Irsk mytologi viser til førkristne religiøse forestillinger påIrland som ikke overlevde konverteringen tilkristendommen. Mange av disse forestillingene er dog bevart, beskåret fra sin opprinnelige religiøse mening, imiddelalderensirske litteratur som representerer det mest omfattende og best bevarte av samtligeKeltiske språkspråklige grupper. Selv om mange av manuskriptene har gått tapt, og mye materiale aldri ble nedskrevet, er det likevel mer enn nok til å identifisere bestemte, tidvis overlappene sykluser:Den mytologiske syklus,Ulster-syklusen,Fianna-syklusen ogDen historiske syklus. Det er også et antall av nedskrevnefolkeminner som ikke inngår noen av syklusene. I tillegg er det også et antall nedskrevne folkeminner som ikke er strengt tattmytologiske som likevel har figurer fra en eller flere av disse fire syklusene.
Det er tre manuskripter som hovedkilder for irsk mytologi:Lebor na hUidre (i dag bevart i biblioteket tilDet kongelige irske akademi) som er datert fra slutten av1000-tallet og begynnelsen av1100-tallet;Leinsterboken (som er i biblioteket tilTrinity College iDublin) fra tidlig på 1100-tallet; ogRawlinsonmanuskriptet B 502 (som er huset i biblioteketBodleian Library vedUniversity of Oxford). Til tross for dateringen av disse kildene er det meste av materialet som de inneholder fra før de ble skrevet ned. Den tidligste prosateksten kan bli datert på lingvistiske bevis til700-tallet, og en del av poesien kan være så gammel som fra500-tallet.
Andre viktige kilder omfatter en gruppe av fire manuskripter som har sin opprinnelse i vestlige Irland fra slutten av1300-tallet eller til nød begynnelsen av1400-tallet:Lecans gule bok (Yellow Book of Lecan);Lecans store bok (Great Book of Lecan);Hy Manys bok (Book of Hy Many[1]; ogBallymotes bok (Book of Ballymote). Den første av disse inneholder deler av den tidligste kjente versjonen avTáin Bó Cúailnge (Krøttertyveriet til Cooley) og er i dag huset hos Trinity College. De tre andre er i Det kongelige irske akademi. Andre manuskripter fra 1400-tallet, somFermoys bok (Book of Fermoy) inneholder også interessant materiale, det samme har også seneresynkretiske verker somGeoffrey KeatingsForas Feasa ar Éirinn (Irlands historie) fra ca. 1640, særlig ettersom disse senere kompileringene og forfatterne hadde tilgang til manuskriptkilder som siden har forsvunnet.
Når disse kildene benytter er det, som alltid, viktig å være kritisk til påvirkningen av de omstendigheter som de ble produsert. De fleste manuskripter ble skapt av kristne munker som kan ha vært slitt mellom deres ønske om å nedtegne deres innfødte kultur og deres religiøse fiendtlighet mothedenske trosforestillinger slik at en del av gudene ble preget aveuhemerisme (forklart menneskelig og ikke som guddommelige vesener). Flere av de senere kildene kan også ha vært en del av en propaganda i den hensikt å skape en fortid og en historie for den irske befolkning som kunne tåle sammenligning med deres britiske angripere som hadde mytologiske opprinnelse fra grunnleggerne av Roma slikGeoffrey av Monmouth og andre formulerte det. Det var også en tendens til omarbeide irske slektslister slik at den kunne tilpasses det kjente skjema avgresk ellerbibelskgenealogi.
