Tegninger, som viser varianter av hymens form/utseende.
Hymen (hymen vaginae også kaltskjedekrans,jomfruhinne ellermøydomshinne) er en del avvulva (den ytre delen avkjønnsorganet hos kvinner) og sitter rundt åpningen tilvagina.[1][2] På tross av navnet er det normalt ikke snakk om noen heldekkendehinne hos kvinner i fruktbar alder, men en mer eller mindre oppdelt og perforert elastisk hudfold, som varierer i tykkelse og hvor mye den blokkerer.[3] Navnet «jomfruhinne» viser til at denne strukturen kan revne litt ved førstesamleie eller penetrering.[3] Dette skjer imidlertid ikke hos alle, og rifter kan også oppstå ved annen aktivitet.[3] Begrepet «jomfruhinne» kan derfor være misvisende,[4] som har ført til at begrepet «skjedekrans» har blitt lansert som et alternativ.[5]
Jomfruhinnen sitter et par centimeter inn i skjeden og er nærmest en utvidbar kant eller hudfolder hos voksne kvinner. Den stenger fosterets skjede fullstendig og er fortsatt tydelig til stede hos alle piker ved fødselen. Funksjonen er usikker, men kan ha som oppgave å beskytte de indre kjønnsorganene underfosterutviklingen. Tilsvarende hinne finnes også hos våre nære slektningersjimpanser, men den tilbakedannes helt før puberteten. At denne strukturen finnes hos ungdom og voksne mennesker er trolig et resultat av generellneoteni.[6] Også hos mennesket tynnes jomfruhinnen og får åpninger gjennom barndommen, og vil kunne tilbakedannes helt i overgangen tilpuberteten.[7] Graden av tilbakedannelse varierer sterkt, og hos omtrent én av 2000 kvinner tilbakedannes ikke hinnen i det hele tatt, slik at den må opereres for å slippe ut menstruasjonsblod.[8][9]
Kransen er normalt veldig elastisk og kan tøyes mye uten at den får rifter eller revner, men kan noen ganger rives opp ved første samleie. Det er imidlertid bare én av tre kvinner som opplever blødning i forbindelse med det første samleiet.[10] Det som omtales som at 'jomfruhinnen brister' ved det førstesamleiet, er ikke noe universelt fenomen eller noe dekkende beskrivelse av hva som faktisk foregår. Det er ikke mulig å fastslå sikkert om samleie har funnet sted eller ikke utelukkende basert på en undersøkelse av denne strukturen. Det er ikke mulig å se om en kvinne har hatt samleie eller hatt noe i skjeden ved å undersøke underlivet.[11]
I noen kulturer, blant annet i abrahamittisk tradisjon, anses en hel, intakt og uberørt jomfruhinne som bevis for at en pike eller kvinne ikke har hatt samleie, men erjomfru, det vil si seksuelt urørt. Denne tilstanden kan være en forutsetning for en kvinnes ærbarhet og status som «ren» brud. En kvinnes seksuelle historie og tilstand er da som regel også viktig for hele familiens og slektens ærestatus i samfunnet. I noen tradisjoner vil eldre kvinner kontrollere sengetøyet etter bryllupsnatten for spor etter blod fra en sprukken jomfruhinne.
I 2009 tokRFSU til orde for å bytte ut ordetmödomshinnan medslidkrans på svensk (skjedekrans ellerslimhinnekrans på norsk).[12]RFSU i Norge hadde i 2009 ingen planer om en tilsvarende kampanje i Norge.[12]
På grunn av en debatt høsten 2016 hvorHelse- og omsorgsdepartementet slo fast at «"jomfruhinne" er ingen hinne» byttetStore norske leksikon i oktober 2017 ut «jomfruhinne» med «skjedekrans».[13] Sjefsredaktør i Store norske leksikon,Erik Bolstad uttalte at «ordet er upresist og har i tillegg uheldige konnotasjoner til at det skal gå an å teste om noen er jomfru» og hadde bedt professorPer Holck «om å beskrive jomfruhinna under tittelen «skjedekrans»».[13]Hovedartikkelen som beskriver folden i skjeden fikk ny tittel, men søk på ordet jomfruhinne gir fortsatt treff i leksikonet.[13]Artikkelens forfatter uttalte at «personlig kjenner jeg ikke ordet skjedekrans i det hele tatt. Etter femti år som lege» og tvilte på behovet for å bytte ut ordet.[13] Holck sa at han egentlig var uenig i at ordet måtte byttes ut fordi «jeg synes begrepet jomfruhinne er såpass innarbeida i befolkninga, at jeg mente det måtte få bli. Men jeg gav meg på det.»[13][14]
^Emans, S. Jean. «Physical Examination of the Child and Adolescent» (2000) inEvaluation of the Sexually Abused Child: A Medical Textbook and Photographic Atlas, Second edition, Oxford University Press. 61-65
^abcSexInfo Online (29. mai 2014).«The hymen». University of California, Santa Barbara (UCSB). Arkivert fraoriginalen 9. mai 2009. Besøkt 26. mai 2017.
^Ronnett, R.M. (2011). Kurman, R.J.; Ellenson, L.H;, red.Blaustein's pathology of the female genital tract (6 utg.). New York, NY: Springer. s. 160.ISBN978-1-4419-0488-1.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
