| IG Farben | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap i Tyskland | ||
| Bransje | Kjemisk industri | ||
| Etablert | 2. desember1916(Frankfurt) | ||
| Opphørt | 31. oktober2012 | ||
| Etterfølger(e) | BASF SE,Hoechst,Bayer,Agfa | ||
| Datterselskap | 24 oppføringer Guano-Werke Agfa[1] Degesch[2] Hoechst (1925–1951) Interhandel I.G. Bergwerke Behringwerke[3] Donau Chemie[4] Pulverfabrik Rottweil[5] Leunaverkene[6] Deutsche Länderbank[7] WCM[8] ACNA[9] Braunkohlenwerke Bruckdorf[10] Buna Werke[11] Deutsche Grube[12] DK Recycling und Roheisen[13] Gasolin[14] WASAG[15] American IG[16] Wagenmann & Seybel[17] Soja AG BASF SE Bayer | ||
| Hovedkontor | Frankfurt Poelzig-bygningen (1931–1945) | ||
| Land | Tyskland | ||
IG Farbenindustrie AG, kortIG Farben («IGfarger»), opprinneligInteressengemeinschaft der deutschen Teerfarbenindustrie («den tyske tjærefargeindustriens interessefellesskap»), var det dominerendekjemiske ogfarmasøytiskekonsernet iTyskland fra1926 til1951. Det var verdens største kjemiske og farmasøytiske selskap, Europas største selskap og verdens fjerde største selskap totalt sett.
IG Farben ble grunnlagt i 1926 gjennom en fusjon mellomAgfa,BASF,Bayer,Hoechst (inkludert Cassella og Chemische Fabrik Kalle, i dagKallegroup[18]) og de mindre selskapene Chemische Fabrik Griesheim-Elektron og Chemische Fabrik vorm. Weiler Ter Meer. Dette skjedde formelt gjennom at BASF endret navn og tok opp de andre selskapene. Fra begynnelsen var IG Farben tenkt som etkartell ellertrust etter amerikansk forbilde (for eksempelStandard Oil), og selskapets formål var å hindrekonkurranse og utveksle erfaringer mellom de kjemiske selskapene, for å maksimere selskapenes fortjeneste og lettere få gjennom sine interesser. IG Farben hadde et særlig nært samarbeid medStandard Oil ofNew Jersey, forløperen tilExxon Mobil. I 1951 ble IG Farben delt opp i de opprinnelige selskapene, som etter flere fusjoner i dag erAgfa-Gevaert,BASF,Bayer ogSanofi.
IG Farbens forskere stod for sentrale bidrag tilkjemi, materialteknologi og legemidler i det 20. århundre, og flere av selskapets ansatte fikkNobelpriser i kjemi og medisin. IG Farben utviklet det førsteantibiotikumet, «reformerte medisinsk forskning grunnleggende og åpnet en ny æra i medisinen».[19] Moderneplastmaterialer er også blant IG Farbensoppfinnelser.
IG Farben tilpasset segNazi-Tysklandjødepolitikk, til og med overfor en av selskapets stiftere, jøden Carl von Weinberg (1861-1943)[20] som satt i IG Farbens forvaltningsråd. Det var Weinberg det amerikanske firmaetDuPont forhandlet med i 1933; Weinberg var fortsatt daglig innom selskapet, og forsikret DuPont at IG Farben var svært interessert i samarbeid med og investering i USA. Han uttalte også at selv om han var jøde, ga hanNSDAP sin fulle støtte; hele formuen hans var investert i Tyskland. IFrankfurt var en gate oppkalt etter Carl von Weinberg, og byens komité for gatenavn ønsket ikke å endre på dette, selv om føringen var å omdøpe gater oppkalt etter jøder. - I 1937 hadde IG Farben skilt seg av med sine jødiske ansatte, og Carl von Weinberg døde ieksil iRoma i 1943. Hans brorkjemikeren Arthur von Weinberg (1860-1943)[21][22] som også hadde vært aktiv i firmaet og mottattjernkorset av første klasse for sin innsats som major iførste verdenskrig, ble arrestert hjemme hos sin ikke-jødiske adoptivdatter i 1942; hun var gift med grev Rudolf Spreti (1883-1955).[23] 81 år gammel ble han fraktet til aldershjemmet iTheresienstadt og døde der.[24]
IG Farbens hovedkvarter, kalt Poelzig-bygningen etterarkitekten, men også kjent som «EuropasPentagon»,[25] var frem til 1950-årene verdens største kontorbygning, og ble senere sete for administrasjonen avMarshallplanen for gjenoppbygging av Europa. Bygningen er nå sete forGoethe-universitetet.
