Insekter har stor betydning for de fleste andredyr, for noen sompredatorer eller somparasitter. Ikke minst så inngår insekter inæringskjeden til mange høyerestående dyr – enten direkte som næring, eller lavere ned i næringskjeden. Et eksempel på det siste errovfuglenspurvehauk som ikke lever av insekter, men av andrefugler som igjen har insekter som sin viktigste føde.
Betydningen formennesket er også stort, både medisinsk som parasitter ogvektorer for sykdommer, men kanskje mest økonomisk, somskade- ellernyttedyr ilandbruket. Nyttige er de fordi mangeplanter er avhengig av insekter forpollinering, eller de kan være glupske «rovdyr» på skadedyr i landbruket. Enkelte fluelarver (maggot) kan brukes ibioterapi, en behandlingsform for å lege sår. Et annet eksempel ersilkeormen, larven til en sommerfuglen i gruppensilkespinnere ellerskjoldlus som særlig tidligere ble brukt til å lagelakk ogvoks. Stor betydning har ogsåhonning frahonningbien.
Det er blitt registrert en betydeligreduksjon av insektpopulasjoner flere steder i verden. For noen insektgrupper som visse sommerfugler, bier og biller, har nedgang i antall og mangfold blitt dokumentert i europeiske studier. Data for å vurdere områder eller arter som er utsatt for risiko mangler i tropiske regioner og de fleste steder på den sørlige halvkule. Nedgangen er tilskrevet habitatødeleggelse forårsaket av intensivt jordbruk og urbanisering, sprøytemiddelbruk, fremede arter, klimaendringer og kunstig belysning.
Insektene er den mest vellykkede dyregruppen på jorden. De er den mest artsrike gruppen og utgjør mer enn halvparten av alle nålevende arter. Mange arter er ennå ikkebeskrevet og er således ukjente for mennesket. Samtidig utryddes stadig flere arter. Dette skjer daglig, særlig ved atregnskog hugges[2]. Det er særlig noen faktorer som er viktige for å forklare denne suksessen.
Insektenes evne til å fly gjør at de kan finne nye og gode leveområder (habitat), eller slippe unna fiender.
Det harde ytre hudskjelettet som både beskytter insektet og de indre organene fra uttørking.
De har en kort livssyklus og evnen til å formere seg i stort antall.
De fleste insekter er små av størrelse og kan derfor være spesialister i å utnytte små leveområder. Noen lever på blomster,blad ogurter. Andre i stengelen, i jorden, i mudder ogsump, ivann, andre på tørr sand eller blant stener. Insektene finnes overalt, unntatt ihavet (saltvann).
De eldste insekter er kjent fradevon, det må altså ha eksistert insekter i minst 380 millioner år. Vanligvis er det antatt at de øvrigeseksfotede leddyrene er insektenes nærmeste slektninger, men ut over dette er det uenighet om hva som utgjørsøstergruppen til insektene.[3] Man hadde lenge antatt atmangefotingene var insektenes og de øvrige seksfotingenes nærmesteslektninger.Dette bl.a. fordi både insekter og tusenbein mangler det andre antenneparet, hartrakéer ogMalpighi-rør.På 1990-tallet ble det derimot klart at insekter er nærmere beslektet medkrepsdyr enn med mangefotinger.Chelicerata er blitt foreslått som mangefotingenes nærmeste nålevende slektninger.Fellestrekkene med mangefotingene må derfor tolkes somkonvergenser på grunn av at begge gruppene – uavhengig av hverandre – bletilpasset til et liv på land.Fortsatt råder det usikkerhet om hvorvidt krepsdyrene som helhet (eller muligens bare en delgruppe av disse) står insektene nærmest. En av de mest omtalte teoriene for tiden, er at gruppeneRemipedia,Malacostraca og Hexapoda til sammen dannerkladenPancrustacea.[4]Tidligere har også den relativt ukjente gruppen leddyrEuthycarcinoidea vært foreslått som insektenes opphav.
