Hundedagene, ellerrøtmåneden, varer etter vårkalender fra23. juli til23. august, noen steder regnes hundedagene fra 24. juli til 24. august; i skuddår fra 22. juli.[1] Det er knyttet mye folketro til denne måneden, som vanligvis er den varmeste tiden på sommeren.
Hundedagene er omtalt allerede i antikken (latin: dies caniculares).[2] Navnet kommer av Canicula, Hundestjernen, også kjent somSirius. Ioldtidens Egypt observerte man at Hundestjernen startet sin stigning samtidig med atNilen begynte å stige, og den varmeste tiden pååret startet. Man troddestjernen var skyld ielvens stigning og kalte den påfølgende måneden (den tiden dasolen passererer gjennomLøvens tegn) for hundedagene.[3] Avstanden fra jorden til Sirius er mer enn åtte lysår, og stjernen har i realiteten ingen påvirkning på vær og temperatur på jorden.[4] Sirius vender hvert år tilbake til nattehimmelen på sensommeren, men posisjonen skifter gradvis i forhold til sola, og stjernen vil om ca. 10 000 år stige midt på vinteren.[4]
Betegnelsen «røtmåneden», som brukes enkelte steder i Norge, kan komme fra mellomtysk, der «Rode» betyr hund.[1]
I folkeetymologien er navnet «røtmåneden» blitt knyttet til råte, ettersom matvarer i denne varmeste sommertiden har lett for å råtne.[2]
Ifølgefolketroen harhunder lett for å bli ville og gale under hundedagene,[3] ogfluene øker i antall.
Perioden er mye brukt i forbindelse medværspådommer: Er det fint vær23. juli, holder det seg fint ut hundedagene. Tilsvarende, hvis det regner23. juli, vil det regne den kommende måneden.[3]
En del andre fenomener er også typiske for hundedagene, på grunn av økt varme. Det er blant annet vanlig med en voldsom oppblomstring avmaneter ifjordene.[5] Ettersom temperaturen i sjøen er høy, er det lite næringssalter i vannet, på grunn av algevekst. Dette kan være årsaken til atdetritus og annet organisk materiale flyter opp, men disse sammenhengene er ikke dokumentert.[6]
Hundedagene er ikke markert påprimstaven.[1]