India,[a] offisieltRepublikken India,[b] er det største landet etter areal iSør-Asia og verdens største land etter befolkning. Hovedstaden erNew Delhi, og andre store byer erMumbai (Bombay),Kolkata (Calcutta) ogChennai (Madras). India er inndelt i 28delstater og åtte unionsterritorier, deriblant hovedstadsområdetDelhi. Per 2023 er India verdens mest folkerike land.
Landet har felles grense medPakistan i vest og nordvest og medKina,Nepal ogBhutan i nord og øst. Det grenser også motMyanmar ogBangladesh i øst og sørøst. Kyststripen erca. 7 517 km lang og grenser i vest motArabiahavet, i sør motIndiahavet og i øst motBengalbukta. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord.
Med et areal på over 3 000 000 km² og med nesten 1,5 milliarder innbyggere[2] er India verdens syvende størsteland, verdens mest folkerike land og verdens størstedemokrati. I 2023 bodde det over 903 millioner mennesker[3] på den indiske landsbygda.[c]
India har per 2018 verdens sjette største økonomi med etbruttonasjonalprodukt (BNP) på 2 597 milliarder amerikanske dollar, og landets BNP er forventet å øke med 7,4 % samme år.[4] India er den femte største økonomien i verden. Den er rangert som 132. i Human Development Index fra og med 2021.[5]
Navnet India er utledet av navnet på elvaIndus.Den indiske grunnloven anerkjenner ogsåBharat som det offisielle navnet, på lik linje med India. På de forskjellige indiske språk er navnetBharat mest vanlig. Ofte er navnetHindustan brukt somsynonym for hele India. Historisk henvisteHindustan, som er etpersisk ord for «hinduenes land», kun til Nord-India.
India har et areal på 3 287 263 km², hvilket gjør det til verdens syvende største land arealmessig.[6] Det utgjør mesteparten avDet indiske subkontinent. Det nordlige India omfatter en del av fjellkjedenHimalaya. Landet har grense motPakistan(2 912 km),Folkerepublikken Kina(3 380 km),Nepal(1 690 km),Bhutan(605 km),Myanmar(1 463 km) ogBangladesh(4 053 km). Det sørlige India ligger mellomArabiahavet ogBengalbukta, med en kystline som er rundt7 000 km lang. Landet kan deles i fire store geografiske regioner:Himalaya-fjellområdet, de nordlige elveslettene,Deccan-platået og kyst-lavlandene.
Deccan-regionen er også opphav til mange indiske elver, og de fleste av disse renner østover og ut i Bengalbukta. Elver med opphav i Deccan og utløp i øst omfatterGodavari,Krishna,Cauvery ogMahanadi, mensNarmada ogTapti er de viktigste av de som når havet på vestkysten.[7]
I forhold til størrelsen har India relativt få og små innsjøer. Av de innsjøer som finnes, er mange i Himalaya, og disse omfatter blant annetDal,Wular,Nainital ogTso moriri. Av innsjøene lenger sør i landet nevnesPulicat,Kolleru,Chilika,Lonar ogSambhar.[9]
I det sentrale India ligger fjellkjedenVindhya. Parallelt med denne løperSatpura, og disse to fjellkjedene regnes vanligvis som skillet mellom Nord-India og Sør-India. I det nordvestlige India liggerAravalli, som strekker seg fraGujarat gjennomRajasthan og nesten tilDelhi. Både den indiske vest- og østkysten er også dominert av fjell, med henholdsvisDe vestlige Ghatfjellene ogDe østlige Ghatfjellene.
Klimaet varierer fra tropisk i det sørlige India til temperert eller kaldt i det nordlige India, men hele landet bortsett fra Himalaya-fjellområdet harmonsunklima. India har to forskjellige monsuntider: Den nordøstlige monsunen fra desember til februar og den sørvestlige monsunen fra juni til desember. Tiden mellom de to monsunene er tørr og veldig varm, med temperaturer over45 °C i mange områder. Denne perioden kalles «brannstjernetida» i Sør-India.
