 | Trenger oppdatering: På grunn av etablering av Lyse Kraft DA er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den. |
| Hydro Energi AS | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Såheim kraftverk i Telemark. | |||
| Offisielt navn | Hydro Energi AS | ||
| Tidligere navn | Aktieselskabet Rjukanfos (1903–?) Norsk Hydro Produksjon AS (?–2013) | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 930187240 | ||
| Bransje | Kraftindustri, kraftproduksjon | ||
| Etablert | 30. april1903 | ||
| Morselskap | Norsk Hydro | ||
| Datterselskap | Røldal-Suldal Kraft (91 %) | ||
| Eierandel i | Norsk Hydro Rjukan Fabrikker Norsk Hydro Porsgrunn Fabrikker Norsk Hydro Glomfjord Fabrikker Norsk Hydro Notodden Fabrikker Lyse Kraft | ||
| Hovedkontor | Oslo[1] | ||
| Land | Norge | ||
Hydro Energi AS, tidligereAktieselskabet Rjukanfos ogNorsk Hydro Produksjon AS, er et kraftselskap iHydro-konsernet. Selskapet eier helt eller delvis eller er operatør for kraftverk iTelemark,Sogn,Odda,Suldal ogVennesla.
Aktieselskabet Rjukanfos ble stiftet 30. april 1903 med mål om å bygge ut kraftressursene iRjukanfossen og elvaMåna. Bak selskapet stodSam Eyde sammen med andre norske og svenske investorer. Senere ble det et datterselskap av Norsk Hydro.[2]
I 1904 begynte selskapet å planlegge enbruksjernbane mellom Vestfjorddalen og Notodden for å muliggjøre transport av varer ut og inn for den planlagte industriutbyggingen på stedet som senere ble kjent som Rjukan.[3] Ansvaret for utbygging og drift av banestrekningen ble i 1907 overført til det nyopprettede selskapetNorsk Transportaktieselskab,[4] og åpningen av «Rjukanbanene» (Vestfjorddalsbanen,Tinnsjøfergene ogTinnosbanen) fant sted i 1909.
Norsk Hydros industriutbygging i Vestfjorddalen med tilhørende transportåre ble i utgangspunktet startet sammen med en tysk investorgruppe ledet avBadische Anilin- und Soda-Fabrik gjennom de såkalte «Rjukanselskapene»,Norsk Kraftaktieselskab ogA/S De Norske Salpeterverker. Samarbeidet med tyskerne skulle vise seg å ikke fungere, og allerede i oktober 1911 ble de løst ut, mens det som tidligere hørte inn under Rjukanselskapene ble overført til Norsk Hydro og dets datterselskaper.[4]Rjukan Salpeterfabriker var opprinnelig organisert som et eget datterselskap,A/S Rjukan Salpeterværk, underlagt De Norske Salpeterverker. Selskapet ble opprettholdt som et datterselskap av Norsk Hydro noen år etter 1911, men ble i 1915 likvidert, og hele industrien på Rjukan ble overført til Rjukanfos.[5]
Eidanger Salpeterfabriker påHerøya iPorsgrunn ble etablert på slutten av 1920-tallet for framstilling av ferdigprodukter nærmest mulig en utskipningshavn. Byggingen av den første fabrikken på området, en kalksalpeterfabrikk, ble påbegynt 1. februar 1928. I januar 1951 ble nabobedriften, Herøya Elektrokjemiske Fabrikker AS (HEFA), overtatt av selskapet.[6]
Etter omtrent to års byggetid bleGlomfjord Salpeterfabriker iGlomfjord iMeløy satt igang 1. juli 1949 for produksjon avammoniakk for videre bearbeidelse på Herøya, mens en ny fabrikk for produksjon av fullgjødsel og kalksalpeter ble satt i drift høsten 1955.[7]
Selskapet endret på et tidspunkt navn tilNorsk Hydro Produksjon AS.[trenger referanse]
I juli 2013 kjøpte selskapet alle aksjene i AS Vigelands Brug og Vigeland Metal Refinery AS, som senere ble fusjonert til Hydro Vigelands Brug AS. 30. oktober 2013 endret selskapet igjen navn tilHydro Energi AS.[8]
Hydro Energi er operatør og eier av alle kraftverkene unntatt Svelgfoss, der Norsk Hydro eier 70,22 %, mensSkagerak Kraft eier resten.[9] Reguleringsanleggene opereres av Øst-Telemarkens Brukseierforening.[10]
Hydro Aluminium er eier, mens Hydro Energi er operatør.[9]
Hydro Energi eier 45,21 %, mens Røldal-Suldal Kraft AS (RSK) eier resten. RSK eies igjen 91,26 % av Hydro Energi, resten avStatkraft. Hydro Energi er operatør.[10][11]
Hydro Energi er operatør.[9]
Hydro Energi eier 33 %, resten eies av Vest-Telemark Kraftlag, som også er operatør.[10]
