«I Vow to Thee, My Country» er enbritisk patriotisk sang og senere ogsåhymne. Den ble til i 1921 da det opprinnelige diktet avCecil Spring-Rice ble tonesatt avGustav Holst.
Teksten er opprinnelig et dikt av diplomaten Cecil Spring-Rice, skrevet i 1908 mens han var stasjonert ved den britiske legasjon iStockholm. Først fikk den navnetUrbs Dei («Guds by») ellerThe Two fatherlands, og den beskrev hvordan en kristen er skyldig å sverge sin lojalitet mot både sitt hjemland og det himmelske rike. Teksten var delvis basert på mottoet for familien Spring, som Spring-Rice nedstammet fra.[trenger referanse]
Det første verset hadde opprinnelig en åpent fosterlandsk holdning, influert av tiden førførste verdenskrig.[trenger referanse] I år 1912 ble Spring-Rice utnevnt til ambassadør iUSA, der han etterhvert klarte å overtaleWoodrow Wilson til å oppgi nøytraliteten og slutte seg til Storbritannia i krigen motTyskland. Etter at USA gikk inn i krigen ble Spring-Rice hjemkalt til Storbritannia.
Straks før sin avreise fra USA i januar 1918 omskrev og omdøpteUrbs Dei. Det første verset ble vesentlig endret og kom til å handle om de enorme tap av britiske soldater som Storbritannia hadde hatt i krigsårene. Det første verset, og det sjeldent sungne andre vers, handler om Storbritannia og i særdeleshet om dødsofrene under første verdenskrig. Det siste verset, som begynner med «And there’s another country», viser til himmelen. Den siste raden er basert påOrdspråkene 3,17, i språkdrakten som står å lese iKing James-Bibelen: «Her ways are ways of pleasantness, and all her paths are peace».
I 1921 tilpasset Gustav Holst musikk fra en seksjon av«Jupiter» fra hans suitePlanetene for å skape en melodi til diktet. Musikken ble noe forlenget for å passe med de to siste radene i første vers. Etter ønske fra utgiveren Curwen skrev Holst en versjon for unison sang med orkester (Curwen har også publisertHubert Parrys «Jerusalem» som unisonsang med orkester).
Den ble formodentlig fremført første gang i 1921[trenger referanse] og ble et vanlig innslag ved minneseremoniene over våpenstillstanden, særskilt etter at sangen ble publisert som hymne i 1926. Holst tonesatte sangen slik at den kunne benyttes som kirkesalme, og den ble medtatt i«Songs of Praise» (1926), med samme ord, men tittelen var daThaxted (oppkalt etter landsbyen der Holst levde i mange år).
Redaktøren for det nye (1926) opplag av «Songs of Praise» var Holsts nære vennRalph Vaughan Williams, noe som kan ha inspirert Holst til å komponere hymnen.[trenger referanse]