Folketallet i India var ifølge folketellingen i 2011 på 1 210 193 422,[11] noe som gjorde landet til verdens nest mest folkerike. Medianalderen er 24,9 år, og den årlige folkeveksten er 1,38 %. Landet har 22,01 fødsler pr. 1000 innbyggere, og forholdstallet mellom kjønnene er 940 kvinner pr. 1000 menn. Folkeveksten har vært sterk de siste 50 årene, noe som blant annet har kommet av bedre helsestell og økt matproduksjon. I 2023 gikk India forbi Kina og ble verdens mest folkerike land.[12]
Det indiske samfunnet har tradisjonelt vært gjennomsyret av dethinduistiskekastesystemet. I 1950 ble kastevesenet i India offisielt avskaffet, men det har likevel ikke mistet sin betydning. En personskaste er medfødt, og avgjør i stor grad hvem en kan gifte seg med, omgås med og hvilke muligheter en har i samfunnet. Samtidig er de økonomiske ressursene i landet skjevt fordelt, og det er store forskjeller i det indiske samfunnet. En voksende middelklasse gjør at flere får tilgang til forbruksvarer, men landet er fortsatt preget av fattigdom.
Indias nasjonalspråk erhindi, skrevet meddevanagari-skriftsystemet.[13] Dette brukes som hovedspråk av omtrent 40 % av befolkningen og som fremmedspråk i resten av landet, men det finnes også en lang rekke andre offisielle språk på delstatsnivå.[14] Den indiske grunnloven av 1950 gav opprinnelig 14 språk en spesiell beskyttelse, dette har siden økt slik at det pr. 2010 er 22 språk i grunnlovens liste over offisielle språk.[15] Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på hvor mange språk som brukes i India, men i folketellingen i 1961 ble det totalt registrert 1652 forskjellige morsmål. Det er imidlertid vanskelig å sette nøyaktige skiller mellom hvilke av disse som er språk, og hvilke som erdialekter.[16]
Kolonimaktens språkengelsk har fremdeles en sterk stilling i India. Undervisning på høyere nivå og rettspleie foregår ofte på engelsk, og indere fra ulike deler av India bruker gjerne engelsk for å kommunisere. Ny teknologi, som har bidratt til stor økonomisk vekst i India de siste årene, bruker gjerne engelsk. Det er imidlertid svært få som har engelsk som morsmål. De øvrige kolonispråkeneportugisisk (i Goa) ogfransk (i Puducherry) er imidlertid på rask retur.
India er en sekulær stat uten statsreligion. De viktigste religionene i landet erhinduisme (80,5 %),islam (13,4 %),kristendom (2,3 %),sikhisme (1,9 %), ogbuddhisme,jainisme,bahai med flere (1,9 %). (Alle tall fra folketellingen i 2001).[17]
Hinduismen er Indias tradisjonelle religion, og rundt 80 % av inderne er hinduer. Hindufestivaler somholi,divali ogdurga preger det offentlige rom i India. Hinduismen preges av det altomfattendekastesystemet (selv om dette har vært forbudt siden 1950) og er dessuten kjent for sine strenge spiseregler. De fleste hinduer ervegetarianere.
India har også verdens nest størstemuslimske befolkning, og muslimene utgjør flertallet av befolkningen iKashmir. Delstater somVest-Bengal,Assam ogKerala har også store muslimske minoriteter. Islam har en lang historie i India, blant annet gjennomMogulriket.
Kristendommen i India går ifølge tradisjonen helt tilbake tilThomas tvileren, som skal ha misjonert i Kerala. India har i dag over 20 millioner kristne, de fleste i Sør-India. Delstater somGoa ogKerala har en høy prosentandel kristne, mens små, nordøstlige delstater somNagaland,Mizoram ogMeghalaya faktisk har store, kristne flertall. Tradisjonelt har de fleste kristne i India vært katolikker, men protestantisk-karismatisk kristendom er på fremmarsj.
Sikhismen oppsto på 1400-tallet i skjæringspunktet mellom hinduismen og islam. I dag preges den nordvestlige delstatenPunjab av sikhene, men de bor i dag også spredt ut over hele India. En annen religion oppstått på indisk jord erjainismen.Buddhismen oppstod også i sin tid i India, men i dag finnes denne religionen først og fremst blant etniske minoriteter i Himalaya.
