| Ili | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land |  Kina | ||
| Grunnlagt | 1954 | ||
| Hovedstad | Yining | ||
| Postnummer | 833400 | ||
| Areal | 269 101,18 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 2 848 393[1](2020) | ||
| Bef.tetthet | 10,58innb./kvadratkilometer | ||
| Nettside | www | ||
 Ili 44°26′59″N84°59′09″Ø | |||
.png)
Ili (kinesisk: 伊犁;pinyin:Yīlí;uigurisk: ئىلى; uigur-latin:Ili) er et autonomt prefektur for kasakene og ligger iXinjiang iFolkerepublikken Kina. Det er oppkalt etter elvenIli. Hovedstaden erGulja (Yining). Ili har et areal på ca. 273 200 km².
Frem til600-tallet ble dette området behersket av det nomadiske turkiskeWusunfolket. Etterhvert ble det del avDzungaria. Mellom1100-tallet og1300-tallet hørte området tilKara-Khitan-khanatet, frem tilDjengis Khan erobret regionen. Ili kom deretter til å bli hjemsted for de mongoliske khanene.
En gang på1500- eller1600-tallet havnet Ili igjen underdzungarernes kontroll som en del av Dzungaria. I1755 ble ili erobret av den kinesiskeQing-dynastiet. Ili ble hovedsete for den kinesiske administrasjon og for militæret iXinjiang.
Etuigursk opprør i1864 førte til at etsultanat,Taranchi-sultanatet, bestod en kort stund. Sultanatet ble annektert avRussland i1871, men ble ført tilbake til Kina i1881. Etter Qingdynastiets fall hørte Ili i likhet med det øvrige Xinjiang under forskjellige krigsherrer som ofte hadde tette bånd til Sovjetunionen. På 1940-tallet inngikk Ili iØstturkestan sammen med Tarbagatay og Altay. I 1949 ble det innlemmet i Folkerepublikken Kina.
På grunn av forsørgelsesproblemene som fulgte iDet store sprangets kjølvann flyktet 60 000 kazakher til Sovjetunionen i 1962 i det som ble kalt «kasakenes eksodus».[2]
Det autonome prefekturet Illi har jurisdiksjon over tre områder som omfatter foruten dets kjerneområde også prefektureneTacheng ogAltay.
Kjerneområdet består av 2byfylker (市shì), 7fylker (县xiàn) og ettautonomt fylke (自治县zìzhìxiàn). Byfylket Kuitun utgjør en eksklave adskilt fra kjerneområdet avTacheng.
| Kart | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | ||||||||
| # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Uigur (kona yezik̡) | Uigur-latin (yengi yezik̡) | Befolkning (2003 est.) | Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
| Byfylker | ||||||||
| 1 | Yining | 伊宁市 | Yīníng Shì | غۇلجا شەھىرى | Ghulja Shehiri | 430 000 | 629 | 684 |
| 2 | Kuitun | 奎屯市 | Kuítún Shì | كۈيتۇن شەھىرى | Küytun Shehiri | 300 000 | 1 171 | 256 |
| Fylker | ||||||||
| 3 | Yining | 伊宁县 | Yīníng Xiàn | غۇلجا ناھىيىسى | Ghulja Nahiyisi | 360 000 | 4 486 | 80 |
| 4 | Huocheng | 霍城县 | Huòchéng Xiàn | قورغاس ناھىيىسى | Qorghas Nahiyisi | 360 000 | 5 466 | 66 |
| 5 | Gongliu | 巩留县 | Gǒngliú Xiàn | توققۇزتارا ناھىيىسى | Toqquztara Nahiyisi | 160 000 | 4 124 | 39 |
| 6 | Xinyuan | 新源县 | Xīnyuán Xiàn | كۈنەس ناھىيىسى | Künes Nahiyisi | 300 000 | 7 583 | 40 |
| 7 | Zhaosu | 昭苏县 | Zhāosū Xiàn | موڭغۇلكۈرە ناھىيىسى | Mongghulküre Nahiyisi | 160 000 | 10 465 | 15 |
| 8 | Tekes | 特克斯县 | Tèkèsī Xiàn | تېكەس ناھىيىسى | Tékes Nahiyisi | 160 000 | 8 080 | 20 |
| 9 | Nilka | 尼勒克县 | Nílèkè Xiàn | نىلقا ناھىيسى | Nilqa Nahiyisi | 160 000 | 10 130 | 16 |
| Autonome fylker | ||||||||
| 10 | Qapqal (Forxibene) | 察布查尔锡伯 自治县 | Chábùchá'ěr Xībó Zìzhìxiàn | ئاپتونوم يېزىسى چاپچال شىبە | Chapchal Shibe Aptonom Nahiyisi | 170 000 | 4 489 | 38 |
| Folkegruppe | Antall | Andel |
|---|---|---|
| Han | 1.697.827 | 44,42% |
| Kasaker | 979.343 | 25,62% |
| Uigurer | 614.981 | 16,09% |
| Hui | 339.570 | 8,88% |
| Mongoler | 62.671 | 1,64% |
| Dongxiang | 48.667 | 1,27% |
| Xibe | 28.960 | 0,76% |
| Kirgisere | 16.678 | 0,44% |
| Usbeker | 5.491 | 0,14% |
| Daur | 4.940 | 0,13% |
| Russere | 4.482 | 0,12% |
| Mandsjuer | 4.045 | 0,11% |
| Salar | 3.097 | 0,08% |
| Tatarer | 2.584 | 0,07% |
| Andre | 8.604 | 0,23% |
