Bilde av Hubble-teleskopet tatt fra romfergenAtlantis (STS-125).
Hubble-teleskopet (engelsk:Hubble Space Telescope, forkortetHST) er etspeilteleskop oppkalt etter denamerikanskeastronomenEdwin P. Hubble. Speilet har endiameter på 2,4 meter, og kan styres frajorden. Teleskop er plassert ute iverdensrommet, er ikke hindret av jordasatmosfære, og kan derfor fange opp objekter som er mye lenger unna og lyssvakere enn hva teleskopene på bakken klarer. I tillegg er kvaliteten – oppløsningen – på bildene fra Hubble-teleskopet langt bedre.[trenger referanse]
Hubble ble sendt opp avNASA medromfergenDiscovery24. april1990. Siden har den gått i bane rundt jorda i ca. 600 km. høyde. Oppskytningen skulle egentlig finne sted tidligere, men ble utsatt på grunn av ulykken med romfergenChallenger i januar1986.
Omløpstiden er 96-97 minutter, noe som tilsvarer en hastighet på ca. 7 500 meter per sekund.
Uten vedlikehold vil Hubbleteleskopet slutte å fungere; bådegyroskop, navigeringssensorer ogbatterier vedlikeholdes eller skiftes.
Sjefen forNASA,Michael Griffin, uttalte10. januar2006 at organisasjonen ville prøve å bruke en av de gjenværenderomfergeturene til å utføre service på teleskopet.[2]STS-125 (også kjent som HST-SM4n (Hubble Space Telescope Servicing Mission 4)) var den femte og siste romferd til romteleskopet Hubble med amerikanske romferger. Det var den trettiende ferden medAtlantis. Etter å ha blitt utsatt flere ganger som følge av en systemfeil på Hubble, fant oppskytningen sted fraJohn F. Kennedy Space Center klokken 20:01 norsk tid (klokken 14:01 lokal tid) den11. mai2009.[3] Fergen ankom den 24. mai. Målet med romferden var å levere to nye instrumenter, ekstragyroskoper og batterier til romteleskopet slik at det kunne holdes i drift inntil etterfølgeren,James Webb-teleskopet, ble skutt opp i 2022.
Foreløpig er det beregnet at Hubble-teleskopet vil være i bane frem til tidligst 2028.[4]
I 1923 publiserteHermann Oberth – anses sammen medRobert H. Goddard ogKonstantin Tsiolkovsky som den moderne romfartens far – boklenDie Rakete zu den Planetenräumen («Raketten i planetvitenskap»), og beskrev hvordan et teleskop kan bli drevet inn i bane rundt Jorda med en rakett.[5]
Historien om Hubbleteleskopet kan spores tilbake som 1946, daastronomenLyman Spitzer skrevAstronomical advantages of an extraterrestrial observatory («Astronomiske fordeler ved et utenomjordisk observatorium»).[6] Her drøftet han de to viktigste fordelene rombaserte observatorium ville ha over bakkebaserte teleskoper.Optisk oppløsning (minste separasjon hvor objekter som kan skilles tydelig) ville være begrenset kun avdiffraksjon, i stedet for turbulensen i atmosfæren som fører til at stjernene blinker. På den tiden var bakkebaserte teleskoper begrenset til oppløsninger på 0,5-1,0buesekunder, sammenlignet med et teoretisk teleskop med etspeil på 2,5 meter i diameter med en diffraksjonsbegrenset oppløsning på rundt 0,05 buesekunder. For det annet kan et rombasert teleskop observereinfrarødt ogultrafiolett lys, som blir sterkt absorbert av atmosfæren.
^H. Oberth (1923).Die Rakete zu den Planetenräumen. R. Oldenbourg-Verlay.
^Spitzer, L., «Report to Project Rand: Astronomical Advantages of an Extra-Terrestrial Observatory», gjengitt iNASA SP-2001-4407: Exploring the Unknown, kapittel 3, Dokument III-1, s. 546.
.jpg)