Det er også indikasjoner på atHexapoda som helhet er enpolyfyletisk gruppe. At medlemmene er utstyrt med enkelte fellestrekk som tre par ben kan være resultatet av en parallell utvikling, og at Entognatha og Ectognatha ikke nødvendigvis hører sammen. Spretthalene regnes da heller ikke lenger til insektenes stamtre, og det er til og med spekulasjoner om hvorvidt de bør plasseres utenfor den potensielle Pancrustacea. Proturer og tohaler er ennå ikke blitt studert like inngående.
Kroppen er tredelt. På brystpartiet finnes vinger og bein.
Insekter har som de andre leddyrene etytre skjelett (hudplater) som holder de bløte delene i kroppen på plass. Disse er bygd opp for det meste avkitin. Enkelte insekter har harde hudplater med mye kitin, som de fleste billene. Mens andre insekter er svært tynn- eller bløthudet.
Som hos alle leddyr er insektenes kropp delt i ledd (segmenter), som i sin tur ievolusjonens løp har blitt sammenfattet til større kroppsavsnitt (tagmata). Insekter er unike blant leddyr om å ha tre slike avsnitt, hodet, brystet og bakkroppen.
Hodet (caput) består av seks segmenter. De fleste av disse bærer spesialiserte ekstremiteter (lemmer). «Overleppen» (labrum) dannes av det fremste segmentet; det neste bærer et parantenner («følehorn»); mens segmentet bak har mistet antennene (jf.krepsdyr, som har to par antenner). Så følger tre segmenter med «munnføtter», dvs. ekstremiteter som er spesialisert på næringsopptak: overkjeven (mandibel), underkjeven (maxillen) og underleppen (labium). Underleppen ble dannet ved at de to delene av det andre underkjeveparet smeltet sammen til ett organ. Munndelene i insektenesstamart var bitende. I flere delgrupper er disse omdannet til sugende (bl.a.sommerfugler) eller stikkende munndeler (bl.a.teger). Hodet bærer dessuten tofasettøyne og hos noen arter også tre enkelt bygdemedianøyne / punktøyne (ocelli).
Bryststykket (thorax) består av tre segmenter, som heterprothorax,mesothorax ogmetathorax, henholdsvis for-, mellom- og bakbryst. Brystpartiet består hovedsakelig av muskulatur til vingene. Det er kun de seks ekstremitetene på thorax som brukes somgangbein (derav navnethexa-poda = «seksføttinger»). I arter som harvinger, finner man et par av disse på meso- og et på metathorax.
Bakkroppen (abdomen) består av de fleste vitale organ, som tarmen, hjertet og forplantnigsorganet. Også spytkjertelen er hos flere insekter plassert i bakkroppen, da det «ikke er plass» i hodet eller det muskuløse brystpartiet. Bakkroppen har elleve segmenter pluss et såkalttelson («hale»). I mange arter er rester etter ekstremitetene bevart på bakkroppen i form av haletråder (cerci), eggleggingsbrodder (gonopoder) eller såkaltestyli med ukjent funksjon.
Vinger finnes hos de fleste insekter, men var ikke til stede i insektenes stamart. De oppstod senere, i stamarten til en stor delgruppe som av denne grunn omtales somvingede insekter. Noen insekter (f.eks.lus oglopper) mangler vinger selv om de hører til de vingede insektene. I disse gruppene har altså vingene gått tapt igjen i evolusjonens løp, de er med andre ordsekundært vingeløse.
Det fins også en delprimært vingeløse insekter. Disse ble i eldre systematikk sammenfattet somurinsekter («Apterygota» = «vingeløse»). Men man vet i dag at denne gruppen erkunstig, fordi f.eks.sølvkre (som er vingeløs) er nærmere beslektet med vingede insekter enn medspretthaler (som også er vingeløse).
Beina består av hoften ("coxa"), hofteringen ("trochanter"), låret (femur), leggen (tibia) og foten (tarsi). Foten består av flere ledd. Ytterst sitter et kloledd. Noen insekter, blant annet hos tovingene, har også fotputer sammen med kloleddet.