Det har blitt stilt spørsmål ved om middelalderens irske litteratur virkelig bevarte ekte oldtidstradisjoner i en form som var bortimot uendret gjennom århundrene i form av muntlig tradisjon og videreføring tilbake til en fjern keltisk og kontinental fortid.Kenneth Jackson har på berømt vis beskrevetUlster-syklusen som et «vindu til jernalderen», og Garret Olmsted har forsøkt å trekke paralleller mellomTáin Bó Cuailnge,Ulster-syklusensepikk ogikonografien tilGundestrupkjelen. Denne«naivistiske» posisjonen har imidlertid blitt utfordret av«revisjonistiske» forskere som mener at det meste som ble skapt i kristen tid er bevisste etterligninger av eposene fra klassisk litteratur som kom med latinsk lærdom. Revisjonistene ville indikere avsnitt som tilsynelatende er påvirket avIliad in Táin Bó Cuailnge, og eksistensen avTogail Troí, en irsk tilpasning avDares Phrygius'De excidio Troiae historia, funnet iLeinsterboken, og merke seg at den materielle kulturen i disse fortellingene er nærmere i tid til fortellingenes komposisjon enn til den fjerne fortid. En konsensus har oppstått som oppmuntrer til kritisk lesning av materialet.
Den mytologisk syklus består av fortellinger av tidligere guder og det irske folkets opprinnelse, og er den best bevarte av alle de fire syklusene. Den viktigste kildene erMetrical Dindshenchas ellerLore of Places (Stedenes lære), ogLebor Gabála Érenn ellerBook of Invasions (Invasjonsboken). Andre manuskripter bevart som har mytologiske fortellinger erOengus’ drøm,Étaíns friere, ogslaget ved Mag Tuired. En av de best kjente av alle irske fortellinger,Oidheadh Clainne Lir (Tragedien med barna fra Lir), er også en del av denne syklusen.
Lebor Gabála Érenn er enpseudohistorie for Irland som sporer irlendernes forgjengere tilbake tilBibelensNoah. Den forteller om en rekke invasjoner eller «erobringer» av Irland av en rekke folk, den femte av disse var folket kjent somTuatha Dé Danann («Folkene til gudinnen Danu»), som man mente hadde befolket øya førgælerne kom, ellermilesiere som de kalles her. De møtte motstand fra sine fiender,fomoriere, ledet avBalor av det onde øye. Balor ble til slutt drept avLug Lámfada (Lug med den lange arm) i det andre slaget ved Mag Tuired. Da gælerne kom til Irland trakk Tuatha Dé Danann under bakken og ned i jorda og ble dafeer som er kjent fra seneremyter oglegender.
Metrical Dindshenchas er et stortonomastisk verk fra tidlig Irland som ga navnga legender fra betydningsfulle steder i en rekke dikt. Dette omfattet en mengde av betydningsfull informasjon om figurer og fortellinger fra Den mytologiske syklus, inkludert slaget ved Tailtiu hvorTuatha Dé Danann ble beseiret av milesierne.
Det er viktig å merke seg at ved middelalderen ble Tuatha Dé Danann ikke sett på så mye som guder som de ble betraktet som denmagiske befolkningen som kunne skifte form fra en tidligeregullalder på Irland. Tekster somLebor Gabála Érenn ogCath Maige Tuireadh representerte dem som konger oghelter fra en fjern fortid, komplett med dødsfortellinger. Det er imidlertid betydelige bevis, både i tekster og fra en større keltisk sammenheng, at de var en gang betraktet som guddommer.
Selv etter at de ble avsatt som herskere av Irland har figurer somLugh,Mórrígan,Aengus ogManannan opptrådt i historier flere århundrer senere, som forråder deres udødelighet. Et dikt iLeinsterboken lister opp mange avTuatha Dé, men avslutter «Skjønt [forfatteren] enumerater (menneskeliggjør) dem, han dyrker dem ikke».Goibniu,Creidhne ogLuchta er referert til somTrí Dé Dána (håndverkets tre guder), og Dagdas navn er tolket i middelaldertekster som «den gode gud».Nuada er beslektet medbritonske gud Nodens; Lugh er en refleks av den pankeltiske guddomLugus, et navn som kan bety «Lys»; ogTuireann kan være beslektet med dengalliske Taranis;Ogma tilOgmios;Badb tilCatubodua.
