| Indias forsvar | |||
|---|---|---|---|
 Indias emblem | |||
| Basisdata | |||
| Land | India | ||
| Forsvarsgrener |  Hæren Marinen.svg) LuftforsvaretFil:Indian Coast Guard flag.pngKystvakten Strategic Nuclear Command Integrated Space Cell | ||
| Administrasjon | |||
| Øverstkommanderende | Indias president | ||
| Forsvarsminister | Indias forsvarsminister | ||
| Styrke | |||
| Øvre aldersgrense | 16 år | ||
| Verneplikt | Ingen | ||
| Tilgjengelig for tjeneste | 319 129 420 menn, alder 16–49 (est. 2010.), 296 071 637 kvinner, alder 16–49 (est. 2010) | ||
| Tjenestedyktige | 249 531 562 menn, alder 16–49 (est. 2010.), 240 039 958 kvinner, alder 16–49 (est. 2010) | ||
| Sivile som når tjenestedyktig alder årlig | 12 151 065 menn (est. 2010), 10 745 891 kvinner (est. 2010) | ||
| Aktivt personell | 1 325 000[1] | ||
| Rangert som | nr. 3 | ||
| Reservepersonell | 2 142 821[1] | ||
| Utgifter | |||
| Budsjett | 36,03 mrd. USD (2011)[2] | ||
| Industri | |||
| Nasjonale leverandører | Heavy Vehicles Factory Bharat Electronics Limited Gun Carriage Factory Jabalpur Hindustan Aeronautics Limited Ishapore Rifle Factory Ordnance Factories Organisation Tata Motors Heavy Alloy Penetrator Project Mazagon Dock Limited Cochin Shipyard Bharat Dynamics Limited Bajaj Auto - fellesforetak -Rolta India Ltd Mahindra & Mahindra Ashok Leyland Shaktiman truck Maruti Suzuki | ||
| Utenlandske leverandører |  Russland Israel USA Storbritannia Sverige Belgia Tyskland Italia Brasil Romania Tyrkia | ||
| Importerer fra | Russland | ||
| Eksporterer til | Sri Lanka, Ecuador og Maldivene | ||
| Relaterte artikler | |||
| Historie | Indias forsvarshistorie British Indian Army Indian National Army | ||
| Rang | Luftforsvaret Hæren Marinen | ||
Indias forsvar (engelsk:Indian Armed Forces (IAF),devanāgarī: भारतीय सशस्त्र सेनाएं,Bhāratīya Saśastra Sēnāēn) er demilitære styrkene til republikkenIndia. Forsvaret består av denindiske hæren, denindiske marinen, detindiske luftforsvaret, denindiske kystvakten og diverse andre interservice-institusjoner. IAF ledes av øverstkommanderende,landets president, og forvaltes av forsvarsministeren.
Det indiske forsvaret er blant de største militære styrkene i verden, med en stående hær på om lag 1,32 millioner aktive soldater og en reservestyrke på 2,14 millioner soldater, noe som per 2006 gjør at India harverdens tredje største aktive personell[1][3] etterFolkets frigjøringshær ogUSAs væpnede styrker.[4] Støttetjenester inkluderer den indiske kystvakten,Central Paramilitary Forces (CPF) ogStrategic Forces Command. Indias offisielleforsvarsbudsjett for finansåret 2011 ligger på 36,03 milliarderamerikanske dollar (eller 1,83% av GDP),[2] men de faktiske forsvarsutgiftene er anslått å være mye høyere enn det.[5] Det indiske forsvaret er i rask ekspansjon og modernisering,[6] og har planer om å få til et aktivt romprogram for militære anvendelser.[7] Det utvikler for tiden etrakettskjold og enkjernefysisk triade. Forsvaret i India er i besittelse avatomvåpen og opererer medkortdistanse ogmellomdistanseballistiske missiler samt fly og marinefartøy som kan bære atomvåpen.[8] India erverdens største importør av våpen og står for 9% av den globale importen, men landet er også rangert blant de 30 øverste når det gjelder våpeneksport.[9] Per 2011 importerte India nærmere 70% av sine våpen, med Israel, Russland og USA som sine største militære leverandører.[10][11][12] Landets forsvarsutgifter vil være rundt 112 milliarder USD innen 2016.[13][14][15]
IAF har kjempet som Indias væpnede styrker i alle landets store militære operasjoner - inkludert detre indo-pakistanske krigene i henholdsvis 1947, 1965 og 1971,den sino-indiske krigen,de sino-indiske trefningene i 1987,Kargilkrigen og i andre konflikter. India er i dag i ferd med å bygge et dedikert,optisk fibernettverk med nyeste teknologi og svært høy sikkerhet for bruk i sin hær, sitt luftforsvar og sjøforsvar - til en pris av 9 970,16crorerupi (2,2 milliarder USD). Dette vil bli verdens største lukkede nettverk for eksklusiv bruk av det store personellet i det indiske forsvaret.[16] Etter 1962 har India opprettholdt tette militære forbindelser med Russland, herunder samarbeid om utvikling av militært utstyr, slik som femte generasjons jagerflyet kaltFifth Generation Fighter Aircraft (FGFA) og multirolle transportflyetMultirole Transport Aircraft (MTA).