Skjematisk oversikt over kroppsbygningen til devingede insektene. A: hode, B: bryststykke, C: bakkropp, 1: antenne, 2 og 3: punkøyne (ocelli), 4: fasettøye, 5: hjerne eller forhjerne, 6: forbryst (prothorax), 7: pulsåre, 8: trakérør og spirakle, 9: midtbryst (mesothorax), 10: bakbryst (metathorax), 11: framvinge, 12: bakvinge, 13: midttarm eller mage, 14: hjerte, 15: eggstokk ogsædgjemmer 16: bakerste tarm, 17: endetarmsåpning, 18: vagina 19: bukmarg (nervestreng med nerveknuter) 20: malpighiske rør, 21: fotpute, 22: klo, 23: fot eller fotleddene, (tarsus), 24: legg (tibia), 25: lår (femur), 26: hoftering (trochanter), 27: framtarm (kro) 28: nerveknute (ganglia) 29: hofte (coxa), 30: spyttkjertel, 31: bakhjernen eller den fremerste neveknuten, 32: munndeler (fra venstre: overleppe, overkjeve, underkjeve med palper, underleppe med palper)
Åndedrettet består et nett av tynne rør, trakérør, som forsørger alle kroppens celler direkte med atmosfærensoksygen. Insekter som har larvestadiene i vann puster ofte medgjeller, og det finnes flere typer gjeller. Noen insekter som lever i vann, somvannkalver, og alle landlevende insekter puster medtrakéer, disse finnes på alle kroppssegmenter. Disse trakeene oppstod uavhengig avmangefotingenes ogfløyelsdyrenes trakéer, somåndedrettetstilpasning til livet på land.
Fordøyelsen skjer i tarmen, som er delt i tre soner, og ender i endetarmsåpningen.Ekskresjonen skjer ved hjelp av detmalpighiske rør. Også dette oppstod uavhengig av mangefotingenes ogedderkoppdyrenes malpighiske rør.
Sirkulasjonssystemet er, som hos alle leddyr, åpent med et langstrakt hjerte, på ryggsiden i bakkroppen, som pumper kroppsvæsken (hemolymfen) framover i kroppen, gjennom en pulsåre. Insekter har ikke et lukketblodåresystem som høyere dyr,blod oglymfevæske er ikke skilt fra hverandre slik som hosvirveldyr, men er blandet. Kroppsvæsken sirkulerer på en slik måte at væsken sirkulerer i hele kroppen, også i vingenes årer sirkulerer den.
Nervesystemet består, i likhet med alle leddyr, av enbukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Hannenskjønnsorgan kalles aedeagus, mens hunnens kjønnsorgan kalles ovipor. Hunner hos de fleste arter, har eteggleggningsrør (Ovipositor), hos enkelte arter kan dette være stort, mens det hos andre er lite og mer skjult.
Under kopulasjonen overfører hannen hos de aller fleste insekter spermier gjennom penis (aedeagus) til en seriesædgjemmere inne i hunnen. Her lagres spermiene, som befrukter hunnens egg etter hvert som de produseres og går gjennom egglederen. Hosbladlus ogpinnedyr er alle eller neste alle individene hunner ogpartenogenese («jomfrufødsel») vanlig. De fleste artene vi imidlertid produsere en kjønnet generasjon når forholdene tilsier det, og pare seg normalt. Hos enkelte grupper, særligteger forekommertraumatisk inseminasjon, der hannen befrukter hunnen gjennom et sår i kroppen. Hosametabile insekter,gresshopper og enkelte andre primitive grupper overføres spermiene vie anspermatofor. Dette systemet forekommer også hos enkelte mer avanserte grupper.Øyestikkere har indirekte befrukting, ved at hannen fyller et egen sædreservoar på 2. ledd på bakkroppen som han fyller med spermier før paring, og som tømmes i hunnens kjønnsåning (på enden av hennes bakkropp) ved paring.[5]
De aller fleste insekter ereggleggende, men mange arter avfluer føder levende unger (larver), ellers er eggene så langt utviklet at de klekkes straks etter legging (ovovivipari). Bladlus er ogsålevendefødende. Hos mange hemimetabole insekter legges eggene i vann, og larvene tilbringer livet i vann fram til de blir kjønnsmodne. De fleste holometabole insekter legger eggene på land og har landlevendelarvestadier.
