IPv6 er versjon 6 avInternett-protokollen og er etterfølgeren tilIPv4. Den ble i hovedsak utviklet for å håndtere mangelen på mulige IP-adresser som oppstod med versjon 4. Samtidig er andre mangler ved IPv4 utbedret. Hovedendringene fra IPv4 er:
Betydelig større antall mulige adresser
Forenkling av IP-hodet
Økt støtte for utvidelser (bl.a. for autentisering, dataintegritet og datakonfidensialitet)
Mulighet for å markere dataflyt (Flow labeling)
Selv om IPv6 ble lansert avIETF som etterfølgeren til IPv4 allerede i1994, brukes den fortsatt lite sammenliknet med IPv4.[trenger referanse]
Et system som kan håndtere IPv4 og IPv6 samtidig kalles dual-stack (dobbel protokollstakk).[1]
Norskeinternettilbydere har oppgitt ulik tidsplan for overgangen fra IPv4 til IPv6.[1][2] Telenor sa i mai 2011 at IPv6-forbindelse skulle være tilgjengelig i deres nett for alle som ønsker det innen 2013.[3]Post- og teletilsynet laget en oversikt over situasjonen i mars 2011.[4]IKT-Norge opprettet et norsk IPv6-forum i desember 2010[5] for å få fart på kommunikasjon angående overgangen.[6]IKT-Norge IPv6 forum ledes avTorgeir Waterhouse, og er en norsk gren av det internasjonale IPv6 Forum[7] som arrangerer IPv6-konferanser, sist med foredragsholdere fra T-Mobile (US) og U.S. Dren i Stavanger i november 2011. Den generelle påstanden her var at man bør få fart på overgangIPv4 til IPv6[8] I oktober 2020 ble Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning[9] endret[10] hvor ny § 11 pålegger offentlige virksomheter å støtte både IPv4 og IPv6 i alt nytt nettverksutstyr og all IP-avhengig programvare som anskaffes. Forskriftens § 15 er en overgangsregel som setter fristen 1. januar 2023 for at offentlige virksomheter skal gjøre alle eksisterende, eksternt publiserte tjenester tilgjengelig både på IPv4 og IPv6. Samme frist gjelder for pålegg om at alle interne klienter i offentlige virksomheter skal ha tilgang til eksterne tjenester publisert på IPv4 og IPv6.
Den største endringa fra IPv4 til IPv6 er antall tilgjengelige IP-adresser. Adressefelta i IP-hodet i versjon 6 av protokollen er økt fra 32 bit (IPv4) til 128 bit. IPv6-adressetildeling beskrives iRFC 2373 og iRFC 2374.
IPv6-adresser uttrykkes gjerne i to deler; et 64 bit langt nettverksprefiks og en 64 bit lang del som gjelder vertsmaskinen.Den siste delen - grensesnittkoden (eng. interface identifier) - genereres ofte automatisk fraMAC-adressen til vertens nettverkskort.En MAC-adresse er på 48 bit. For å få MAC-adressen oversatt til 64 bit for bruk som grensesnittkode, må man bruke metoden som er beskrevet i avsnitt 2.5.1 iRFC 4291.En automatisk generert grensesnittkode sies å være imodifisert EUI-64-format (eller 64-bit Extended Unique Identifier).
IPv6-adresser uttrykkes ofte medheksadesimale sifre. Et eksempel på en gyldig IPv6-adresse er:
En IPv6-pakke består av to deler; et hode som vist i figuren til høyre, og nyttelast.Hodet omfatter de 40 første tegnene i en pakke og inneholder flere ulike felter. FørstVersion, som inneholder versjonen av IP-protokollen (6). Deretter kommerTraffic Class, som benyttes på sammemåten somType of Service-feltet i IPv4 (for eksempel tildiffserv).Flow Label-feltet brukes til å klassifisere pakker inn i datastrømmer. BådeTraffic Class- ogFlow Label-felta brukes for å støtte ulike multimediaprogrammer.Payload Length-feltet inneholder lengden av nyttelasten (Data-feltet) i IPv6-pakka. Maksimal pakkestørrelse er på 65535 tegn i standardmodus. Deretter kommerHop Limit-feltet, som brukes til å unngå at pakker flyter evig rundt i nettet. Verdien i feltet reduseres med 1 for hverruter IP-pakka passerer. Hvis verdien når 0, kastes pakka. «Hop Limit» har samme funksjon somTTL-feltet har i IPv4. Til slutt kommer de to adressefeltaSource Address ogDestination Address som inneholder kilde- og mottakeradresser.
IPv4-hodet har mange flere felt enn IPv6-hodet. Dette er fordi en del av funksjonaliteten er flytta tilUtvidelseshoder i IPv6. FeltetNext Header vist i figuren brukes på samme måte somProtocol-feltet i IPv4, men kan også vise til utvidelser av IP og ikke bare til hva slags protokoll som brukes påtransportlaget. Fragmentering er én av flere funksjoner som er flytta fra selve IP-hodet og ut i utvideleseshoder. I IPv4 ligger dette fast i hodet, og må alltid være der. Siden fragmentering brukes lite, og dessuten er uønska, er det en fordel at dette ikke må følge hver eneste pakke.
.png)