Selv om Indias grunnlov definerer landet som en sekulær stat med religionsfrihet, har religiøse minoriteter, særlig kristne og muslimer, de siste årene rapportert om tiltagende trakassering og vold. Flere delstater har vedtatt såkalte «anti-konverteringslover», som i praksis brukes til urettmessige anklager om at kristne eller muslimer truer eller lokker hinduer til å konvertere. Slike lover håndheves blant annet i delstater som Uttar Pradesh, Madhya Pradesh og Odisha, og lovbrudd kan straffes med lange fengselsstraffer.[18]
Hindunasjonalistiske bevegelser somRSS og tilknyttede grupper har ifølge menneskerettighetsrapporter stått bak organiserte kampanjer mot religiøse minoriteter, inkludert såkalte «Ghar Wapsi»-kampanjer som forsøker å presse konvertitter tilbake til hinduismen. Det er også dokumentert at kristne og muslimske familier i enkelte områder har blitt utsatt for vold, utkastelse og sosial boikott, og at hindu-nasjonalistiske grupper som står bak voldshandlingene i praksis ofte ikke blir straffeforfulgt.[19]
IfølgeWorld Watch List, en årlig oversikt utarbeidet av organisasjonenÅpne Dører, har India blant de høyeste nivåene av vold mot kristne i verden. I rapporteringsperioden 2023–2024 ble over 450 kirker angrepet og over 9 000 kristne internt fordrevet.[20]
IfølgeHuman Rights Watch ogUSAs utenriksdepartement blir muslimer ofte utsatt for kollektiv avstraffelse etter sammenstøt, ved at myndigheter uten rettslig grunnlag river hus og eiendommer eid av personer mistenkt for å ha deltatt i uroligheter.[21][22]
Det indiske subkontinentet, som i dag er delt mellom India,Pakistan,Bangladesh,Nepal,Bhutan ogBurma, har en lang og rikholdig historie som begynner med steinhulene og veggmaleriene fra steinalderkulturen iBhimbetka iMadhya Pradesh for mer enn9 000 år siden og utviklet seg til sivilisasjonen iIndusdalen (oppdaget i1920) mellom2600 f.Kr. og1900 f.Kr. Dalen, og elva (Indus) som renner der, var trolig opphav til navnet på subkontinentet.
Ariske stammer invaderte antakelig subkontinentet for omkring3 500 år siden. I samspillet mellom arierne og subkontinentets tidligere kulturer oppsto den vediske sivilisasjonen som dominerte Sør-Asia i flere tusen år. Indiske handelsmenn og sjøfarere førte kulturen videre blant annet til Indokina og dagens Indonesia.
På 300-tallet f.Kr. ble det meste av Sørasia samlet i Maurya-imperiet under ledelse avChandragupta Maurya. Riket blomstret underAshoka den store som gjorde buddhismen til statsreligion. Fra 300 e.Kr. har vi det som anses for å være det klassiske Indias storhetstid underGupta-dynastiet.
I det sørlige India fant vi på denne tid store riker under ledelse av Chalukyaene og Cholaene, samtVijayanagar-riket. Vitenskap, kunst astronomi og filosofi blomstret under opplyste herskere. Den religiøse filosofenShankara revitaliserte hinduismen og buddhismen ble etter hvert fortrengt fra størstedelen av subkontinentet.
Fra800-tallet kom flere bølger av muslimske erobrere fraDen arabiske verden til kongedømmene i den nordvestlige delen av subkontinentet. De ble på1100-tallet etterfulgt avmongolene som opprette Delhisultanatet og skapte en rik symbiose av muslimsk og hinduisk kultur og sivilisasjon i Nordindia.
Den britiske dominansen tok blant annet over tekstilindustrien i Bengal og Gujarat. Den ble sett på som en trussel mot veveriene iEngland. På1900-tallet vokste imidlertid motstanden mot den britiske kolonimakten, noe som førteMahatma Gandhi (1869–1948) ogJawaharlal Nehru (1889–1964) med i bildet. De sto for enikke-voldelig motstandslinje, der sivil ulydighet var deres fremste våpen i kampen.