Utvikling fra egg, via larvstadiene til puppe og voksent insekt Dette ertoprikket marihøne.
Alle insekter gjennomgår flerelarvestadier i løpetindividualutviklingen. For å kunnevokse, må insektene av og til kvitte seg med sin gamlehud, og gjennomgå ethudskifte (ekdysis). Dette skjer ved overgangen fra et larvestadium til neste. Veksten skjer bare i denne korte perioden, før den nye huden er herdet. Ulike arter har forskjellig antall hudskifter, alt fra noen få og opptil tyve.
Grovt sett finner man tre typer for utvikling hos insekter:
Ametabole insekter (greska- = «uten»,metabole = «forvandling») har larver som ligner på voksne. Det skjer ingen gjennomgripende endringer i løpet av livsløpet. Ametabol utvikling forekommer hos de primært vingeløse insektene.
Holometabole insekter eller insekter medfullstendig forvandling (greskholos = «fullstendig») gjennomgår enmetamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Metamorfosen, der larvens spesielle organer forsvinner og den voksnes organer blir dannet, finner sted i et ubevegelig hvilestadium,puppen. De holometabole insektene (biller,sommerfugler,vepser m.fl.) utgjør ennaturlig gruppe som er oppkalt etter denne egenskapen.
Hemimetabole insekter eller insekter medufullstendig forvandling (greskhemi = «halv») gjennomgår endringer i livsløpet, men uten puppestadium og metamorfose. Larvene blir likere de voksne med hvert hudskifte. Hemimetabol utvikling forekommer hos de vingede insektene som ikke har holometabol utvikling.
Larvene til insekter med a- eller hemimetabol utvikling omtales ofte somnymfer.De voksne (kjønnsmodne) insektene hos insekter med hemi- eller holometabol utvikling kallesimago.
Synsorgan eller øyne finnes som to typer.Fasettøyne er sammensatt av flere enkeltøyne til ett øye. Dette er stort og ofte lett synlig.Punktøyne finnes bare hos noen, og er ett enkelt øye. Ofte er det tre punktøyne i en gruppe.
Føleorgan som børster og hår påhudskjelettet (kitikula) er følsomme for vibrasjoner, lufttrykk, vind og berøring. Disse finnes som hår over hele kroppen og kan oppfatte ytretrykk,tyngdekraft oglikevekt. Insektene har også ofte kopp- eller tappformede sanseorganer (sensiller), særlig på beina. Funksjonen til disse er ofte usikker.
Høreorganer kan finnes på litt forskjellige steder på kroppen eller på beina. Det er flere måter å oppfatte lyd på, som medtympanalorgan ellerakustiske sansehår. Tympanalorgan oppfatter lyder, og slike organ ligner litt på etøre.Løvgresshopper ogsirisser har dem på frambeina, litt høyt oppe på leggen. Ved å snu på seg kan de også retningsbestemme hvor lyden kommer fra. Andre har slike hørselsorgan på bakkroppen. Insekter kan oppfatte frekvenser helt opp mot 200 kHz. Det er langt høyere enn det mennesker kan oppfatte (15–20 kHz). Det å kunne høre er nyttig for å finne en partner (forplantning), for å unngå fiender og oppdage fare. Noen nattaktive insekter, blant annetnattfly, har evnen til å høre lyden fraflaggermus som er på jakt. Like før flaggermusen angriper slipper sommerfuglen seg ned, og unngår dermed å bli spist.