Ulster-syklusen har handling fra begynnelsen av den kristne tidsalder og det mest av det som skjer er i provinseneUlster ogConnacht. Det består av en gruppe heroiske fortellinger som handler om livene tilConchobar mac Nessa, konge av Ulster, den store heltenCú Chulainn, sønn avLug, og av deres venner, elskere og fiender. Disse erUlaid, eller folket fra nordøstlige hjørne av Irland, og handlingen sentrer rundt det kongelig hoff vedEmain Macha (engelsk Navan Fort), nær dagens moderne by Armagh. Ulaid hadde nær forbindelse med den irske kolonien iSkottland, og deler av Cú Chulainns opplæring skjer hos disse.
Syklusen består av fortellinger om fødsler, tidlige liv og opplæring, frierier, slag, gjestebud og heltenes død. Den reflekterer et krigersamfunn hvor krigføring består hovedsakelig av enkeltslag og rikdom er målt i antall krøtter. Disse fortellingene er skrevet hovedsakelig i prosa. Motstykket tilUlster-syklusen erTáin Bó Cúailnge. Andre betydningsfulle fortellinger fraUlster-syklusen er «Den tragiske død til Aifes eneste sønn», «Bricrius gjestebud», og «Ødeleggelsen av Da Dergas hus». Forvisningen av sønnene tilUsnach, kanskje bedre kjent som «Deirdres tragedie», og kilden til skuespill avJohn Millington Synge,William Butler Yeats, ogVincent Woods, er også deler av denne syklus.
Denne syklusen er, i en del respekt, nærmere til den mytologiske syklus. En del av figurene fra sistnevnte opptrer også her, og samme type formskiftende magi finnes også, side og side med en mørk og grim, bortimot ufølsom realisme. Mens vi kan mistenke en del figurer, somMedb ellerCú Roí, har en gang vært guddommer, og atCú Chulainn i særdeleshet framviser en overmenneskelig djervhet, er figurene likevel dødelige og er knyttet til en bestemt tid og sted. Om den mytologiske syklus representerer en gullalder, erUlster-syklusen Irlands heroiske tidsalder.
SomUlster-syklusen erFianna-syklusen opptatt av dådene til de irske heltene. Fortellingene iFianna-syklusen' synes å være satt til200-tallet og hovedsakelig i provinseneLeinster ogMunster. De skiller sg fra andre syklus i kraft av deres forbindelse med andre irsktalende samfunn i Skottland og det er mange bevarte Fianna-tekster fra dette landet. De skiller seg også fraUlster-syklusen ved at fortellingene er fortalt hovedsakelig ivers og at i tone er de nærmere tradisjonen medromansen enn medeposet. Fortellingene handler om dådene tilFionn mac Cumhaill og hans følge av krigere,Fianna.
Den ene viktigste kilden forFianna-syklusen erAcallam na Senórach (De gamle menns samtale) som er funnet i to manuskripter fra 1400-tallet,Lismoreboken ogLaud 610, men også i et manuskript fra 1600-tallet fraKilliney i grevskapetDublin. Ut ifralingvistiske bevis er teksten datert til 1100-tallet. Den nedtegner samtalene mellomCaílte mac Rónáin ogOisín, de siste overlevende medlemmene av Fianna, ogsankt Patrick, og består av rundt 8 000 tekstlinjer. Manuskriptenes relative sene datering kan reflektere den lengre muntlige tradisjonen til Fianna-syklusen.