Landet fikk sin uavhengighet den15. august1947 og er i dag endemokratisk ogsekulærrepublikk. Den26. januar1950 fikk India en parlamentarisk styreform som er basert på en alminnelig valgrett for alle som er over 18 år. Fyrstestater som hadde muslimsk majoritet (bortsett fraKashmir ogHyderabad) ble imidlertid innlemmet i det muslimske hjemlandetPakistan (i dag Pakistan og Bangladesh). Stater som hadde beholdt sin uavhengighet fraBritisk India ble innlemmet, både frivillig og ufrivillig, i India ogPakistan.
India er en forbundsstat bestående av 28 delstater. Landet har siden uavhengigheten fraStorbritannia hatt et relativt stabilt demokratisk system, og kalles ofte «verdens største demokrati».Indias grunnlov, vedtatt 1949 og tatt i bruk året etter, definerer landet som en «sosialistisk, sekulær, demokratisk republikk».
India har et politisk system som er arvet etter britene, og systemet minner derfor mye omWestminster-modellen. Likevel er det klare forskjeller fra Storbritannia, blant annet ved at India som republikk ledes aven president. India har et flerpartisystem med en mengde forskjellige partier, der noen kun er nasjonale og noen kun opererer på delstatsnivå. I mesteparten av tiden siden uavhengigheten har indisk politikk vært dominert av partietKongresspartiet (INC).
India er en republikk med parlamentarisk regjeringssystem.Presidenten er statsoverhode, og velges indirekte av parlamentet og delstatsforsamlingene for perioder på fem år. Presidenten holder til iRashtrapati Bhavan iNew Delhi. India har en visepresident, som også fungerer som leder for det indiske overhusetRajya Sabha.
Den indiske statsministeren er regjeringssjef og er den politiske figuren med størst makt. Statsministeren utnevnes av presidenten, og må godkjennes av underhusetLok Sabha. Ifølge grunnloven leder statsministeren og presidenten regjeringsapparatet i fellesskap, men i praksis er det likevel førstnevnte som utpeker regjeringen, initierer lovforslag og representerer India utenlands.Narendra Modi (BJP) har siden mai 2014 vært Indias statsminister.[23]
Det indiske parlamentet består av to kamre: OverhusetRajya Sabha (Council of States) og underhusetLok Sabha (House of People). Rajya Sabha har 245 medlemmer som tjenestegjør i en periode på seks år. De fleste er valgt indirekte av statenes og territorielle lovgivende forsamlinger i forhold til landets befolkning. De to største partiene leder normalt større valgkoalisjoner som også omfatter en rekke støttepartier fra delstatene. Dessuten er ofte kommunist- og Dalit-partiene i felles valgallianser.
543 av Lok Sabhas 545 medlemmer er direkte valgt ved nasjonalvalg for fem år. De to andre medlemmene er nominert av presidenten fra det anglo-indiske samfunnet, hvis presidenten er av den oppfatning at samfunnet ikke er tilstrekkelig representert.[24]
Kongresspartiet (INC) har styrt landet det meste av tiden siden landet fikk demokratisk styre. Delstatenes politikk har vært dominert av flere nasjonale partier, inkludert INC,Bharatiya Janata Party (BJP),Communist Party of India (Marxist) og ulike regionale partier. I tidsrommet 1950–1990 hadde INC parlamentarisk flertall i to korte perioder. INC mistet makten mellom 1977 og 1980, daJanata Party vant valget på grunn av folkets misnøye medUnntakstilstanden, erklært av daværende statsministerIndira Gandhi. I 1989 ble valget vunnet av en koalisjon mellomNational Front ogLeft Front, men koalisjonen hadde kun makta i to år.
Årene 1996-1998 var en urolig politisk periode i den føderale regjering, med mange politiske allianser med kort levetid. Bharatiya Janata Party dannet regjering for kort periode i 1996, etterfulgt av «United Front»-alliansen. I 1998 dannet BJP den såkalte «National Democratic Alliance» (NDA) med flere regionale parter og ble den første ikke-INC regjeringen til å fullføre en full femårsperiode. I valget i 2004 sikret INC seg de fleste Lok Sabha-setene, og dannet en koalisjonsregjering kalt «United Progressive Alliance» (UPA), med støtte fra kommunistene (Left front) og andre anti-BJP-partier.