Smaksorgan (kjemiske sanseorgan) finnes på forskjellige steder på kroppen, er nyttig for å finne et egnet sted for eggleggning, finne mat, kjenne igjen artsfrender, finne en partner – eller som hos maur, for å kjenne igjen artsfrender fra den samme kolonien. Slike sanseorgan kan være på antennene eller på kroppen, men oftest i munnen (tungen) eller på beina, noe som kan være svært praktisk.
Luktorgan for å kjenne lukt i luft, sitter helst på antennene. Disse kjemiskereseptorene kan oppfatte lukt på lang avstand. Noen arter har spesialiserte sanseceller for å skille ut helt spesifikke lukter, såkaltferomoner. Slike luktstoff (feromon) brukes for det meste for at hunnen og hannen skal finne hverandre for paring, og kalles da forseksualferomoner. Det er som regel hunnen som skiller ut feromonet, mens hannen som finner et slikt luktspor, søker henne opp. Når dette skjer (har skjedd), skiller hunnen ofte ut en litt annen lukt noe vi kan kallekjærlighetsferomon og som stimulerer til paring.
Ikke alle insekter kan lage lyder. De som gjør det, er vanligvis også i stand til å oppfatte lyder (høre). Lyder frambringes på flere måter, vanligvis fordi kjønnene skal finne hverandre, for å kunnepare seg. Noen sikader kan lage lyd som høres på en kilometers avstand.
Lyd frambringes ved
Tromming eller banking.
Vibrasjoner kan være summing som oppstår under flygning. Mange arter, somtovinger, bruker summing i ulikefrekvenser for å kjenne igjen artsfrender.
En unik mekanisme finnes hos artenhvesekakerlakk, som lager en hvesende lyd ved presse luft ut av åndehullene (spiraklene). SommerfuglenAcherontia styx kan lage lyd ved å presse luft ut gjennom sugesnabelen. Dette kan neppe kalles plystring, da den ikke ha lunger, men er vel nærmest å sammenligne med raping.
En av grunnene til insektenes suksess er den allsidighet de har ved å leve på mange ulike steder og av ulik føde. Insekter medfullstendig forvandling lever ofte på ulike steder som larve og voksen. Ofte lever de av forskjellig føde. Larvene kan værepredatore (rovdyr), mens de voksne er planteetere som lever av nektar og pollen. Over halvparten av de kjente insektartene er plantespisere, mens de er representanter for bare åtte av de omtrent tretti ordenene.
Saprofager (detritivorne)- som i larvestadiene og/eller i det voksne stadiet (imago), lever av råtnende organisk materiale. Det kan være i bedervet eller råtnende kjøtt (døde dyr), somspyfluer,åtselbiller, i råtnende plantemateriale, gjødsel (avføring) eller mudder. Blant annettordivler,gjødselbiller og mangetovingelarver.
Soppetere (fungivore) – som lever avsopp, av fruktlegemet til soppen og dens skjulte hyfer, sporer og andre små partikler. . Blant annet flere familier avbiller,soppmygg ogspretthaler.
Parasitter (parasitoide) – lever innvendig eller utenpå andre dyr, ofte uten å drepe, selv om døden som regel er resultatet. Blant annet svært mange arter avsnyltevepser ogsnyltefluer. Innvortes parasitter på virveldyr - forholdsvis få arter avtovinger, særlig i familienbremser. Noen er ytre parasitter som suger blod av virveldyr, somlopper,veggedyr,mygg og noenfluer.
Falsk placenta (psaudoplasentral) – larven lever i et lukket hulrom i kroppen til hunnen, og går rett over i puppestadiet etter «fødselen». Som hostsetsefluer oglusfluer.
Hvor blir insektene av når frosten kommer om høsten? De fleste fryser i hjel og dør, men på ett eller annet vis må alle insekter overleve vinteren. Insektene overvintrer i alle livets stadier, noen som egg, andre som larver og noen som voksne. I overvintringsstadiet (egg, larve eller voksen) tåler insektene minusgrader og vanlig norsk vinter.
