Irak,[a] offisieltRepublikken Irak,[b] er et land iVest-Asia. Det grenser tilSaudi-Arabia ogKuwait i syd,Tyrkia i nord,Syria i nordvest,Jordan i vest ogIran i øst. Irak har ca. 39 millioner innbyggere (2020) og dekker et areal på 434 128 km². Hovedstaden erBagdad.
Den bebodde delen av Irak domineres av elveneTigris ogEufrat, og tilhører landområdet historisk kjent som «Den fruktbare halvmåne». Opp igjennom historien har Irak vært kjerneområdet for en rekke store sivilisasjoner og riker, slik somBabylonia,Sasanideriket ogAbbasid-kalifatet. Området kom senere underosmansk ogbritisk innflytelse, og ble et uavhengig kongedømme i 1932.
I 1968 tokBa'athpartiet makten i landet, og i 1979 tokSaddam Hussein makten i et internt kupp. Hussein diktaturet styrte landet med jernhånd frem til 2003, da en USA-ledet invasjonstyrtet regimet. Invasjonen førte til at Irak ble omdannet til en demokratisk, parlamentarisk republikk. I 2005 ble landets første frie valg avholdt. Den politiske situasjonen forble imidlertid fortsatt preget avmye vold og uroligheter, og store utenlandske troppestyrker var sterkt til stede til i landet frem til 2011, da USA trakk sine stridende styrker ut. Krigen skapte også mange flyktninger, internt og eksternt, samt store materielle ødeleggelser.
Irak består hovedsakelig av tre folkegrupper, sjia-arabere i sør og sunni-kurdere og tyrkere (turkmenere) i nord i den føderale regionenKurdistan[2]. Likevel det er en stor sunni-arabisk befolkning i nord og en stor sjia-kurdisk fayli-befolkning i sør.[3][4][5][6][7]
Store deler av Irak består av ørken, men området mellom de to elveneEufrat ogTigris er fruktbart. Den nordlige kurdiske delen av landet er hovedsakelig fjellrikt, medHaji Ibrahim på 3.600 meter høyeste punkt. Irak har en kort kystlinje motPersiabukten. Innenfor kysten og langsmedShatt al-Arab var det tidligere store sumpområder. Hovedparten av disse ble drenert i løpet av 1990-tallet, som ledd i Saddamregimets forfølgelse av de opposisjonelle sumparaberne.
Klimaet preges av ørkenen med milde til kalde vintre og varme og tørre somre. Den nordlige fjellrike regionen kan ha vintre med snø, ofte med store oversvømmelser når snøen smelter. Hovedstaden Bagdad er plassert i sentrum av landet, ved Tigris' bredder. Andre vesentlige byer erBasra i sør ogMosul i nord. Den historiske byenArbil (kurdisk: Hawler, turkmensk: Erbil) er sete for administrasjonen iden kurdiske autonome regionen.
Cheekha Dar antas å være Iraks høyeste fjelltopp medMal:Fromatnum:3611 moh. Fjellet ligger nord i landet, på grensen til Iran (Piranshahr) og om lag 50 km sør for treriksrøysa mellom Irak, Iran og Tyrkia.[8]
Den arabiske majoriteten består av et sjia-muslimsk flertall som hovedsakelig bor i de sørlige provinsene, mens sunni-muslimske arabere utgjør flertallet i de sentrale og vestlige områdene. Hovedstaden Bagdad har en blandet befolkning, med et flertall av sjiamuslimske arabere. Under borgerkrigen og de etniske konfliktene som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, har de stridende folkegruppene blitt langt mer geografisk konsentrert.
Den kurdiske befolkningen som er konsentrert i de nordlige og østlige delene av landet har vært i væpnet konflikt med de arabisk-dominerte regimene i Bagdad siden staten Irak ble opprettet. Tre provinser med kurdisk flertall har siden 1992 utgjorten kurdisk region der kurdisk er administrasjons- og undervisnings-språk. Kurdiske styrker har siden krigen i 2003 kontrollert store områder med kurdisk befolkning også i naboprovinsene. Den kurdiske regionen fungerer i praksis som en selvstendig stat, og mange kurdere ser den som kjernen i et framtidigKurdistan som også vil omfatte deler av dagens Tyrkia, Syria og Iran.