Underden andre verdenskrig bygget IG Farben en fabrikk for produksjon av syntetiskolje oggummi (fra kull) ikonsentrasjonsleirenAuschwitz. I 1944 hadde denne fabrikken 83 000 slavearbeidere. IG Farben hadde også patentet til produktetZyklon B til bruk i leirensgasskammere i forsøket på å utslette jødene som etnisk folkegruppe. Zyklon B ble produsert av Degesch (Deutsche Gesellschaft für Schädlingsbekämpfung),[26] et selskap der IG Farben eide 42,2 prosent av aksjene, og der ledere fra IG Farben satt i selskapets styre.
IG Farben var blant de meget få private firmaer som i 1941 fikk tillatelse til å brukeKZ-fanger som arbeidskraft. Det dreide seg da om produksjon avbuna (= syntetisk gummi). Avtalen fremstår som en ren byttehandel, der IG Farben til gjengjeld for fangenesarbeidskraft skaffet kommandantRudolf Höss byggematerialer til å utvide Auschwitz. Under forhandlingene i mars 1941 ble fangenes forventede produktivitet satt til 75% av tyske arbeideres, med en arbeidsdag på ni timer om vinteren og ti-elleve om sommeren. I virkeligheten klarte fangene bare 30-40% av en tysk arbeiders produktivitet. I tillegg til lange dager og forferdelige arbeidsforhold måtte de tilbakelegge over 6 km til fots i all slags vær for overhodet å komme til fabrikken - samme strekning tilbake om kvelden - mens de ble slått av vokterne. Daden røde hær befridde Auschwitz i januar 1945, fant de en nesten ferdigstilt IG Farben-fabrikk. Oppføringen alene hadde kostet 25 000 menneskeliv. Men selv om avtalen hadde vist seg å ikke være kostnadssvarende, hadde IG Farben og SS fortsatt samarbeidet. Dette gjør IG Farben medskyldig i «tilintetgjørelse gjennom arbeid».[27]
IG Farben var representert også i Norge under den tyske okkupasjonen.Annonse iDagbladet 29. august 1942: "Et godt utkomme skaffer vi arbeidere av alle yrkesgrupper ved våre bedrifter i Sør-Norge. Arbeidere til varige stillinger vil bli opplært. Vi ansetter fra i dag og fremetter bygge- og metallarbeidere. Hjelpearbeidere i alle yrkesgrener. Arbeidskontorets tillatelse ordnes av oss. Søkere kan melde seg daglig fra kl 8-17 iBaubüro, I.G. Farbenindustrie, Aktiengesellschaft Oslo,Kongensgate 6, 3. et.[28]
Utdypende artikkel:IG Farbenprosessen
Ifølge et referat fraNürnberg-prosessen gjengitt iHerald Tribune iNew York 15. november 1947, var 23 IG Farben-sjefer tiltalt forkrigsforbrytelser. Det var også ingeniører ved IG Farben som bestiltetungtvann fra fabrikken vedVemork, som før krigen fremstilte 12-13 kilo tungtvann i måneden til forskning. Selv om IG Farben overbød de andre kundene, takket fabrikkledelsen nei til ordren, da de ikke ville hjelpe nazister. Men under krigen hadde ikke nordmennene lenger noe valg, og sommeren 1942 produserte Vemork-staben opp mot 5 000 kilo tungtvann pr år, som ble sendt tilBerlin,Leipzig og andre forskningssentra.[29]
Etter andre verdenskrig ble selskapene som utgjorde IG Farben, adskilt. BASF, grunnlagt i 1865, er i dag verdens største kjemiske selskap. Dersom omsetningen for firmaene som utgjorde IG Farben, regnes sammen, hadde det tidligere IG Farben i 2004 en omsetning på 103 milliardereuro (rundt en billion kroner), tilsvarende den samlede omsetningen for verdens fire største kjemiselskaper.[trenger referanse]