Indonesia, offisieltRepublikken Indonesia,[a] er et land bestående av 17 508 øyer[3] iSørøst-Asia mellomAustralia og det asiatiske fastlandet. Med en befolkning på om lag 237,5 millioner mennesker er Indonesia det fjerde mest folkerike land i verden, det land i verden med flest muslimer og verdens tredje største demokrati etterIndia ogUSA. Det har vært avholdt frie valg siden1998. Indonesias hovedstad er Jakarta, inntilNusantara overtar.[4] Landet grenser tilPapua Ny-Guinea,Øst-Timor ogMalaysia.
Rundt 6 000 av landets mange øyer er bebodd. De seks største og mest befolkede øyene er:Sumatra,Java,Sulawesi,Bali,Kalimantan ogVest-Papua. I tillegg kommer verdens 3 største øy Borneo. Borneo deles mellom Brunei, Malaysia og Indonesia.
Indonesia ligger på begge sider avekvator og det meste av landet har tropisk kystklima. Temperaturen er lik hele året og det regner mye. I lavlandet er det svært varmt, mens det i fjellene er kjøligere. Der er gjennomsnittstemperaturen under 20 °C. PåDe små Sundaøyer, Øst-Java og sørlige del avSulawesi er det tørketid om vinteren og regntid om sommeren, men i resten av landet er nedbøren ganske jevnt fordelt. Likevel regner det mest sommerstid på sørsiden av øyene og om vinteren på nordsiden. De fleste steder er nedbøren rundt 2 000 mm i året, men noen steder er den mye høyere.
Siden Indonesia ligger i et område hvor tre deler avjordskorpen møtes, er det mange fjell og vulkaner. Om lag 220 av vulkanene er aktive. De høyeste fjellene finner vi påNy-Guinea, deriblantPuncak Jaya (4 884 meter over havet).
Indonesias høyeste punkt erPuncak Jaya på 4 884 meter.
86 % av befolkningen i Indonesia ermuslimer. Det finnes en størrekristen minoritet i landet på ca. 10 %. På Bali er befolkningen i hovedsakhinduer, disse utgjør ca. 1 % av landets totale befolkning. I Indonesia bor det ogsåbuddhister. De utgjør 1,8 % av befolkningen.
Befolkningsveksten i Indonesia er på 1,6 % i året. 13,7 % av innbyggerne er analfabeter.
Indonesias etniske grupper kan i grovt sett deles inn i to. I vest er befolkningen hovedsakeligmalayer, i øst er befolkningen i hovedsakpapuere. Disse to hovedgruppene kan imidlertid deles inn i tallrike undergrupper, i tillegg til mange ikke-relaterte etniske grupper.
Det eksisterer en rekke ulike språk i Indonesia. De fleste innbyggerne i landet snakker sitt lokale språk, i tillegg til dette er språketbahasa Indonesia brukt som undervisningsspråk i skolen. De fleste indonesiere snakker derfor bahasa Indonesia som første fremmedspråk. Bahasa Indonesia er republikkens offisielle språk.
De første levningene av formennesketHomo erectus ble funnet påJava.H. erectus utviklet seg fraHomo habilis iAfrika for omkring 1,8 millioner år siden og spredte seg utover i tropisk sone utenfor Afrika, og kom etter hvert tilSørøst-Asia. Fossilfunn vedSangiran ogMojokerto på det sentrale Java viser atH. erectus fantes her allerede for 1,6 og 1,8 millioner år siden. Fra en million år senere ble det funnet fossiler i huler påSarawak,Filippinene og det østligeJava som tyder på at mennesker av australoid utseende, som dagens australskeaboriginer og melanesierne stammer fra, levde iSørøst-Asia for ca. 30 000 år siden.
Dagens javanesiske mennesketype er av mye yngre, ogmongolsk, avstamning. Deres forfedre, som var en del av del den store austronesiske familien, synes å ha ankommet for bare 4 000 til 5 000 år siden fra fastlandet i nord. Sammen med denne steinalderkulturen kom åkerbruk og forbedret teknikk. Man har funnet fint polerte steinøkser, kurver og keramikk fra denne tiden på Java. Men det var denvietnamesiskeDongson-kulturen, som kom til Indonesia cirka 800 år f.Kr., som bragte med segbronse ogjern.