Hovedkvarteret til det indiske forsvaret ligger i hovedstadenNew Delhi. Presidenten fungerer somde jure øverstkommanderende for de væpnede styrkene, mensde facto kontroll ligger hos den utøvende makt.Forsvarsdepartementet er detdepartementet som har som ansvar å bekjempe opprør og sikre Indias eksterne sikkerhet.
Indias forsvar har en hærsjef, en marinesjef og en Air Chief Marshal som er sjef for det indiske luftforsvaret.[17] Det finnes enChiefs of Staff Committee («Komiteen for stabssjefer»). Det indiske forsvaret er delt inn i forskjellige grupper basert på deres operasjonsområde. Den indiske hæren er administrativt delt inn i syv taktiskekommandoer, hvor enhver er underlagt forskjelligegeneralløytnanter. Det indiske luftforsvaret er delt inn i fem operative og to funksjonelle kommandoer. Hver kommando ledes av en øverstkommanderende flyoffiser (Air Officer Commanding-in-Chief) med rangen generalløytnant (Air Marshal). Den indiske marinen opererer fire kommandoer. Hver kommando ledes av en øverstkommanderendeflaggoffiser (Flag Officer Commanding-in-Chief) med rangenviseadmiral. Virksomheten til den indiske kystvakten er delt inn i fire regioner, og hver region ledes av engeneralinspektør eller enassisterende generalinspektør.
Indias væpnede styrker har seks hovedoppgaver:[18]
Det finnes en halvoffisiell bok ved navnetCustoms and Etiquette in the Services, skrevet av den pensjonerte generalmajoren Ravi Arora, som utdyper hvordan indisk personell forventes å opptre generelt.[20] Arora er ansvarlig redaktør iIndian Military Review.[21]
Per 2006
| Forsvarsgren | Aktive[1] | Reserve[1] |
|---|---|---|
| Den indiske hæren | 1 325 000 | 2 142 821 |
| Den indiske marinen | 55 000 | |
| Det indiske luftforsvaret | 170 000 | |
| Fil:Indian Coast Guard flag.pngDen indiske kystvakten | 19 741 |
Utdypende artikkel:Den indiske hæren
India opprettholder verdens tredje største militære styrke, som inkluderer denindiske hæren,marinen,luftforsvaret og støttestyrker slik somparamilitære styrker,kystvakten ogStrategic Forces Command.[22] Det er en helt frivillig tjeneste, ogverneplikten har aldri vært innført i India. Hæren har stor kamperfaring i ulike terreng på grunn av Indias mangfoldige geografi, og har også en særegen historie om å tjene iFNsfredsbevarende operasjoner. I begynnelsen var hærens hovedmål å forsvare landets grenser. Opp gjennom årene har hæren imidlertid også tatt ansvar for å sikre intern sikkerhet, spesielt i det uroligeKashmir og i denordøstlige områdene.
