| Ingvar Carlsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov.1934[1][2][3][4] (90 år)Borås församling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Akademisk grad | Master of Social Science (1958) | ||
| Utdannet ved | Lunds universitet Northwestern University | ||
| Far | Olof Karlsson[1][5] | ||
| Mor | Ida Johansson[1][5] | ||
| Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Terra Mariana-korsets orden Kongens medalje | ||
| Sveriges statsminister | |||
| 1994–1996 | |||
| Regjering | Carlsson III | ||
| Forgjenger | Carl Bildt | ||
| Etterfølger | Göran Persson | ||
| 1986–1991 | |||
| Regjering | Carlsson I ogII | ||
| Forgjenger | Olof Palme | ||
| Etterfølger | Carl Bildt | ||
| Signatur | |||
 | |||
Gösta Ingvar Carlsson (født 1934) er en svensksosialdemokratisk politiker.[6] Han var riksdagsmedlem 1965-1996,undervisningsminister 1969–1973,konsultativt statsråd 1973 og 1982–1986 (boligminister 1973,visestatsminister 1982-86 og fra 1985 også miljøminister),boligminister 1974–1976 ogstatsminister 1986–1991 og 1994–1996. Carlsson var leder av den sosialdemokratiske ungdomsorganisasjonen 1961–67 og sosialdemokratisk partileder 1986–96.[6]
Carlsson var statsminister i Sverige etter Olof Palmes død 1986. Etter valgnederlaget 1991 satt Carlsson tre år i opposisjon før sosialdemokratene igjen vant valget 1994, og Carlsson ble på ny statsminister. Etter at han blant annet fikk Sverige inn i EU ved folkeavstemningen 1994, kunngjorde han sin avgang som partileder og statsminister 1996.
Ingvar Carlsson var sønn av lagerarbeideren Olof Karlsson (1888–1947) og tekstilarbeidren Ida Johansson (1893–1976) og var yngst av tre brødre. Hans forfedre kom for det meste fraKinnarumma socken.[7] Carlsson vokste opp iBorås.
Carlsson arbeidet 1958–1960 for statsministerTage Erlander. Han fullførte sinestatsvitenskapsstudier vedLunds Universitet ogNorthwestern University iIllinois iUSA.
Han ble medlem av Riksdagen i 1965. Samme år ble han formann forSveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund.
Han ble undervisningsminister i 1969 og innehadde posten frem til 1973, da han ble boligminister. Ministerkarrieren opphørte i 1976, men han ble igjen i 1982 utnevnt til visestatsminister. Fra 1985 til 1986 var han miljøminister.
Etter mordet påOlof Palme i1986 ble han ny statsminister og partiformann. Under hans ledelse ble det gjennomført en omfattende reform av det svenske skattesystemet.[trenger referanse] Et underskudd på statsbudsjettet på 90 milliardersvenske kronor ble forvandlet til et overskudd på flere hundre millioner.[trenger referanse] Den økonomiske krise begynte imidlertid også å gjøre seg gjeldende Sverige i slutten av 1980-årene, og regjeringen gikk av i 1990. Idet det ikke var flertall for en borgerlig regjering i Riksdagen, dannet Carlsson så en ny regjering, som ble aktivt støttet avVänsterpartiet og passivt støttet avCenterpartiet. Regjeringen tapte valget i 1991.
Carlsson vendte tilbake som regjeringsleder i 1994. Carlssons tredje regjering hadde fokus på å sanere de svenske statsfinansene – en oppgave som ble overlatt til den nytiltrådte finansministerGöran Persson.[trenger referanse] Regjeringsperioden var preget av hard kritikk fra fagforeninger og partimedlemmer for besparelsene og skattestigningene.[trenger referanse]
I august 1995 meddelte Carlsson at han ville gå av som partiformann og statsminister. Man regnet med at etterfølgeren skulle være likestillingsminister og visestatsministerMona Sahlin, men som følge av den såkalteToblerone-saken trakk hun seg som kandidat og trådte senere ut av regjeringen.[trenger referanse] Persson ble i desember 1995 presentert som Carlssons etterfølger, og ble valgt som partiformann 15. mars 1996 og 22. mars 1996 som statsminister.
Han utgav blant annet memoarbokenUr skuggan av Olof Palme (1999).[6]
Carlsson satt som leder i utredning som skulle utrede hendelseforløpet igöteborgskravallerna i 2001. Rapporten ble overlevert til regjeringen den 14. januar 2003.
Carlsson ble også sjef forFNs avhengigeRwanda-kommisjon. Han var leder i Stiftelsen Bergmancenter påFårö.
| Forgjenger | Sveriges statsminister 1986–1991 | Etterfølger |
| Forgjenger | Sveriges statsminister 1994–1996 | Etterfølger |
| Forgjenger | Partileder for Socialdemokraterna 1986–1996 | Etterfølger |