Irakiske turkmenere utgjorde 9 % av befolkningen ved folketellingen i Irak i 1957[9], og er oppgitt å utgjøre rundt 10 % i andre vestlige kilder[10][11][12]. Turkmenere er veldig splittet mellom sunni og sjia-turkmenere og har derfor stilt på listene til andre partier og allianser. Rene turkmenske partier fikk litt over 1 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2005, og turkmenere stilte ikke egne turkmenske lister i 2010. Det finnes i dag 9 turkmenske representanter i det irakiske parlamentet[13]. Andre etniske grupper omfatter blant annet armenere og shabaker.[14]
Irakiske turkmenere er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere.[trenger referanse] De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen i Irak. De er spredt over områder som omfatter blant annet Kirkuk, Arbil, Mosul, Tel Afer og Bagdad - et område som også kalles Turkmeneli. I Tel Afer (turkmensk: Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen. Irakiske turkmenere snakker oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av aserbajdsjansk. Skriftspråket er det samme som blir brukt i Tyrkia, det vil si standard tyrkisk med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker. I dag er turkmensk ett av de offentlige språkene i Kirkuk ved siden av kurdisk og arabisk, samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye grunnloven til Irak. Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde på slutten av 600-tallet. Turkmenere var kjent som gode riddere og krigere, og mange kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere. Den neste bølgen med turkmenere kom i forbindelse med seldsjukkenes inntog i Irak på begynnelsen av 1000-tallet, mens den tredje store bølgen av turkmenere kom etter at det som nå er Irak var kommet under osmansk styre tidlig på 1500-tallet.[trenger referanse]
Irak er et hovedsakeligmuslimsk land med 60-65 % sjia-muslimer og 32-37 % sunni-muslimer, mens kristne utgjør ca. 3 %[15](assyrere ogarmenere). Det finnes også andre religiøse grupper som kurdiskeyezidier,Shabaker ogKakkaier, samtmandeere).
Denne seksjonen er enspire. Du kanbidra med å utvide den.
I det fruktbare områdetMesopotamia mellom flodeneEufrat ogTigris oppsto noen av verdens eldste sivilisasjoner, så somsumererne,babylonerne ogassyrerne. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst 7000 år. Området var i lang tid en del avPersia, men i656 ble det erobret avaraberne, og i762 flyttet kalifatet til den nye byen Bagdad (i nærheten av det gamleBabylon). I1258 ble området okkupert avmongolene, somplyndret og ødela Bagdad. Denne byen forble likevel sentrum for den arabiske og den muslimske verden inntil den ble innlemmet iDet osmanske imperium i1534.
I1915 erobretbritiske tropper store deler av Mesopotamia fra osmanene og slo de to osmanske vilayatene (provinsene) Bagdad og Basra sammen under navnet Irak. Senere ble også vilayaten Mosul, der de fleste innbyggerne var kurdere, lagt til den nye staten. Motsetningene mellom de ulike folkegruppene som på denne måten ble forenet, har preget landets seinere historie. Britene styrte, med hard hånd, landet som mandatområde fram til1932 da Irak ble erklært som et selvstendig kongedømme underhasjemittkongenFaisal, og Irak ble dette året også medlem avFolkeforbundet.
En gruppe militære under ledelse av nasjonalistenAbd al-Karim Qassim ogAbd al-Salam Arif tok makten ved et kupp den 14. juli 1958, avsatte kongen og innførte republikk (kjent som 14. juli-revolusjonen). Bagdadpakten, som regulerte Iraks allianse med Vesten, ble opphevet, og politiske forbindelser ble opprettet medSovjetunionen. I 1968 gjennomførteBa'athpartiet et nytt kupp, og i 1979 tokSaddam Hussein makten i landet. Hussein satt med makten frem til denamerikanskledede invasjonen av landet i 2003. Krigen skapte den største flyktningstrømmen i Midtøsten siden 1948.[16] Om lag 4 millioner flyktet i perioden 2003–2007.[16] Rundt en million av disse flyktet til Syria.[17]
Den30. januar2005 ble det avholdtvalg på ny nasjonalforsamling. Få sunniaraberne deltok i valget, derfor ble det sjia-arabere og kurdere som fikk flest mandater, men begge parter bestrebet seg på å trekke sunniarabere inn i grunnlovsforhandlingene. En ny grunnlov ble vedtatt med stort flertall ved folkeavstemning i oktober.
En ny nasjonalforsamling ble valgt i desember 2005. Sunniaraberne deltok denne gangen også i den demokratiske prosessen, og fikk dermed økt representasjon i den nye nasjonalforsamlingen. Internasjonale observatører rapporterte i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, men ikke i en slik grad at det påvirket valgresultateter.
