| Idfu | |||
|---|---|---|---|
| Edfu | |||
 Fasaden på tempelet i Idfu | |||
| Ligger ved | Nilen | ||
| Befolkning | 84 400(2017) | ||
| Høyde o.h. | 86 meter | ||
| Politikk | |||
| Guvernement | Aswan | ||
Posisjonskart   Idfu Idfu (Egypt) | |||
 Idfu 24°58′41″N32°52′44″Ø | |||
Idfu (alternativtEdfu ellerEdfo,arabisk: إدفو,Idfū; kjent i antikken som Behdet) er enegyptisk by iAssuan i det sørligeEgypt. Byen ligger vedNilens vestbredde, cirka 650 kilometer sør for hovedstadenKairo, og har en befolkning på 290 798 i 2021.[1]
Idfu er kjent for sitt godt bevarteptolemeisketempel dedikert gudenHorus fragresk-romersk tid, og en eldre bosetning, Tell Idfu, som går tilbake tilførdynastisk tid i Egypt. Rundt 5 km nord for Idfu er det levninger av flere småtrappepyramider.
Byen er kjent for sitt ptolemeiske tempel, bygd mellom 237 og 57 f.Kr. og ble fullført mensKleopatra styrte. Av alle levninger av templer i Egypt er dette tempelet det som er mest fullstendig bevart.[2] Det er bygget i blokker av sandstein over fundamentet av et mindre tempel fraDet nye rike, orientert øst mot vest, med fasade mot elven. Den senere strukturen fra ptolemeiske tid hadde fasade nord mot sør og ruiner fra en eldretempelpylon (monumentalt inngangsparti) som kan bli sett på østsiden av den første plassen.
Rundt 50 meter vest for det ptolemeiske tempelet ligger ruinene av en oldtidsbosetning i Idfu. Denne bosetningen kaltes Wetjeset-hor på egyptisk, og senere ble den omtalt som Djeba, og på gresk som Απολλινόπολις,Apollinòpolis, som ble til romerske Apollinopolis Magna. I henhold tilNotitia Dignitatum ble deler av militærenhetenLegio IITraiana Fortis («Trajans andre legion») stasjonert der, vedApollo superior.
Selv om det er beskjedent og lite å se for turister, er Tell Idfu et viktig arkeologisk sted som inneholder mer historisk bevis av større verdi enn tempelet. Betydelige deler av bosetningen viser store skader fra erosjon og vandalisme i form av utvinning avsebakh. Lokalbefolkningen har gravd etter organisk materiale som blir brukt som gjødsel og brensel,[3] gravplyndring har ført til at oldtidsgjenstander har blitt solgt på det ulovlige markedet. Likevel er det nok igjen for å vitne om egyptisk historie tilbake til førdynastisk tid. Levninger av bosetningen (tell) har gitt innsikt i utviklingen av Idfu som en provinsby fra slutten avDet gamle rike og fram til denbysantinske perioden. Bosetningen ved Idfu var hovedstaden for andrenome (provins) iØvre Egypt, og spilte en viktig rolle i regionen.[4] Den eldste delen av byen, som kan bli datert til slutten av Det gamle rike, ligger innenfor den østlige delen av bosetningen, ikke langt fra tempelet. Det er bevis for at byen hadde blomstrende vekst i løpet avførste mellomepoke da den ekspanderte omfattende mot vest. Den var en av de få bosetningene i det sørlige Egypt som hadde vekst og framgang da nordlige Egypt, særlig i Nildeltaet, var i en økonomisk tilbakegang.
I dag er oldtidshaugen Tell Idfu bevart og inneholder fullstendig arkeologiske kilder for menneskelig virksomhet datert til Det gamle rike og fram til den gresk-romerske perioden. Det er derfor ideelle forholde for å undersøke utviklingen av en provinsby gjennom mer enn 3000 år med historie. Byens administrative senter har blitt avdekket med levninger fra en søylehall datert til slutten avMellomriket, og en stor plass for kornkammer, som fungerte som et kornlager for denne provinshovedstaden. Sistnevnte er datert tilandre mellomepoke (17. dynasti). Minst sju store, runde siloer har blitt avdekket, hver med en diameter på 5,5 og 6,5 meter, noe som gjør dem til de største som hittil har blitt avdekket i et urbant senter i oldtidens Egypt.[5][6]
Det har ikke blitt funnet ruiner som er eldre enn5. dynasti ved Idfu. Den gamle gravplassen består hovedsakelig avmastabaer fra Det gamle rike, men det er også funnet graver fra senere tid. FørDet nye rike ble grunnlagt blenekropolisen flyttet til Hager Edfu i vest, og deretter i senepoken til sør ved Nag’ el-Hassaya. Hele området ble kalt for Behedet. GudenHorus ble her dyrket somHorus Behedet.
En av mastabaene tilhørte Isi, en lokal administrator som ble omtalt som «store høvding av nomen Idfu» i det6. dynasti. Isi levde under styret til kongDjedkare Isesi i det 5. dynasti og inn i styret tilPepi I av det 6. dynasti. Han var den lokale sterke mann, administrator, og leder av de kongelige arkiver. Isi ble senere en levende gud og ble dyrket i løpet av tiden til Mellomriket.[7]
Det er funnet ruiner av en av sju små, provinsielletrappepyramider som ble bygget langs Nildalen. Funnet er gjort rundt 5 km sør for Idfu, nær landsbyen Naga el-Goneima på elvens vestbredde. Den 4 600 år gamle pyramidestrukturen ble bygd av grov og rødlig sandstein og har i dag en høyde på rundt 5,5 meter, men kan opprinnelig ha vært rundt 13 meter høy.[8]
Pyramiden har blitt forsøksvis tilskrevet kongHuni fra det 3. dynasti ellerSneferu fra 4. dynasti. Det er ikke kjent hva disse pyramidene skulle brukes til, men det er åpenbart at de ikke ble bygget for kongelig gravlegging og ikke har noe indre kammer. De kan imidlertid ha blitt bygget for å brukes i forbindelse med en kongelig kultdyrkelse. I 2010 begynte Det orientalske institutt vedUniversitetet i Chicago å gjøre ytterligere undersøkelser på stedet.[8][9]
