Irans atomprogram ble startet på1950-tallet med hjelp fraUSA gjennom programmetAtomer for fred. I 1967 sto det første forskningssenteret forkjernekraft ferdig iTeheran (Tehran Nuclear Research Center) med en 5MWforskningsreaktor forhøyanriket uran.[1] I 1968 signerte IranIkkespredningsavtalen og åpnet dermed for kontroll fraDet internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og i 1973 bleIrans atomenergiorganisasjon opprettet for å regulere og utvikle landets kjerneteknikkindustri.[2]
Amerikanske og vesteuropeiske regjeringer støttet og oppmuntret atomkraftprogrammet frem tilden iranske revolusjonen i 1979, dersjahen ble styrtet. Etter revolusjonen ble programmet satt på vent fordi internasjonale selskaper trakk seg ut av landet, og stans i leveranser av høyanriket uran medførte at forskningsreaktoren i Teheran måtte stenge. På 1990-tallet startet Iran et samarbeid medRussland som resulterte i at Irans førstekjernekraftverk ble ferdigstilt i 2010.
Utdypende artikkel:Bushehr kjernekraftverk
I 1975 signerte tyskeKraftwerk Union AG, etfellesforetak avSiemens AG og AEGTelefunken en kontrakt på å bygge to 1 196 MWetrykkvannsreaktorkraftverk iBushehr, som skulle ferdigstilles i 1981. Som følge av revolusjonen i januar 1979 stanset Kraftwerk Union byggingen med en reaktor 50 % ferdig, og den andre reaktoren 85 % ferdig. I juli samme år trakk selskapet seg helt ut av Iran. Kraftverkene ble stående uferdige, og ble skadet underIran-Irak-krigen på 80-tallet.
På starten av 90-tallet dannetDen russiske føderasjon en felles forskningsorganisasjon med Iran kaltPersepolis, som tilbød Iran russiske atomeksperter, og i 1995 signerte Iran en avtale med det russiske selskapetAtomstroiexport om å installere en 915 MWeVVER-1000trykkvannsreaktor iBushehr I. Reaktoren ble ferdigstilt i mars 2009, og en åpningsseremoni ble holdt 21. august 2010. Problemer oppsto under de innledende testene, og kraftverket ble først tilkoblet strømnettet 4. september 2011.[3]
På 1970-tallet ble det etablert et forskningssenter forkjerneteknikk i tilknytning tilUniversitetet i Isfahan for å utdanne personell til de planlagte kjernekraftverkene i Bushehr. Senteret ligger 15 kilometer sørøst forIsfahan (32°34′51″N51°49′38″Ø), og opererer fire små kinesisk-bygde forskningsreaktorer.[4]
På det samme området finnes en fabrikk for produksjon avuranheksafluoridgass (UF6) fra såkaltyellowcake, behandlet uranmalm. Iran informerte IAEA om planene for fabrikken i 1996,[4] men den ble først ferdigstilt i 2004. Det ferdige produktet sendes videre til anlegget i Natanz for anrikning.[5]
Irans første urananrikningsanlegg ligger rundt 30 km nord-nordvest forNatanz (33°43′33″N51°43′21″Ø), og ble først avslørt av den iranske dissidenten Alireza Jafarzadeh i august 2002. Da IAEA besøkte anlegget i 2003 var 160 sentrifuger klare til drift. I 2012 er det installert rundt 9 000 sentrifuger som produserer lavanriket uran.[6]
Mens anlegget i begynnelsen anriket uran til 3,5 %, ble det i februar 2010 meldt at anlegget hadde begynt å anrike en liten mengde uran til 20 % for bruk i forskningsreaktoren i Teheran,[7] senere bekreftet av IAEA (19,8 %). De første 20 % brenselsstavene ble installert i forskningsreaktoren i 2012, som brukes til å produseremedisinske isotoper for behandling avkreftpasienter.[6]
Iran hadde tidligere et prosjekt med kodenavnetAmad, som skulle lede mot utvikling avatomvåpen. Prosjektet, som ble ledet av Mohsen Fahkrizadeh, ble stanset i 2003, og siden har det ikke fremkommet klare indikasjoner på at landet ønsker å utvikle atomvåpen. Landets religiøse leder,ayatollahKhamenei utstedte i oktober 2003 enfatwa som forbød produksjon og bruk av alle former formasseødeleggelsesvåpen.[9]
IAEA, som jevnlig inspiserer Irans atomanlegg, har imidlertid flere ganger uttrykt bekymring for at atomprogrammet kan ha en «mulig militær dimensjon», blant annet i en mye omtalt rapport i november 2011. Bekymringen skal bygge på at landet utvikler komponenter som kan være nyttige i utviklingen av atomvåpen, men som riktignok også kan brukes til andre ting.[10][11][12] Tidligere direktør i IAEA,Robert Kelley, har kritisert organisasjonen for å male et skrekkbilde av atomprogrammet.[13]
Det er ikke kjent at Iran anriker uran utover 20 % og ifølge presidentAhmadinejad har landet heller ikke noen planer om dette. Anriking til over 90 % er nødvendig for bruk i atomvåpen, men Ahmadinejad har kalt atomvåpen «u-islamske».[6]
Atomavtalen med Iran ble inngått i 2015 mellom Iran på den ene side og på den andre side de fem faste medlemmene avFNs sikkerhetsråd (Russland,Kina,Storbritannia,Frankrike ogUSA) plussTyskland ogEU. Avtalen gjaldt fra 16. januar 2016. Avtalen gav internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet, mens internasjonale sanksjoner ble opphevet. USA, som hadde inngått avtalen daObama var president, trakk seg fra avtalen i 2018 underTrumps første presidentperiode.
Etter at USA drepte generalenQasem Soleimani i januar 2020, erklærte Iran at landet ikke lenger så seg bundet av atomavtalen og at det ville anrike uran igjen.[14]
 Emner omIran | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Historie | |||||
| Geografi |
| ||||
| Politikk | |||||
| Befolkning | |||||
| Kultur | |||||