Resultatet av valget i Irak den 15. desember 2005, som ble offentliggjort 20. januar 2006 viste at Den forente irakiske sjia-allianse vant 128 av 275 plasser i parlamentet, ifølge Reuters.[trenger referanse] Den kurdiske alliansen fikk 53 plasser, mens Kurdistans islamske union fikk 5. Tidligere statsminister Iyad Allawi og hans sekulære parti Den nasjonale listen fikk 25 plasser, mens de to viktigste sunnimuslimske gruppene Sunnialliansen fikk 44 og Fronten for nasjonal dialog fikk 11 seter hver.
Nye parlamentsvalg i 2010 ga 91 plasser tilal Iraqiyya og 89 tilState of law. Etter dragkamp ble det klart atNouri al Maliki fra State of Law kunne fortsette som statsminister, med støtte fra blant annet den kurdiske blokken i parlamentet.
Store områder i Nordøst-Irak, som hovedsakelig er befolket avkurdere, har siden1991 vært kontrollert av kurdiske militsstyrker. Disse områdene ble sterkt utvidet etter den amerikanske invasjonen i2003, som de fleste kurdere ønsket velkommen.Irakisk Kurdistan har unngått de urolighetene som har preget de arabiske delene av Irak. Kurderne har egne folkevalgte forsamlinger, eget språk og eget flagg og ønsker ikke å gi fra seg noe av sitt dyrt tilkjempede selvstyre.
Grensene for den kurdiske regionen som formelt ble fastsatt av Baath-regjeringa i 1970, skal ifølge grunnloven av 2005 revideres gjennom folkavstemninger i omstridte områder, herunder oljebyenKirkuk og deler av provinseneNinawa ogDiyala, men noen slike folkeavstemninger har foreløpig ikke funnet sted.
Irak er svært avhengig av olje. Oljeeksporten står[når?] for 85 prosent av statens inntekter. Irak har verdens tredje største påviste oljereserver etter Saudi-Arabia og Iran. Landet har rikelige oljeforekomster både i sør, rundtBasra og i nord rundtKirkuk. I seinere år[når?] er det også åpnet nye olje- og gassfelter i de kurdiske provinsene og iNinawa. Råderetten over oljeforekomstene er et sentralt punkt i konfliktene mellom den kurdiske regionen og sentralregjeringa i Bagdad
Ifølge en talsmann for Iraks oljedepartement, Assem Jihad, var den daglige eksporten på 2,06 millioner fat om dagen i februar 2010. Landet produserer totalt 2,4 millioner fat om dagen.[18]
Iraks turistindustri ga tidligere store inntekter på grunn av Iraks mange steder av kulturell og historisk interesse. På 70-tallet var Irak et yndet feriemål. Krigen mot Iran, Gulfkrigen og senereinvasjonen av Irak (våren 2003) har imidlertid redusert antallet turister veldig.
Turistinntektene gikk ned fra 55 millioner US dollar i 1990 til 14 millioner i 2001. Til tross for nedgangen hadde Iraks Turistråd hele 2500 ansatte i 2005, og 14 regionskontorer.
Antall besøkende gikk ned fra 340.000 i 1998 til 78.457 i 2000. Antallet holdes oppe blant annet av pilegrimer fra andre arabiske stater, som besøker islamske helligdommer. Arkeologiske steder trekker også mange turister.[19]
Irak har[når?] ambisjoner om å øke turistnæringen sin igjen. Turistministeriets 417 ansatte[20] (pr august 2007) forsøkte i 2007 å vri fokuset bort fra bomber og terror.
Den autonome regionenKurdistan, har stort sett vært fredelig siden 1998 og appellerer nå[når?] til turister som «The Other Iraq».
Nordmenn må ha visum for opphold i Irak. Irak har (per 2020) ingen formell kriminalisering av homofili, men ifølgeAmnesty International harLHBT+-personer blitt strafferettslig forfulgt gjennom annen morallovgivning.[21]
DNO har gjort betydelige funn av olje utenforZakho i det kurdiske selvstyreområdet, og begynte kommersiell utvinning sommeren 2007. Oljen leveres dels til det lokale markedet, men blir i økende grad eksportert til Tyrkia via trailere og rørledninger.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2003 –Maqam-musikken (klassisk sang og instrumentalkunst, oppstått etter arabisk, sentralasiatisk og ottomansk innflytelse)
.png)
.svg)
.svg)