Vedvalget i 2009 vant Kongresspartiet med allierte 262 av 543 plasser i parlamentet. Det største opposisjonspartiet, BJP, fikk med allierte 158 plasser.
Som en forbundsstat er India delt inn i 28 delstater. Disse har en utstrakt grad av selvstyre. India har også seks forbundsterritorier og ett nasjonalthovedstadsterritorium (Delhi); disse styres direkte fra sentralt hold og har i motsetning til delstatene ikke egne regjeringer og politiske forsamlinger.
Dagens delstatsinndeling kommer i hovedsak fra reformen i 1956, da de tidligerefyrstestatene og provinsene fraBritisk India ble omorganisert til nye enheter. De nye delstatene var i langt større grad enn de tidligere basert på etniske og religiøse skillelinjer. Det har imidlertid også senere forekommet revideringer av delstatsstrukturen, blant annet bleBombay state delt iGujarat ogMaharashtra etter språklinjer i 1960, mensHaryana ble skilt ut fraPunjab i 1966 etter språklige og religiøse linjer.
Det er store politiske forskjeller mellom de indiske delstatene når det gjelder politisk og økonomisk system. Enkelte delstater, somKerala,Tripura ogVest-Bengal, er kjent for sine store kommunistbevegelser som vunnet de fleste valgene og i stor grad sittet med den politiske makten helt siden uavhengigheten.[25] Andre delstater har i større grad blitt dominert av religiøse, nasjonalistiske og etnosentriske partier, slik somBal ThackeraysShiv Shena-bevegelse iMaharashtra. Forskjellene i størrelse og folketall er også enorme; mensUttar Pradesh med sine 166 millioner innbyggere er verdens største undernasjonale enhet har Indias minste delstat,Sikkim, kun drøyt en halv million innbyggere.
Et Sikh-regiment paraderer påRepublic Day.IndiskAgni-II-missil. Dette missilet, som kan bærekjernefysiske våpen, er antatt å ha en rekkevidde på 3000 km.
Militært sett er India en regional stormakt, med en profesjonell hær på over én million soldater med en reservestyrke på en halv million, samt sjø og luftforsvar. Paramilitære styrker på over en million, samt politi og heimevernet på over halv million, kommer i tillegg. India har verdens tredje største hær, bestående avden indiske hæren,sjøforsvaret ogluftforsvaret. Paramilitære styrkene, kystvakt, og de strategiske styrkene kommer også under Forsvarets område. India har en stor sjømilitær base påAndamanene.Indias president er øverstkommanderende for de indiske væpnede styrkene.
Landet ble enatommakt i 1974 etter å ha gjennomført sin første kjernefysiske test, operasjonSmiling Buddha.[27] Etter nye kjernefysiske tester i 1998 møtte India skarp kritikk i det internasjonale samfunnet, og testene førte også til økonomiskesanksjoner.[28] I 2006 ble det undertegnet en avtale mellomUSA og India om sivil bruk av kjernefysisk teknologi, og for første gang gav inderne internasjonale observatører tilgang til å inspisere landets atomanlegg.[27] Avtalen avsluttet Indias over tredve år lange kjernefysiskeisolasjon. Det ble i 2005 estimert at India hadde produsertplutonium til 65–110kjernefysiske våpen, og at India produserer nok til ca. syv til åtte nye kjernevåpen i året.[29]
Den største parten av landets militærutstyr er av sovjetisk opprinnelse. Selv om India har satt i gang modernisering av forsvaret, har forsvarets budsjett i prosent av BNP falt de siste årene.
