Ikonologi (fragresk Εικών «bilde» og λόγος,legos/legein «å tale») er et kunsthistorisk begrep som ble fremmet på1920- og1930-tallet av hovedsakeligErwin Panofsky som selv definerer begrepet til å være «den gren avkunsthistorien som beskjefter seg medkunstverkets innhold eller mening i motsetningen til dens form».[1] For å kunne foreta en ikonografisk analyse er det nødvendig å kjenne til relevant teori om kunstverket og den kulturhistoriske sammenhengen verket er skapt i. Denne analysemodellen var en reaksjon på den sterke fokuseringen påstil som hadde vært vanlig innenkunsthistorien.
Den ikonologiske metodikk ble først benyttetAby Warburg iStrasbourg i en avhandling fra1892 på to bilder avSandro Botticelli. Begrepet ikonologiske analyse ble benyttet på månedsbildene iPalazzo Schifanoia iFerrara hvor Warburg var i stand desiffrere og tyde det kompliserteastrologiske billedprogrammet ifreskomaleriene. Metoden ble deretter vurdert av den såkalte Warburg-skolen.
Erwin Panofsky utviklet ikonografien og ikonologien i1939 til en ordningen i en tretrinnsprosess for tolking som kallesikonografisk metode:
Han skilte således mellom kunstverkets
Sistnevnte tredeling er å betrakte som fortolkningsobjektet mens den første er fortolkningens handling[2]
| Tolkningens Objekt | Tolkningsaktivitet | Tolkningens forutsetninger | Korreksjonsprinsipper for Tolkningen (Tradisjonshistorien) |
| IPrimær ellernaturlig betydning - (A) faktiske kunnskaper, (B) uttrykksmessig - som danner de kunstneriske motivenes verden | Pre-ikonografisk beskrivelse (og pseudo-formal analyse) | Praktisk erfaring (kjennskap tilobjekter ogbegivenheter). | Stilartenes historie (kjennskap til den måten spesielletemaer ogbegrep har blitt uttrykkt igjenstander ogbegivenheter under forskjellige historiske betingelser). |
| IISekundær ellerkonvensjonell betydning som danner"images", billedverdenens fortellinger ogallegorienes verden. | Ikonografisk analyse | Kjennskap til litterære kilder(viten om spesielletemaer ogbegreper). | Typehistorien (kjennskap til den måten, hvorpå spesielletemaer ogbegreper er blitt uttrykt iobjekter ogbegivenheter under forskjellige historiske betingelser). |
| III Denindre betydning eller innholdet som danner desymbolske verdiers verden. | Ikonografisk fortolkning | Syntetisk intuisjon (kjennskap tilmenneskeåndens essensielle tendenser), påvirket av den personlig psykologi "Weltanschauung" | De kulturelle symptomers eller symbolers generelle historie (kjennskap til den måten, hvorpå menneskeåndens essensielle tendenser er blitt uttrykt i spesielle temaer og begreper under forskjellige historiske betingelser). |
Det første nivået,det førikonografiske, forutsetter en vanlig praktisk erfaring, men en må også kjenne til hvordan de forskjellige epokene i stilhistorien har utformet kunstverket.
Det andre nivået,den ikonografiske analysen, forutsetter at en kjenner til historien bak kunstverket. Det kan være historiske og litterære kilder, eller historiske forutsetninger. Et eksempel på dette erkristen ikonografi der utviklingen av det kristnekirkebygget vedtatte konvensjoner påkirkemøter og tekster ibibelen og andre religiøse skrifter er viktige for analysen.
Det tredje nivået,det ikonologiske, er søken etter den «indre» eller dypere meningen. I tillegg til kunnskapene på trinn to må en også kjenne mer til historien og samfunnsforholdene som var da kunstverket ble laget. Da må en prøve å få tak i så mange historisk relevante dokumenter en kan som forteller om perioden, nasjonen, institusjonen, politiske og religiøse forhold etc. for å kunne tolke kunstverket.
Den ikonografiske analyse som behandler bilder, historier og allegorier framfor motiver forutsetter mer enn kun kunnskap til objekter og begivenheter, i henhold til Panofsky. Den forutsetter fortrolighet med temaer eller begreper som overføres gjennom litterære kilder, skjønt selv om dette er uunnværlig og tilstrekkelig for en ikonografiske analyse, er det ingen garanti for at den er korrekt. Løsningen er å undersøke forbildehistorien ettersom jo mer subjektiv og irrasjonell fortolkningskilden er, desto mer nødvendig er å benytte korrektiver og kontrollmetoder. Derav er nødvendighet med tre lag i innhold eller mening.