I alle levendeceller er det vann, om vannet fryser dør cellen. Insekter (og mange andre dyr) har en «frostvæske» med seg, i kroppen, den gjør de tolerante mot kulde. Enkeltebiller kan tåle kulde ned mot minus 30 grader, og deretter når de tiner leve videre.
Et insekts liv starter når egget legges, og går via flere larvestadier, til utvokst forplantningsdyktig insekt. De aller fleste insekter i Norge lever omtrent ett år. Men, noen kan ha flere raske generasjoner i løpet av sommeren, disse sommergenerasjonene lever bare noen måneder. Andre bruker mange år på sin utvikling fra egg til voksen. Noentrebukker, bruker opptil 6-7 år på larvestadiet, før den voksnetrebukken får en hektisk sommer til å føre slekten videre. I enkelte tilfeller har utviklingen hospraktbiller i død ved tatt så mye som 50 år, men dette skyldtest trolig eksepsjonelle forhold. Hossosiale insekter somhumler,veps ogmaur er det litt omvendt, larvestadiet er svært kort, mens livet som voksen er lengre.
Samia cynthia-hann, fra samlingen.Texas A&M Insect Collection in College Station, Texas. Legg merke til den viktige etiketten: uten den – ingen vitenskapelig verdi.
Å samle insekter er å bli innviet i en verden som ikke så mange andre kjenner, og å bli kjent med insektenes hemmelighetsfulle og underlige liv. Det er mye å lære om innsamlingsteknikk, preparering, oppbevaring og bestemmelse av dyrene. Innkjøp av insektlitteratur på de ulike gruppene, det blir gjerne et lite hobbybibliotek etter hvert. De fleste som begynner å samle insekter starter med sommerfugler, men det finnes mange like interessante grupper å samle på. Fordi artsantallet er så stort velger de fleste å samle på en liten gruppe. Det er ikke uvanlig å spesialisere seg på denne gruppen.
En som studerer insekter kalles enentomolog, og det finnes en forening for insektinteresserte,Norsk entomologisk forening. Den er for både profesjonelle og amatører. Arbeidet til amatørentomologene er svært viktig og har hatt en enorm betydning for forståelsen og kunnskapen om insektenes utbredelse.
For at det innsamlede materialet skal ha vitenskapelig verdi, er det viktig at det lages enetikett. Denne skal innholde minst tre hovedopplysninger,sted,dato ognavnet til samleren.
Det finnes motforestillinger mot innsamling av insekter. Særlig av de fargerike og vakredagsommerfuglene eller de nyttigehumlene. Uten innsamling hadde det vært umulig å vite utbredelse og hvilke arter vi har i Norge. De sjeldne og truede artene finnes i et lite antall, og det er sjeldent at de blir innsamlet. Men, det skjer noen ganger, og opplysninger om disse er svært viktige i forvaltningen av naturen. Det er laget lister over de sårbarte og truede artene, listen kallesNorsk rødliste for arter, den har kategorier for hvor truet en art er. Over 50 % av de rødlistede norske artene er insekter. Dette tallet endres stadig ettersom nye reviderte rødlister utkommer. Sammen medNaturmangfoldloven er det myndighetenes mål å redusere antall arter på rødlisten.
Navnetinsekt kommer fra detlatinske ordetinsectum (flertall:insecta), som betyr «snørt inn».Dette refererer til innsnøringene mellom de tre kroppsavsnittene. Det greske "entomon", som man finner igjen i ordet "entomologi", betyr det samme.
Detvitenskapelige navnetInsecta dekker bare de såkalteekte insektene (Ectognatha; jf.insektenes inndeling).Insekter i vid forstand, alle de seksfotede leddyrene, omtales somseksfotinger (= Hexapoda; dvs. ekte insekter plussproturer,spretthaler ogtohaler). I systematiske arbeider som omhandler slektskapet til gruppen er ofte insektene og gjemtkjevingene analysert under ett, ogHexapoda i dag mer vanlig ennInsecta. Pånorsk harinsekter blitt brukt både om klassen i streng forstand og som en litt løsere sekkebetegnelse på hele gruppen.