Siden uavhengigheten i 1947 har India bevart gode relasjoner med de fleste andre land. I 1950 tok India en ledende rolle som talsmann for uavhengighet av de europeiske koloniene iAfrika ogAsia. India var involvert i to korte militære intervensjoner i naboland –Indian Peace Keeping Force iSri Lanka ogOperation Cactus iMaldivene. India er medlem avSamveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) og etablerende medlem avOrganisasjonen av alliansefrie nasjoner (Non-Aligned Movement). Etter den indo-kinesisk krigen i 1962 og indo-pakistanske krigen i 1965, styrket India styrket forholdet til Sovjetunionen på bekostning av båndene til USA og fortsatte å være det fram til slutten av den kalde krigen. India har utkjempet tre kriger medPakistan, i hovedsak overKashmir. Ytterligere trefninger har funnet sted mellom de to landene, blant annet vedSiachen-konflikten (1984) ogKargilkrigen (1999).
Vanlige former fororganisert kriminalitet i India ernarkotikahandel, våpensmugling,hvitvasking, utpressing, mord mot betaling,bedrageri,menneskesmugling og krypskytteri. Mange kriminelle er også involvert i svart markedshandel, politisk og religiøst motivert uro, terrorisme og bortføring. Annen kriminell aktivitet er drap, tyveri og mishandling, samtinnbrudd og brannstiftelse. Korrupsjon er et merkbart problem.
India var tidligere et avNORADs hovedsamarbeidsland. I realiteten var India det første landet hvor det som da varNorsk utviklingshjelp etablerte det første bistandprosjektet,Fiskeriprosjektet i Kerala i 1952.[31]
India har rundt 10 % av verdens kullagre. Bildet viser en kullgruve i delstatenJharkhand.Den indiskproduserteTata Nano erTata Motors forsøk på å skape en «folkebil». Den har en 0,6 liters motor og 33 hestekrefter, og koster litt under 13 000 norske kroner.[34]
India har siden omkring 2010 hatt en realvekst i bruttonasjonalprodukt på 5–9 prosent årlig. Inntektsfordelingen var (per 2011) likevel fortsatt skjev, Gini-koeffisienten var i2011 på 35,2 som i global sammenheng innebærer skjev inntektsfordeling. Andelen fattige som levde på mindre enn 1,9 amerikanske dollar per dag, var samme år 22,1 prosent.[35] Målt i absolutt verdiskapning etter nominell verdi, var BNP i 2018 det sjette høyeste i verden med 2 597 milliarder amerikanske dollar, etterStorbritannia ogTyskland, men foranFrankrike.[4]
Målt etterkjøpekraftsparitet er verdiskapingen større i global sammenlikning, og vekstraten er høy. Beslutningen om å annullere pengesedler med de laveste pålydende beløpene fra november 2016 har derimot ført til redusert forbruksvekst, særlig blant de fattige, noe som la begrensninger på den økonomiske veksten i 2017.[36] Samme år sikret regjeringen flertall for lovendringer som åpner for innføring av omsetningsskatt (GST).
India har gjennomgått større kampanjer for effektivisering av landbruket, og utbygging av industri. Mange industrisektorer er preget avkonglomerater - konsern som engasjerer seg i svært mange bransjer samtidig for å øke sin markedsmessige og politiske innflytelse. Mange konglomerater er familieeide, så som Tata-, Mittal- og Bharti-konsernene. StatsministerNarendra Modi innledet fra 2014 en ny økonomisk politikk med satsing på å tiltrekke utenlandske investeringer, økning av produktivitet og konkurranse, og satsing på høyteknologisk produksjon og tjenesteyting.
Siden omkring 2015–16 har India hatt høyere økonomisk vekst ennKina, godt hjulpet av lave oljepriser som er til gunst for India. Viktige eksportvarer er smykkesteiner, maskiner, petroleumsprodukter, transportutstyr,bomull,klær,lær, kjemikalier og fiskeriprodukter. Viktige importvarer erpetroleum, maskiner, kjemikalier,kunstgjødsel, transportutstyr,stål ogjern. Viktige handelspartnere erStorbritannia,Japan,USA,Kina ogTyskland. Handelen med de folkerike nabolandenePakistan ogBangladesh er beskjeden, de regionale handelspotensialene er ikke realisert grunnet politisk rivalisering.
Indias lange kystlinje gir arbeid til mange mennesker.