Styrken ledes avhærsjefen. Den høyeste rangen i den indiske hæren erfeltmarskalk, men den er først og fremst en seremoniell rang. Utnevnelser til denne rangen skjer av denindiske presidenten, etter råd fraregjeringen, i ytterst få tilfeller. Avdøde generalS.H.F.J. Manekshaw og generalK.M Cariappa er det to eneste offiserene som har oppnådd denne rangen.
Den indiske hæren har deltatt i militære handlinger underden første Kashmirkrigen,Operasjon Polo,den sino-indiske krigen,den andre Kashmirkrigen,den indisk-pakistanske krigen i 1971,borgerkrigen på Sri Lanka ogKargilkrigen. For tiden har den indiske hæren satt av enbrigade med soldater til FNs fredsbevarende styrker. Gjennom sine store, uavbrutte troppeforpliktelser har India fått mye ros for å ha deltatt i vanskelige operasjoner for lengre perioder. Den indiske hæren har deltatt i flere av FNs fredsbevarende operasjoner, inkludert operasjonene iKypros,Libanon,Kongo,Angola,Kambodsja,Vietnam,Namibia,El Salvador,Liberia,Mosambik ogSomalia. Hæren har også bidratt med enparamedisinsk enhet for å støtte tilbaketrekningen av de syke og sårede iKorea. For tiden ønsker den indiske hæren en massiv modernisering av sitt utstyr gjennom ulike innkjøpsprogrammer. I tillegg har hæren også begitt seg ut på et moderniseringsprogram kjent somFuturisticInfantrySoldierAs aSystem (F-INSAS), som har til hensikt å fornye infanteriets utstyr med det siste innen teknologi.
Utdypende artikkel:Den indiske marinen
Den indiske marinen er densjømilitære grenen av Indias forsvar. Med 67 000 menn og kvinner, inkludert 5 000 luftpersonell og 2 000kommandosoldater (MARCOS), er det verdens tredje største marine.[23]
Den indiske marinen opererer for tiden rundt 170 fartøyer, inkludert hangarskipetINS «Viraat». I de senere årene har India startet mange ambisiøse prosjekter for å styrke sine sjømilitære evner, herunder forsøk på å anskaffe skip fra utlandet.
I de senere årene har den indiske marinen gjennomgått omfattende modernisering og utvidelse med et mål om å øke sine evner som en anerkjent marine i stand til å operere på tvers av dypt vann i åpent hav (en såkaltblue-water navy).[24][25] Det ligger ganske langt fremme teknologimessig og er i besittelse av ett av i alt to asiatiskehangarskip. To andre hangarskip er under bygging. Skipene i den indiske marinen er av indisk og utenlandsk opprinnelse.[26] I tillegg ble treubåter med ballistiske missiler satt i tjeneste i slutten av 2010. Marinen er én av i alt seks mariner i verden som har kjernefysiske kapabiliteter. De andre er USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia. I tillegg har den indiske marinenBrahMos som er det raskestekryssermissilet i verden med en hastighet på 2,8Mach.
I sin maritime doktrine etablerer den indiske marinen sin rolle i å gi støtte til maritime naboer ved naturkatastrofer. Dette ble demonstrert i kjølvannet avtsunamikatastrofen i 2004 da den indiske marinen sendte 35 skip for å støtte hjelpearbeidet i nabolandene. Den indiske marinen har deltatt i FN-oppdrag langs kysten av Somalia og har stått for sikkerheten under etAU-toppmøte i Mosambik. Den indiske marinen styrker sine evner som en ekteblue-navy marine, en marine som kan operere i internasjonalt farvann («høysjø») over lengre tid. Marinens doktrine sier at denne evnen er til beste for samarbeidet mellom nasjonene i området.