Norske navn finnes bare på noen av insektene. Det er stort sett de mest vanlige, de mest fargerike eller store insektene som har fått norske navn. Insekter som er nyttige eller som erparasitter,skadedyr eller plagsomme for menneskene har også sine norske navn. Noen arter har opptil flere navn, dette har skjedd som følge avdialektene i Norge. Ilitteraturen finnes det også dessverre ulike norske navn på samme arten. Dette kan føre til misforståelser, derfor brukeslatinske navn i fagmiljøet blant insekforskere. Norske navn funger vel bare i Norge, og det er helt umulig å kommunisere over landegrensene, dersom alle land skulle brukt sine nasjonale navn på de mange tusen artene av insekter.
Et eksempel på en navnekonflikt er bruken avNattspinner ogBartrespinner på edderkopper i familienHjulspinnere (Araneidae). Det å bruke..spinner som siste ledd i navnet på enkelte grupper avedderkopper er svært naturlig, ettersom de spinner fangstnett. Problemet er at det er mange grupper avleddyr som kan spinne tråder. Mest kjent er selvsagtsilkespinneren, ensommerfugl. Denne sommerfuglen spinner enkokong som brukes til å framstillesilkestoff. Navnekonflikten består i at endelsen..spinner, er et godt etablert navn på denne sommerfuglgruppen, og flere andre sommerfuglgrupper. Derfor blir det komplisert om også edderkopper skal bruke samme siste ledd, i sine navn.
Det arbeides med å sette navn på alle de insekter som er representert i norsk fauna. Flere grupper har etterhvert begynt å få norske navn. Dette er et tidkrevende arbeid der en forsøker å ta hensyn til allerede etablerte norske navn, samtidig som det må tenkes helhetlig. Mange insekter har navn som begynner påvanlig ...,liten ... – navn (adjektiver) som kan være problematiske å bruke fordi det kan være en annen art som ermindre eller kanskjevanligere. (liten vannkalv, mindre vannkalv, enda mindre vannkalv, osv). Derfor forsøker en å unngå slik bruk av adjektiver i navn, og helst ta utgangspunkt i levestedet, utseendet, næringsgrunnlaget.
Slektskapsforholdene mellom forskjelligegruppene av insekter og deres nermeste slektninger er avklart i ulik grad. Det er uklart hvor nært de ordenene som plasseres igjemtkjevinger, er beslektet med hverandre, og hvor nært de er beslektet med de egentlige insektene.[3] Noen forskere foretrekker å la klasse Insecta omfatte også de andre seksbeine leddyrene (gjemtkjevinger). I så fall blir insektene en underklasse avde seksbeinte leddyrene, og omtales da somEctognatha.[6]
Inndelingen i undergrupper varierer også sterkt. Tre hovedgrupper peker seg ut som underklasser: de primitiveametabole insekter som mangler vinger som voksne, dehemimetabole insekter som har vinger, men ikke gjennomgår noe puppestadie, og deholometabole insekter, som gjennomgår fullstendig forvandling. De to første gruppene er parafyletiske, men denne måten å dele inn insekter på er hensiktsmessig nok til at den likevel ofte brukes.