Indias største mineral-ressurser erkull,jern,mangan,glimmer,bauksitt,titanium,krom,naturgass,diamanter,petroleum,kalkstein ogthorium. Indias oljereserver befinner seg iBombay High, ved kysten avMaharashtra,Gujarat og i østligeAssam og utgjør 25 % av landets behov.[14] India er derfor avhengig av å bruke kull og importere olje for å dekke energibehovet. Imidlertid har India rik tilgang på fornybare energikilder, og det benyttes solenergi, vindenergi og biologisk brennstoff. India har begrenset med uran, og den Indo-amerikanske atomavtalen vil det gjøre lettere for India å importere uran for energiproduksjon.
Landbruksområdene i India utgjør totalt1 269 219 km² (56,78 % av landets samlede areal), hvilket minsker på grunn av voksende befolkning og økende urbanisering. Indias mange vannressurser i form av elver, kanaler, innsjøer, samt den lange kystlinjen, gir arbeid til nesten 6 millioner mennesker ifiskerisektoren. I 2008 hadde India verdens tredje største fiskeriindustri.[50]
Indias bankvesen har lang historie. Det moderne bankvesenet ble etablert avDet britiske Østindiske kompani. Bankvesenet har siden da gjennomgått flere endringer, hvor mange banker blant annet har blittnasjonalisert.Indias sentralbank, som i begynnelsen var privateid, blir i dag styrt av staten, fører tilsyn med bankaktiviteten.
Tog er et utbredt transportmiddel for langdistansetransport i India.Den indiske jernbanen står for transport av over seks milliarder passasjerer og over 350 millioner tonn gods årlig. Jernbanen dekker praktisk talt hele landet. Den samlede lengden på jernbanenettet er63 140 km, noe som gjør det til verdens fjerde største nasjonale jernbanenettverk.[51][52] Det statseide selskapetIndian Railways står i all hovedsak for driften av jernbanen. I India brukesbredspor med en standardisert sporvidde på 1 676 mm. India fikk sin første alminnelige jernbane i 1853, da britene hadde behov for å frakte varer og mennesker på tvers av det store landet.[53]
Den indiskeallmennkringkasteren kallesPrasar Bharati, og styrer selskapeneDoordarshan (fjernsyn) ogAll India Radio (radio). IP.V. Narasimha Raos statsministerperiode på 1990-tallet ble det indiske TV-markedet deregulert, og landet har i dag en lang rekke kanaler som opererer over kabel og satellitt. Pr. 2010 har nær 130 millioner indiske hjem TV-apparat, noe som utgjør omtrent 60 % av landets husholdninger.[56]
Pratibha Patil ble i 2007 Indias første kvinnelige president.
Kvinner og menn har formelt de samme politiske og økonomiske rettigheter, men på mange samfunnsområder er det fortsatt langt igjen til faktisk likestilling. Kvinnenes rolle i samfunnslivet varierer sterkt, blant annet ut fra deres regionale, religiøse, etniske og økonomiske tilhørighet.
Gandhi mobiliserte kvinnene til innsats i frihetskampen og så på like rettigheter for kvinner og menn som et sentralt element i Indias videre utvikling.[57]
I 1926 bleAll India Women's Conference stiftet, og etter hvert har en rekke kvinneorganisasjoner kommet til å spille en betydelig rolle. Kvinnene fikk stemmerett i 1949, og landet har i senere år hatt en relativt stor andel kvinner i administrasjon og forvaltning. Myndighetene har til dels ført en aktiv likestillingspolitikk.
Indias kvinner rammes likevel av tunge hindringer og betraktes ofte som mindreverdige borgere. Tradisjonen medmedgift er en viktig medvirkende årsak til at jentebarn er uønsket og ofte aborteres bort. Tilgangen tilultralydundersøkelser har forsterket denne tendensen, og forholdet mellom fødte jenter og gutter er derfor svært skeivt. I noen delstater er antallert registrerte jentefødsler helt nede i 80 % av antallet guttefødsler.[58]
Boligområde iMumbai, Indias største byområde.Bangalore er sentrum for Indias voksende IKT-næring.
I løpet av 1900-tallet økte andelen av inderne som bodde i byer kraftig, og i 2001 hadde landet 35byer med mer enn én million innbyggere. Likevel bor fremdeles over 70 % av innbyggerne på landsbygda.
