Inntekt er i vid forstand en persons samlede forbruk og formuestilvekst over en spesifisert periode, slik begrepet ble definert av tyskerenGeorg von Schanz i 1896, og i snever forstand kun de fordeler som er oppstått eller ervervet på bestemte måter.[1]
Inæringsvirksomhet er inntekt denregnskapsmessige differansen mellom bokførte inntekter og kostnader. Hvis innehaveren forbruker mer enn den regnskapsmessige inntekten reduseres egenkapitalen tilsvarende. Motsatt øker egenkapitalen hvis forbruket er mindre enn inntekten. Ved oppstart av en ny bedrift eller i en markedsomstilling kan bedrifter ha perioder med liten inntekt som forventes inntjent med overskudd senere. Regnskapsteknisk er disse tingene forskjellig i etaksjeselskap og i etenkeltpersonforetak.
Det snevre inntektsbegrepet viser i all hovedsak til tilbakevendende inntekter, slik somkapitalavkastning, virksomhetsoverskudd ogarbeidsinntekter. Det vide inntektsbegrepet inkluderer ogsåkapitalgevinst,arv,gave og andre engangservervelser.
Etterskatteloven er skattepliktige inntekterenhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente.[2]
Arbeidsinntekt er godgjørelsen en arbeidstaker får for utført arbeid, også kaltlønn.
Kapitalinntekt eravkastning i form avrenter ogutbytte som investorer tjener på kapitalplasseringene sine. Etter skatteloven er ogsåkapitalgevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet skattepliktig med visse unntak.
Næringsinntekt,virksomhetsinntekt elleromsetning er det et foretak tjener ved å selge produkter eller tjenester. Begrepetsalg blir ofte brukt istedenfor omsetning. Det engelske begrepet er«revenues».