Det forventes at den indiske marinen vil bruke rundt 40 milliarder USD på militær modernisering i perioden 2008-2013.[27] Moderniseringsprogrammet inkluderer det russiskbygde hangarskipetINS «Vikramaditya», selvbygdehangarskip i Vikrant-klassen, leasing av enubåt i Akula-klassen, selvbygdeatomdrevne ubåter i Arihant-klassen,fregatter i Shivalik-klassen,jegere i Kolkata-klassen,ubåter i Scorpène-klassen, forbedredefregatter i Talwar-klassen og åtteP-8 Poseidon.[28][29]
Utdypende artikkel:Det indiske luftforsvaret
Med en styrke på rundt 170 000 personell og1 600+ fly i aktiv tjeneste, er detindiske luftforsvaret (IAF) det fjerde størsteflyvåpenet i verden.[30][31] I de senere årene har IAF gjennomgått en ambisiøs ekspansjon og moderniseringsprogram, og brukes i økende grad for Indias maktprojeksjon utenfor Sør-Asia. Historisk sett har IAF vært avhengig av sovjetiske, britiske, israelske og franske fly og teknologi for å støtte landets vekst. I nyere tid har imidlertid India produsert egne fly, slik somHAL Tejas, et fjerde generasjons jagerfly, og HAL Dhruv, etmultirolle helikopter, som har blitt eksportert til flere land, deriblantIsrael,Burma,Nepal ogEcuador. India har også UAV-skvadroner som kan brukes til å utføre bakkeangrep og luftovervåkning.
India tester for tiden ut sitt egetBVR luft-til-luft missil kaltAstra,[32] som har lang rekkevidde, og bygger også endrone kaltRustom som skal ha ekstra lang rekkevidde og kunne fly i stor høyde.[33] India og Russland bygger en rekke neste generasjons fly slik som femte generasjons stealth-flyetFifth Generation Fighter Aircraft[34] og et mellomstort multirolle militærtransportfly kaltMultirole Transport Aircraft.[35]
Utdypende artikkel:Den indiske kystvakten
Den indiske kystvakten er den militære grenen som er opprettet for å beskytte republikken Indias enorme kystlinje. Den ble opprettet 18. august 1978 som en uavhengig enhet i henhold til kystvaktloven. Kystvaktens hovedmål er å vokte Indias kystlinje og den opererer under effektiv kontroll av forsvarsdepartementet.
Kystvakten samarbeider tett med den indiske marinen og det indiske tolldepartementet, og ledes vanligvis av en marineoffiser med rang av viseadmiral. Indias kystvakt har et stort antall av raske båter, inkludertluftputefartøy oghydrofoilbåter. De patruljerer havet ogelvemunninger. Kystvakten har gjennomført en rekke prisverdige oppgaver, slik som å redde mannskap i nød. Den har også pågrepetpiraterlangt til havs og ryddet opp oljesøl. Tung patruljering av sensitive områder somKarnataka,Gujarat,Vest-Bengal ogMumbai har resultert i pågripelse av et stort antallsmuglere og ulovligeinnvandrere.
Utdypende artikkel:India og masseødeleggelsesvåpen
India besitter et arsenal avkjernefysiske våpen. Landet følger doktrinen om ingen første bruk av kjernefysiske våpen, og at det ikke skal bruke det mot nasjoner som ikke har slike våpen samt som et politisk avskrekkingsmiddel mot andre nasjoner med kjernefysiske våpen. Indias kjernefysiske missiler inkludererPrithvi,Agni,Shaurya,Sagarika, Dhanush og noen andre. India har langdistanse strategiske bombefly somTupolev Tu-22 M3 ogTupolev Tu-142 samt jagerfly somSukhoi Su-30MKI,[36]Dassault Mirage 2000,MiG-29[37] ogHAL Tejas som alle er i stand til å bære kjernefysiske bomber og missiler. Siden India ikke har en første bruk av kjernefysiske sprengladninger mot en motstander, blir det viktig å beskytte seg mot et første angrep. For tiden kommer denne beskyttelsen fra et tolags anti-ballistisk missilforsvar. Den første testen av Agni-V, som er etMIRVICBM, er forventet å finne sted i 2011. IndiasStrategic Nuclear Command kontrollerer landets landbaserte kjernefysiske stridshoder, mens marinen kontrollerer skips- og (i fremtiden) ubåtbaserte stridshoder og luftforsvaret kontrollerer luftbaserte stridshoder. Indias kjernefysiske stridshoder kan skytes opp fra fire forskjellige steder:
|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 18. mars 2011.