Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Posisjonen til Huset Capet syntes å ha vært helt sikker både under og etter regimet tilFilip IV av Frankrike. Filip hadde tre overlevende sønner (Ludvig,Filip ogKarl). Hver av sønnene ble konge av Frankrike etter hverandre, men de døde alle unge og uten mannlige arvinger (alle fikk dog døtre). DaKarl IV døde i1328 var etterfølgelsen til den franske trone helt åpen.
I 1328 var det tre akseptable kandidater til tronen;
Filip, sønn avKarl av Valois, som var den nærmeste mannlige arving til Filip III. Ettersom hans var bror av den avdøde Filip IV var han derfor en nevø av Filip IV og fetter av Ludvig X, Filip V og Karl IV.Ironisk kom han til å bli kjent som «den heldige» ettersom hans sjanser til å bli konge ble betraktet som meget tynne.
Under den saliske lov, som kun anerkjente den mannlige slektslinje, ville tronen bli gitt via de mannlige etterkommerne av Karl av Valois. I England hørte kong Edvard III om nyhetene og gjorde sitt eget krav på den franske kronen. Hans mor var Isabella, søster av de tidligere tre kongene av Frankrike, og således var hans krav på tronen meget sterkt (om det ikke var for den saliske lov). Som ventet gikk den engelske kongens protester for døve ører. Det var opplagt at ingen franskmann ville akseptere en engelsk konge som deres hersker.
Da diplomati og forhandlinger feilet måtte Edvard III styrke sitt krav med makt om han skulle gjøre krav på tronen. Disse hendelsene var således en viktig grunn tilhundreårskrigen mellom England og Frankrike.
