Vanlige uttrykk under Romerriket | |
![]() (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
Principatet | Dominatet |
Vestromerriket | Østromerriket |
Magistrat | |
---|---|
Konsul | Pretor |
Kvestor | Promagistrat |
Aedil | Tribun |
Censor | Guvernør |
Ekstraordinære magistrater | |
Diktator | Magister equitum |
Triumvirat | Decemviri |
Vanlige titler og betegnelser | |
Pontifex Maximus | Legatus |
Dux | Officium |
Prefekt | Vicarius |
Vigintisexviri | Liktor |
Magister militum | Imperator |
Princeps senatus | Keiser |
Augustus | Caesar |
Tetrarki | Ridder |
Politiske institusjoner | |
Senatet | Cursus honorum |
Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
Romerretten | Romersk borger |
Imperium | Concilium Plebis |
Imperator var opprinnelig enlatinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» underden romerske republikken. Når en hær hadde vunnet en større seier, kunne legionærene utrope singeneral tilimperator, hvorpåsenatet kunne tilby generalen en såkalttriumf – det vil si den største seiersoppvisning en seierherre kunne få. Senere ble betegnelsen en del av hederstitlene til de romerske keiserne. Detengelske ordetemperor (som tilsvarer detnorske ordetkeiser) er avledet fra detgammelfranskeempereur, igjen avledet fra det latinskeimperator.[1] De romerske keiserne baserte sin autoritet på et mangfold av titler og posisjoner framfor å foretrekke kun en enkelt tittel. Imperator var benyttet relativt konsistent som et element av romersk herskertittel gjennom heleprincipatet.
På latin var den feminine formen for imperator daimperatrix, noe som hentydet på en kvinnelig hersker.
Etter atRomerriket brøt sammen iVest-Europa på400-tallet, fortsatte latin å bli brukt som språket innenfor utdannelse og diplomati i en del århundrer. De romerske keiserne isenantikken, det vil si debysantinske keiserne iKonstantinopel, ble referert til somimperatores i latinske tekster mens de pågresk ble referert til sombasileus (konge).
Etter800 ble imperator benyttet (sammen medaugustus) som en formell latinsk tittel av dekarolingske og detysk-romerske keiserne fram til1806 og av deøsterrikske keiserne fram til1918.