Hytte (fralavtysk «lite/fattigslig hus») ellerkoie er en mindre bygning som man kan overnatte i.
Hytter oppføres gjerne i nærheten av fritidsaktiviteter som jakt, fiske og friluftsliv/utendørsidrett, eller i områder med spesielt fin natur, som iskogen, påfjellet eller vedsjøen.[1]
I senere tid har flere og flere begynt å benytte betegnelsen hytte også på hus som brukes somfritidsbolig eller feriebolig, og det er heller ikke lenger noen krav til at det er en mindre bygning. I de mest attraktive områdene har det blitt stadig mer vanlig med regulerte felter hvor hyttene ligger svært tett, i såkalte "hyttelandsbyer" eller "hyttefelt". Her bygges det også kjedede hytter og ferieleiligheter, tilsvarende som i en vanlig by.
Hytter/fritidsboliger er langt mer utbredt i Norge enn i de fleste andre land, både i antall og i kulturell betydning. Fritidsboliger finnes i nesten alle norske kommuner, og mange nordmenn har et sterkt personlig forhold til fritidsboligen. Norge har ca. 473 000 fritidsboliger totalt, det tilsvarer omtrent en fritidsbolig per tiende nordmann, noe som er ekstremt høyt i internasjonal sammenheng.Sverige har en per 16. person ogDanmark en per 25. person, i begge disse landene er utleie av fritidsboliger mye mer utbredt enn i Norge.[2]
Mange andre språk har ikke et helt tilsvarende ord som hytte, men bruker samme betegnelse om små hus generelt, enten de er bebodd fast eller brukes som fritidsbolig. IAlpene (Sveits,Østerrike,Frankrike) finner man "chalets", tradisjonelle fjellhytter ofte brukt til skiferier. IStorbritannia finnes "holiday cottages", ofte gamle steinhus eller landlige boliger til leie. ITyskland ogØst-Europa har man "ferienhäuser", og iRussland og land i nærheten har man "datsjaer", hvor man i tillegg ofte dyrker frukt og grønnsaker. IUSA ogCanada kalles det gjerne "cabins" eller "cottages", og brukes både til jakt, fiske og ferie. IJapan finnes det "minshuku" og "ryokan", som kan minne om hytter, men med japansk tradisjon og vertskap.
I følgeforskning.no er:De grunnleggende motivene for å ha en fritidsbolig er stort sett stabile over tid. De fleste mener at det sentrale med hyttelivet er naturkontakt, et sted å være sammen med venner og familie i fritiden. Dessuten gir det muligheter for å oppleve fred og ro for å drive friluftsliv.[3]
Det har i senere tid blitt mer vanlig å kalle alle typerfritidsboliger for hytter, selv om de på norsk egentlig heter sommerhus, feriehus eller landsted. Man kaller det også "hyttefelt" selv om det er andre typer fritidsboliger med alle vanlige boligfasiliteter og bekvemmeligheter. Så å si alle nye hyttefelt anlegges nå med vei, vann og kloakkløsninger. I realiteten blir det nye boligfelt i naturen, ofte anlagt ved fritidsaktiviteter somalpinanlegg ellergolfbane. Dagens bruk av fritidshus minner lite om tradisjonene med den enkle koia i skogen, ved sjøen eller på fjellet.[3]