Harvard Graduate School of Design (akademisk grad: Master of Architecture) MIT School of Architecture and Planning (akademisk grad: Bachelor of Architecture) University of Pennsylvania (avslutningsårsak: college transfer)
American Academy of Arts and Letters Kinas akademi for ingeniørvitenskap Royal Academy (æresmedlem) American Academy of Arts and Sciences Académie d'architecture[7] Committee of 100 Académie des beaux-arts
Pei ble født i Kanton i en familie fraSuzhou. Hans far var bankmann og ble senere direktør forBank of China og guvernør i Kinas sentralbank. Hans familie flyttet senere tilHongkong, der de bodde i Peis grunnskoletid og flyttet deretter tilShanghai da hans far ble sjef for Bank of China.
I 1944 vendte Pei tilbake til Harvard og studerte under den tyske arkitektenWalter Gropius, som tidligere hadde vært assosiert medBauhaus. I 1946 tok Pei magistereksamen i arkitektur. Han fikk utmerkelsen Wheelwright Traveling Fellowship i 1951. I 1954 ble han amerikansk statsborger.
I 1948 traff Pei entreprenørenWilliam Zeckendorf, noe som resulterte i samarbeid i flere storskalaprosjekter i USA. I 1955 startet Pei arkitektkontor i eget navn og hadde siden det prosjekter verden over.
Hans arkitektur kan beskrives som sterkt forankretmodernisme, oppblandet med oppløste strukturer, asymmetri og lekenhet.[trenger referanse] Flertallet av bygningene Pei har tegnet er offentlige bygninger oppført i stål, betong og glass.[trenger referanse]
Pei er mannen bak den omfattende restaurering og utbygging avLouvre iParis med hovedinngangenDen store pyramide i den sentrale slottsgården og underetasje med lobby, metrostasjon, butikker og multietnisk restaurant.
Arnt Cobbers:Ieoh Ming Pei. Jaron Verlag, Berlin 2004.ISBN 3-89773-408-7.
Gero von Boehm:Light is the key. Conversation with I. M. Pei. Prestel Verlag, München 2000.ISBN 3-7913-2176-5.
Gero von Boehm:I. M. Pei. 11. September 2002. Intervju i:Begegnungen. Menschenbilder aus drei Jahrzehnten. Collection Rolf Heyne, München 2012,ISBN 978-3-89910-443-1. S.359-372
Lenci Ruggero:I.M. Pei - Teoremi spaziali, Universale di Architettura, Testo & Immagine, Torino 2004.ISBN 88-8382-143-2