I denne perioden var det meste av dagens Indonesia preget av ulikebuddhistiske oghinduistiske riker. Det første av disse var det buddhistiskeShrivijaya-riket, som hadde sin storhetstid fra 700- til 1000-tallet. Dette var en betydelig maritim makt som fra sin base på Sumatra regjerte over Sumatra, Java ogMalayahalvøya i dagens Malayisa samtFilippinene. De forsøkte også erobre kysten avTanganykia ogMosambik. Utvandrere fra dette riket koloniserteMadagaskar rundt år 830, og er opphavet til dagens befolkning der. Shrivijaya-riket var alliert med det buddhistiskeSailendra-riket på Java, som mellom 750 og 850 bygdeBorobudur, verdens største buddhisttempel, og med annet javanesisk rike, det jordbruksbaserte og hinduistiskeMedang-Mataram-riket, som blant annet bygdePrambanan-tempelet. Senere (1293 til cirka 1527) ble det hinduistiskeMajapahit-riket etablert på Java. Dette var et mektig rike som regjerte over både dagens Indonesia, Malaysia og sør-Thailand, og regnes som en gullalder i Indonesias historie. Samtidig fikkislam stadig større innflytelse ved at lokale herskere konverterte fra hinduismen til islam, og da Majapahit-dynastiet falt, flyktet den hindustiske overklassen fraJava tilBali, og overførte dermed den hinduistise kulturen dit.
Fra 1512 kom det portugisiske, nederlandske og britiske handelsmenn til Indonesia. I 1602 bleDet nederlandske ostindiske kompani etablert og var den dominerende europeiske makt i Indonesia til de gikk konkurs i 1799. Nederland opprettet daNederlandsk India som en koloni. I starten kontrollerte nederlenderne kun mindre deler av dagens Indonesia og var i stadige kriger med lokale herskere. Spesielt krigen motAceh-sultanatet var langvarig (1873–1904) og medførte store tap for begge sider; først da fikk Nederland noenlunde kontroll over området som i dag er Indonesia.
Indonesia ble selvstendig fra Nederland i kjølvannet avandre verdenskrig. Under krigen var landetokkupert avJapan, og da japanerne forlot området greide ikke Nederland å gjenvinne kontrollen over sin tidligere koloni. I1949 gav nederlenderne opp, og anerkjente Indonesias uavhengighet den27. desember.
I1960-årene gikk landet i nasjonalistisk retning under presidentSukarno. Sukarno og hans parti representerte «den tredje vei» gjennomOrganisasjonen av alliansefrie nasjoner. I et CIA-støttet statskupp i1967 grep generalSuharto makten, og i urolighetene som fulgte, ble hundretusener av vanlige mennesker påstått å være kommunister, og venstreradikale ble drept.
Internasjonale institusjoner beregner med forsiktige estimat, som blant annet bygde er at fra 500 000 til en million mennesker ble massakrert. Suharto dreide så politikken i en diktatorisk og USA-vennlig retning.
7. desember 1975 invaderte IndonesiaØst-Timor, som nettopp hadde oppnådd uavhengighet fraPortugal. Av totalt innbyggertall på 600 000-700 000, ble om lag 200 000 drept under okkupasjonen. Øst-Timor ble selvstendig20. mai 2002.
Suharto beholdt makten frem til1998, da han måtte gå av på grunn av et massivt press grunnet utbredtkorrupsjon og økonomiske problemer. Bacharuddin Jusuf Habibie (født 25. juni 1936) ble Indonesias tredje president i perioden 1998-1999. Han ble avløst av Abdurrahman Wahid den 20. oktober 1999. Wahid var president frem til 23. juli 2001. Da overtok Sukarnos datterMegawati Sukarnoputri presidentvervet. I2004 vantSusilo Bambang Yudhoyono presidentvalget da han slo Soekarnoputri. Med dette ble Yudhoyono Indonesias første president noensinne som var valgt direkte av folket.
