DeIndre Hebridene (skotsk-gælisk:Na h-Eileanan a-staigh) er engruppe øyer på denskotske vestkysten, sørøst for deYtre Hebridene. Disse to øygruppene utgjør til sammenHebridene.
De Indre Hebridene består av 35 bebodde øyer og 44 ubebodde øyer med et område på mer enn 30 hektar.
I nyere tid har de Indre Hebridene utgjort to separate lokale myndighetsjurisdiksjoner, de nordlige og de sørlige. De nordlige tilhører regionenHighland, mens de sørlige tilhørerArgyll and Bute.
Til sammen har øyene et areal på rundt 4.130 km2, og hadde enbefolkning på 18.948 i 2011 (18.257 i 2001).
Befolkningstettheten er dermed omtrent 4,6 innbyggere perkvadratkilometer.
Disse øyene har en lang historie med forskjellige kulturer somkeltisktalende,norskspråklige ogengelsktalende. Dette mangfoldet gjenspeiles i de forskjellige navnene som er gitt til øyene, som er avledet fra de forskjellige språkene som har blitt talt gjennom historie.[1]
Det er historisk mye skotskgælisk litteratur og gælisk musikk som har sitt utspring på Hebridene.Skye,Islay ogMull er de tre største, og har også den høyeste befolkningen. Den økonomisk viktigste områdene erturisme,crofting,fiske ogwhisky destillering.[2][3][4]
De vestlige øyene var en del av det norrøne riketSuðreyjar, som varte i over 400 år, til suvereniteten over de ytre Hebridene ble overført til Skottland vedPerth-traktaten i 1266. Kirkelig hørte Hebridene under Nidaros erkebispedømme frem til 1266. Kontrollen over øyene fikk daklanhøvdinger for MacLeods, MacDonalds, og MacLeans.[5][6]
Sjøtransport er viktig og en rekke ferger opererer til Skottlands fastland og mellom øyene. Det gæliske språket er fortsatt sterkt i noen områder, landskapet har inspirert en rekkekunstnere og det er et mangfold av dyreliv.[7]