Fianna i fortellingen er delt inn i Clann Baiscne, ledet avFionn Mac Cumhall (ofte gjengitt som «Finn MacCool», Finn sønn av Cumhall), og Clann Morna, ledet av hans fiende,Goll mac Morna. Fionns far Cumhal blir drept av Goll i slag og gutten Fionn ble oppfostret i hemmelighet. Som ungdom mens ble han opplært i poesiens kunstart kom han til ved et uhell å brenne tommelen mens han kokte enlaks (egentlig selve Kunnskapens laks), og han stakk tommelen i munnen og sugde på den og fikk da veldig visdom. Han tok sin posisjon som lederen av sin gruppe og tallrike fortellinger ble fortalt om deres eventyr. To av de største av de irske fortellingene,Tóraigheacht Dhiarmada agus Ghráinne (Forfølgelsen av Diarmuid og Gráinne) ogOisín iTír na nÓg danner deler av denne syklusen. Fortellingen om Diarmuid og Grainne, som er en av de fåprosafortellingene i denne syklusen, er sannsynligvis den opprinnelige kilden til den senere populære middelalderfortellingernTristan og Isolde.
Den verden som gjenskapes i syklusen er om yrkeskrigere som tilbringer sin tid med jakt, kamp og eventyr i den åndelige verden. Nye deltakere i gruppen er forventet å være kunnskapsrike i poesi foruten også å gjennomgå et antall fysiske prøvelser eller beordringer. Det er ikke noe religiøst element i disse fortellingene om ikke heltedyrkelse.
Det var en del av pliktene til middelalderens barder, ellerskalder, å nedtegne og prise historien og slekten til den kongen som de tjente. Dette gjorde de i dikt som blandet mytologi og historie i mer eller mindre grad. De fortellinger som var resultatet er hva som kalles for Den historiske syklus, skjønt mer korrekt sykluser i flertall ettersom det er et antall av uavhengige grupperinger.
Kongene som er inkludert strekker seg fra bortimot fullstendig mytologiskeLabraid Loingsech som etter sigende ble overkonge av Irland en gang rundt år 431 f.Kr. til den helt og holdent historiskeBrian Boru. Imidlertid er den største lovprisning iDen historiske syklusBuile Shuibhne (Vanviddsraseriet til Suibhne), en fortelling fra 1100-tallet som er fortalt i både vers og prosa. Suibhne, konge avDál nAraidi, ble forbannet av sankt Ronan[2] og han ble en form for en halvt mann, halvt kvinne, dømt til å leve sitt liv i skogene og flykte fra menneskelig selskap. Fortellingen har fanget fantasien til samtidige irske poeter og har blitt oversatt avTrevor Joyce ogSeamus Heaney.
Eventyrene, ellerechtrae, er en gruppe av fortellinger om besøk til andre irske verdener (som kan være vestover over havet, underverden, eller kun usynlig for andre dødelige). Den mest kjente, «Oisin in Tir na nOg belongs», tilhører Fianna-syklusen, men flere frittstående eventyr har også blitt bevart, blant annet «Eventyret til Conle», «Brans sjøreise», og «Eventyret til Lóegaire».
Sjøreisene,immrama, er fortellinger om reiser over havet og de undre som der kan bli sett. Disse vokste antagelig fra erfaringene til fiskere som tilsynelatende i alle tider og i alle nasjoner har fortalt fiskerskrøner, men også blandet med elementer fra Den andre verden. Av syvimmrama nevnt i manuskriptene er det kun tre stykker som har overlevd: «Sjøreisen til Mael Dúin», «Sjøreisen til Uí Chorra», og «Sjøreisen til Snedgus og Mac Riagla». Den førstnevnte, den til Mael Dúin, er forløperen til den senere «Sjøreisen til sankt Brendan».
I løpet av de første få årene av1900-tallet skrevHerminie T. Kavanagh ned mange irske folkeminnefortellinger som hun utga i magasiner og i to bøker. 26 år etter hennes død ble fortellingene fra hennes to bøker,Darby O'Gill and the Good People (Darby O'Gill og de gode mennesker), ogAshes of Old Wishes (Aske fra gamle ønsker) gjort om til en film,Darby O'Gill and the Little People. Den kjente irske skuespillerenLady Augusta Gregory samlet også folkeminner for å bevare irsk historie.Eddie Lenihan (født1950), den første forfatteren avMeeting the Other Crowd foruten forfatter av tallrike andre bøker, har også en voksende omdømme som en moderne irskfolklorist.[3]