Dette går frem av denne oversikten ihierarkisk skrivemåte (hvis flere enn to delgrupper står med samme innrykk under enoverordnet gruppe, betyr dette at de nøyaktige slektskapsforholdene disse delgruppene imellom fremdeles er uavklarte):
Entomological Society of America sa i 2019 at det er observert betydelige reduksjoner av flere insektpopulasjoner, men at det ikke er tilstrekkelige data for å fremskrive en nært forestående masseutryddelse av insekter. For noen insektgrupper som visse sommerfugler, bier og biller, har nedgang i antall og mangfold blitt dokumentert i europeiske studier. I andre regioner har det vært en økning av noen insektarter, selv om trender i de fleste regioner foreløpig er ukjente. Det er vanskelig å vurdere langsiktige trender for insektforekomster eller mangfold, fordi historiske målinger generelt ikke er tilgjengelig for mange arter. Robuste data for å vurdere områder eller arter som er utsatt for risiko mangler itropiske regioner og de fleste steder på densørlige halvkule.[7]
Nedgangen er tilskrevet habitatødeleggelse forårsaket av intensivt jordbruk ogurbanisering,[8][9][10] sprøytemiddelbruk,[11] fremede arter,[12][10]klimaendringer,[10] og kunstig belysning.[13] Økende bruk avinsekt- ogugressmidler på avlinger, påvirker insektarter som ikke er ment å bli påvirket av giften, men også plantene disse lever av. Klimaendringer og introduksjon avfremede arter som konkurrerer med de opprinnelige artene, setter de lokale artene under press. De lokale artene blir dermed mer utsatte for å bukke under forpatogener og parasitter.[14] Den totalebiomassen av insekter er estimert å synke med rundt 2,5 % per år.[15]
Populasjonsnedgangen for insekter påvirkerøkosystemer, andre dyrepopulasjoner og mennesker.[10] En global oversikt fra 2019 advarte om at hvis ikke nedgangen avbøtes med handling, vil tilbakegang ha en katastrofal innvirkning på klodens økosystemer.[10] Fugler og større pattedyr som spiser insekter kan bli direkte påvirket av tilbakegangen. Reduserte insektpopulasjoner kan redusereøkosystemtjenester levert av nytteinsekter, for eksempelpollinering av nyttevekster og biologisk nedbryting.[15]
^Kraus, O. (1998). «Phylogenetic relationship between higher taxa of tracheate arthropods». I Foerty, R.A. & Thomas, R.H.Arthropod Relationships. Dordrecht: Springer Netherlands. s. 295.ISBN978-94-011-4904-4. Besøkt 23. desember 2015.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^Tscharntke, Teja; Klein, Alexandra M.; Kruess, Andreas; Steffan-Dewenter, Ingolf; Thies, Carsten (august 2005). «Landscape perspectives on agricultural intensification and biodiversity and ecosystem service management».Ecology Letters. 8 (8): 857–874.doi:10.1111/j.1461-0248.2005.00782.x.
^Sauvion; Calatayud, Nicolas; Thiéry; Denis (2017).Insect-plant interactions in a crop protection perspective. London: Elsevier/AP. s. 313–320.ISBN978-0-12-803324-1.
^abcdeSánchez-Bayo, Francisco; Wyckhuys, Kris A.G. (31. januar 2019), «Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers», Biological Conservation232: 8–27, DOI:10.1016/j.biocon.2019.01.020.
^Braak, Nora; Neve, Rebecca; Jones, Andrew K.; Gibbs, Melanie; Breuker, Casper J. (november 2018), «The effects of insecticides on butterflies – A review», Environmental Pollution242 (A): 507–518, DOI:10.1016/j.envpol.2018.06.100, PMID30005263.
^Wagner, David L.; Van Driesche, Roy G. (januar 2010). «Threats Posed to Rare or Endangered Insects by Invasions of Nonnative Species».Annual Review of Entomology. 55 (1): 547–568.PMID19743915.doi:10.1146/annurev-ento-112408-085516.
^Owens, Avalon C. S.; Lewis, Sara M. (november 2018), «The impact of artificial light at night on nocturnal insects: A review and synthesis», Ecology and Evolution8 (22): 11337–11358, DOI:10.1002/ece3.4557, PMC6262936, PMID30519447.
Anne Sverdrup-ThygesonInsektenes hemmeligheter - Snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg, illustrert avNina Marie Andersen Kagge 2019ISBN 9788248924401
Anne Sverdrup-ThygesonPå naturens skuldre Hvordan ti millioner arter redder livet ditt Kagge forlag 2020ISBN 9788248926405
