Inn begynner i 2484 meters høyde medLunghinsee vedMaloja-passet iGraubünden (Sveits). I ØvreEngadin passerer den flere innsjøer (Silsersjøen, Silvaplanersjøen og St. Moritzsjøen) og byenSt. Moritz. I Nedre Engadin blir terrenget brattere, og Inn passerer flere juv. Det trangeste av dem, vedFinstermünz, er stedet der Inn krysser grensen mellom Graubünden ogTirol (Østerrike).
I dette området ligger faktisk deler av Inns tilsigsfelt iItalia. Dette gjelder fremfor alt for den italienske kommunenLivigno, som geografisk sett er en sidedal til Engadin. ElvenSpöl i denne dalen er altså en bielv til Inn.
Inns forløp i Tirol kalles kort og godtInndalen (Inntal). I midten av Inndalen liggerInnsbruck, den største byen som Inn passerer. Byens navn betyr for øvrig «broen over Inn».[2] Inndalen deles inn i Øvre Inndal (Oberinntal) vest forInnsbruck og Nedre Inntal (Unterinntal) øst for Innsbruck.
I den Øvre Inndalen passeres byeneLandeck ogTelfs, i den nedreHall,Schwaz,Jenbach,Rattenberg,Wörgl ogKufstein. Underveis tar Inn opp mange bielver fra sør, som fører med seg smeltevann fraisbreene ved Alpenes hovedkjede. Fra nord er det langt færre og mindre bielver.
Tre kilometer nord for Kufstein blir Inn grenseelven mellomBayern (Tyskland) og Tirol, før den forlater Tirol helt. Elven beskriver så en stor 90°-bue gjennom det sydøstlige Bayern, før den igjen blir til grenseelven mellom Bayern og Østerrike, denne gang ved delstatenOberösterreich. På sin vei gjennom Bayern passerer Inn byeneRosenheim,Wasserburg,Mühldorf ogNeuötting. Blant bielvene på denne strekningen finner manMangfall (fraTegernsee /innsjø)) ogAlz (fraChiemsee).
Der Inn igjen møter Østerrike, tar den også opp elvenSalzach. På den resterende strekningen, som begrenser det østerrikske landskapetInnviertel («Innkvartalet»), passerer Inn de østerrikske byeneBraunau ogSchärding.
IPassau, på 291 meters høyde, møter Inn de to andre elveneDonau ogIlz. Selv om Inn i gjennomsnittlig avløpsmengde per år (730 m³/s) er den største av de tre elvene, gir den her opp navnet sitt til fordel for Donau. Grunnen til dette er at Donau er mye lengre, men også at den fører mer vannde fleste månedene i året. Når Inn likevel inneholder mer vann i løpet av ethelt år, skyldes det dens veldig variable vannføring på grunn av isbresmeltingen i Sentral-Alpene.
Vannet fra de tre elvene har tydelig forskjellig farge. Selv flere kilometer nedstrøms for Passau kan man derfor se forskjell på det grønne, blå og svarte vannet fra henholdsvis Inn (smeltevann), Donau og Ilz (myrvann).
^Talbert, Richard J.A., red. (2000):Barrington Atlas of the Greek and Roman World: Map-By-Map DirectoryI. Princeton, NJ and Oxford, UK: Princeton University Press,ISBN 0691049459, s. 171.