Myndighetene har satt i gang omfattende programmer for å minske fattigdommen og økelesekyndigheten, men likevel lever store menger indere på landsbygda i vanskelige kår. Dette har ført med seg en flukt fra landsbygda og inn til de større byene, noe som igjen har ledet til fremveksten av store slumområder.
Indisk mat har etter hvert blitt godt kjent for folk i vesten ved indiske utvandreres hjelp.
Forskjellige typerkrydder har alltid vært en hovedbestanddel i indisk mat, og de viktigste indiske krydderrettene er basert pågurkemeie ogkoriander. Andre mye brukte kryddertyper erspisskarve ogsafran. Indiske krydderblandinger går gjerne under samlebetegnelsenmasala.[61]
I det nordlige India er kostholdet i stor grad basert påhvete, og brødmat (kaltroti ellerchapati) er svært vanlig. Roti og chapati erusyrede og flate, og er gjerne tilsattsmør (ghee) eller olje. I det sydlige India er derimot kostholdet i hovedsak basert påris, med retter sombiryani ogpilaf.Dhal (krydredelinser,kikerter ellererter) er populært i hele landet.[61]
Mange indere ervegetarianere av religiøse årsaker, og religiøse påbud gjør at det er lite eller ingen bruk avstorfe (hinduer) ellersvin (muslimer) i det indiske kjøkken. De viktigste kjøttypene i India erkylling,lam oggeit, og kjøttretter er spesielt utbredt i nord der det såkaltemughlai-kjøkkenet er inspirert av det persiske kjøkken og sentralasiatiske mattradisjoner. Her brukes leirovnentandoor til tilberedelse av kjøtt og fisk, og tandooren er også opphavet til den kjente brødtypennan.[61]
Indiskte (chai) lages med store mengdermelk,sukker og krydder. Den serveres glovarm. I Sør-India er ogsåkaffe utbredt. Av kalde drikker ermasala soda (sodavann med lime, krydder, salt og sukker) ogjogurt-drikkenlassi utbredt. Av alkoholholdig drikke erøl mest populært, medKingfisher som markedsleder. Fire av Indias delstater har totalforbud motalkohol, og i andre delstater kan minimumsalderen for å drikke alkohol være så høy som 25 år.[61][62]
India er verdens største filmprodusent målt i antall filmer. Indias mest kjente bidrag i underholdningsbransjen erBollywood, hvor det produseres over 1 000 filmer i året – mer enn noe annet sted i verden. Bollywood produsererhindispråklige filmer; det finnes også andre filmselskaper for andre indiskespråk, slik somKollywood for filmer produsert på tamil;Tollywood for filmer på telugu ogTollygunge for filmer på bengali.
Indiskcricket-fan med «Tendulkar» malt på ryggen. Cricket er Indias klart største sport, og indiske cricketlag og -spillere får enorm oppmerksomhet i media.
India nasjonalsport erlandhockey, og det indiske landslaget har åtte OL-gull. Storhetstiden var 1928–1956, da India vant seks OL-gull på rad. Det foreløpig siste gulletkom i Moskva i 1980.[64]
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^Indias definisjon av landsbygda (rural sector): Befolkede steder med mindre enn 5 000 innbyggere, under 400 personer per kvadratkilometer, og mer enn 25% av mannlige arbeidsføre innbyggere arbeider med jordbruk. (National Portal of India - Rural India: India at a Glance) Besøkt 8. januar 2025
^ab«Rivers».Know India : National Portal of India. National Informatics Centre. 2010. Besøkt 25. april 2010.
^Black, Maggie og King, Jannet (2009).The Atlas of Water: Mapping the World's Most Critical Resource. Earthscan. s. 36.ISBN9781844078271.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Sunita Pant Bansal (2005).Encyclopaedia of India. Smriti Books. s. 29.ISBN9788187967712.
^B. Mallikarjun, Central Institute of Indian Languages, University of Mysore (5. august 2002).«Mother tongues of India according to the 1961 census». Language in India : Strength for Today and Bright Hope for Tomorrow. Besøkt 6. mai 2011.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
.svg)
.jpg)
.png)
.jpg)
.svg)