Partiet tilSuharto,Golkar, var fortsatt Indonesias største til og med parlamentsvalget i 2004.
Til tross for nye tanker og krav, er resirkuleringen av politiske eliter tydelig i Indonesia. Og de som satt med makten under Suharto har makt også i dag, det være seg militære eller sivile.[5]
Indonesia er enrepublikk som ledes av enpresident og en visepresident. Disse kan sitte i inntil to femårsperioder. Neste presidentvalg (per 2023) skal finne sted i februar 2024.[6]
Presidenten og viserpresidenten velges avMajelis Permusyawaratan Rakyat (folkets rådgivende forsamling). Denne forsamlingen er igjen inndelt i to kamre,Dewan Perwakilan Rakyat (DPD) ogDewan Perwakilan Daerah (DPR).
DPR består av 462 valgte representanter, i tillegg til 38 representanter utpekt av politiet og militæret. Fra og med2009 skal ordningen med representanter utpekt av politi og militær, avvikles.
IfølgeVerdensbanken lever nesten halvparten av Indonesias befolkning på under to dollar dagen.[8] I desember 2008 var Indonesias utenlandsgjeld på 78 milliarder dollar.[9] Den indonesiske organisasjonen INFID mener at mesteparten av Indonesias gjeld erillegitim gjeld, spesielt etterSuhartos regime.[10] Time Magazine anslo i mai 1999 at Suharto-familien samlet hadde aktiva på over 70 milliarder USD.[11]
I 2008 var Indonesias utestående bilaterale gjeld til Norge 125 millioner dollar.[12] Denne gjelden stammer i stor grad fra utviklings- og miljøprosjekter fra 1990-årene. Syv prosjekter ble støttet med en total kostnadsramme på 198 millioner dollar. Indonesia skylder fremdeles Norge 99,4 millioner dollar for disse prosjektene.[13] Den norske organisasjonenSLUG lanserte i 2010 en rapport om Indonesias gjeld til Norge, som konkluderte med at Indonesias gjeld til Norge erillegitim, og at den bør slettes.[14]
Indonesia er rik på naturressurser, og eksporterernaturgass,tinn,kobber oggull. På tross av store forekomster avråolje må landet likevel importereolje.
Indonesias rettssystem er basert på sivilretts system, blandet med lokal sedvanerett og nederlandsk lov (Burgerlijk Wetboek).
De største byene i Indonesia erJakarta (hovedstad, ca. 15 millioner innbyggere),Surabaya (2,7 millioner),Bandung (2,4 millioner) ogMedan (1,9 millioner).
Den 26. august 2019 kunngjorde presidentJokowi (Joko Widodo) at Jakarta på sikt skal miste statusen som Indonesias hovedstad, og at det planlegges å opprette en ny hovedstad som ligger delvis iNorth Penajam Paser Regency og delvis iKutai Kartanegara Regency, som begge er del avKalimantan Timur (Øst-Kalimantan)[15][4] på øyaBorneo. For å settes i kraft må beslutningen om å endre hovedstad godkjennes av parlamentet.[4]
De fleste byene ligger på Java, som er ett av verdens tettest befolkede områder. Der bor 60 % av landets befolkning — vesentlig pga. gode jordbruksområder, selv om øya bare utgjør 7 % av landet. Mange millionbyer til tross bor fortsatt storparten av befolkningen på landsbygda.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^Rachman, Joseph (22. mai 2023).«In Jakarta, Political Kingmaking Starts Now».Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 7. juni 2023. «Indonesia’s next presidential election may not be until February 2024, but the race is already heating up. With a population of 270 million, Indonesia’s presidential elections in some ways resemble those of the United States, with massive rallies and enormous sums of money spent. Yet while U.S. politics is marked by polarization, ideological alignments in Indonesia are often less clear. And since 2014, one man has dominated Indonesian politics: President Joko Widodo, better known as Jokowi.»
^Directorate General of Debt Management Office, Ministry of Finance of the Republic of Indonesia – Central Government Debt Quarter I 2009, frafra nettstedet slettgjelda.noArkivert 31. august 2010 hosWayback Machine.
.svg)
.svg)
