DenInternational Code of Zoological Nomenclature ellerICZN er de offisielle standardene og forskriftene for systematisk navngiving (nomenklatur) avdyr, som for eksempelarter,slekter ogfamilier og høyeretaxa, men ikke for eksempelhybrider ellervarianter.Underarter er bare dekket i visse tilfeller[1]. Regelverket vedlikeholdes avInternational Commission on Zoological Nomenclature og revideres med noen års mellomrom. Den er delt inn i kapitler, som igjen er delt i nummererte artikler som dekker et enkelt emne. Nyetableringer og revideringer publiseres iCatalogue of Life.
Grunnlaget for klassifisering er navneregleneCarl von Linné grunnla, hvor hver art er får tildelt to navn. Den ene er etslektsnavn, som angir hvilkenslekt arten tilhører, det andre er etartsepitet. Alle arter som tilhører samme slekt har samme slektsnavn. Det må ikke forekomme to slekter som har samme navn innenfor sammerike, men er tillatt hvis det er snakk om to forskjellige riker, slik at det ikke er noen mulighet for misforståelser. For eksempel har bådebrennmanet og en slekt med ugreinede trær fra HawaiiCyanea som slektsnavn.[2]
I motsetning til slektsnavn, er det ingen begrensning på hvor mange arter som har samme artsepitet, så lenge de ikke er i samme slekt. Svært mange dyrearter har for eksempelvulgaris («vanlig»),grandis («stor») ellerviridis («grønn)» som artsepitet. Ideelt sett skal epitetet være beskrivende i forhold til slektsnavnet, men ofte er arter navngitt etter funnsted, for eksempelSaxifraga osloensis (oslosildre, beskrevet fra Oslo) ogHomo neanderthalensis (neandertalere, beskrevet fra Neanderthal, en liten dal ikke så langt fraDüsseldorf. Det er også vanlig å kalle opp arter etter personer.
Her er et sammendrag av innholdet i de viktigste artiklene. Nesten alle artiklene er delt inn i flere underartikler.
1 - Definisjon og avgrensning
Zoological Nomenclature omfatter alledyr (både levende og utdødd) og enkelte encellede organismer som opprinnelig ble beskrevet som et dyr, men som senere har blitt overført til riketprotister. Regelverket omfatter også fossiler av (antatte) dyr som bare er kjent som fragmenter og i noen tilfeller til og med spor og sporfossiler. Verket regulerer hvordan nye arter skal navngis for at navnet skal aksepteres i vitenskapen, og hvordan etablerte navn eventuelt skal endres.
2 - Navngivningsregler for dyr som har vært beskrevet som noe annet
I tilfeller hvor en organisme som er beskrevet og navngitt under annen nomenklatur (for eksempel som plante eller bakterie), men senere er kommet til å bli oppfattet som et dyr, er navnet likevel beholdt under visse betingelser. Alle navn, som noen gang vært en del av den zoologiske nomenklaturen, er regnet som opptatt eller oppbrukt, selv om den aktuelle organismen ikke lenger ansett som et dyr.
3 - Vitenskapelige navn aksepteres kun hvis de er beskrevet etter 1757
1758 ble den 10. utgaven av LinnésSystema Naturae publisert. Den eksakte datoen er ikke kjent, derfor regnes zoologisk nomenklatur fra 1. januar 1758. Det eneste unntaket erCarl Alexander ClercksSvenske edderkopper som ble publisert i 1757, men i ICZN regnes som utstedt 1. januar 1758 .
4 - Navn på høyere taxa
Alle navnene på taxa av høyere rang enn denart, skal bestå av bare ett ord, og starter medmajuskel.
5 - Navn av arten
Alle artene er navngitt i henhold til Linnésbinominalsystem. Slektsnavn må begynne med store bokstaver, mens artsepitetet skal ha liten forbokstav. Underart skrevet somtrinom, hvor de to første navnene følger samme mønster som artens binominal. Den tredje navnet identifiserer underarten og skal også begynne med liten forbokstav.
6 - Navn på underslekter
Navn påunderslekt skal oppgis i parentes etter slektsnavnet, men før artsepitetet.
8-10 - Krav til gyldige vitenskapelige publikasjoner
Publikasjoner må være allment tilgjengelige (enten elektronisk eller trykket i et høyt antall utgaver) og være distribuert til at antall vitenskapelige institusjoner.
De øvrige artiklene gir detaljer for håndtering av eldre beskrivelser fra før det fantes formaliserte regler, regler for hvordan man håndterer dyr som har fått flere navn eller galt formerte navn,typeeksemplarer og arbeidsregler for komiteen som håndterer regelverket.