijra»)
Muharram ul Haram (oftest forkortet til Muharram) – ordet er avledet av ‘haram’ som betyr forbudt, antagelig fordi krigføring/kamper var forbudt i denne måneden. En av den islamske kalenderens fire hellige måneder.
Safar – betyr dentomme måneden.
Rabîa I
Rabîa II ellerRabi'-ul-Akhir – betyrsiste vårmåned.
Jumâda I – betyrde tørre månedene, gjelder I og II
Jumâda II
Rajab – betyrden ærede måned, troende muslimer faster på den første fredagen i denne måneden.
Shaabân – betyradskillelsens måned.
Ramadan – muslimenes fastemåned og den helligste i den islamske kalenderen. Ordet ramadan fra ordet ramd som betyrå brenne, det vil si at fasten vil brenne vekk alle synder.
Shawwâl – betyrhale. Starter medId al-fitr, helligdagen som markerer slutten på ramadan (fastemåneden), men det skal også fastes seks dager i denne måneden.
Dhû l-Qa'da ellerThw al-Qa'da – betyrfredsslutningenes mester, antagelig fordi de hedenske araberne ikke kriget i denne måneden.
Dhû l-Hijja – betyrpilegrimenes herre. Dette er en hellig måned hvor muslimskepilegrimmer samles iMekka for å besøkeKabaen. Selve seremonien starter den åttende dagen i måneden og varer til den tiende hvor ofringsseremonienId al-adha holdes.
Den islamske uken er i likhet med middelalderens kristne uke utledet fra jødedommen som brukte nummererte ukedager og startet uken på vår lørdag. Islamske og jødiske dager begynner ved solnedgang. Fredag er samlingsdagen da muslimene samles til bønn ved middagstider og lørdag er sabbat.
