I 1890, i en alder av 16 år, begynte Carter å kopiere inskripsjoner og malerier iEgypt. Han arbeidet på utgravningen avBeni Hasan, gravplassen for prinser fra det sentrale Egypt omkring 2000 f.Kr. Senere kom han til å arbeide forWilliam Flinders Petrie.
Han er også kjent for å finne restene av den kvinnelige farao Hatshepsuts gravplass iDeir el-Bahri.
I 1899 ble Carter tilbudt en stilling hos «Egyptian Antiquities Service». Han forlot stillingen etter en strid mellom egyptiske vakter og en gruppe berusede franske turister i 1905.[trenger referanse]
Carter ble i 1907 introdusert forGeorge Herbert, også kjent som lord Carnarvon. Han var en ivrig amatørarkeolog som var beredt til å støtte Carter økonomisk, slik at han kunne fortsette sitt arbeide. Etter kort tid ble Carter hovedansvarlig for alle lord Carnarvons utgravninger.[trenger referanse]
Lord Carnarvon finansierte Carters leting en ukjent faraos grav, Tut Ankh Amons, hvis eksistens Carter hadde oppdaget. Etter et par måneders resultatløs leting begynte Carnarvon å bli utilfreds med Carters manglende resultater.[trenger referanse] I 1922 gav han Carter en siste sjanse til å finne graven. Den 4. november 1922, etter ti års leting, fant Carter og Carnarvon endelig det som skulle føre ham til Tut Ankh Amons grav.[trenger referanse]
Graven viste seg å være den den best bevarte og mest intakte grav som noensinne er funnet i Kongenes dal.[trenger referanse] Han kontaktet straks Carnarvon og bad ham komme, og den 26. november 1922 ankom Carnarvon sammen med sin datter og andre interesserte for å se graven. Carter fikk laget en smal åpning i toppen av døren, slik at han var i stand til å skubbe inn et stearinlys, hvorpå han kunne se at mye av gullet og øvrige verdigjenstander stadig var på plass.
På dette tidspunkt var Carter ennå ikke klar over om det var gravkammeret eller et forkammer han hadde funnet, men han så en forseglet dør mellom to statuer. Da Carnarvon spurte om han kunne se noe, svarte han «Ja, vidunderlige ting».[8]
De neste uker ble møysommelig brukt på å katalogisere innholdet av kammeret. Den 16. februar 1923 åpnet Carter den forseglede dør og fant ut av at den førte til selve gravkammeret, hvor han fikk det første glimt av Tut Ankh Amonssarkofag.
Etter sitt funn sluttet Carter sitt arbeide som arkeolog, og ble samler. Han besøkteUSA i 1924, der han gav en rekke velillustrerte forelesninger iNew York City som fikk stor oppmerksomhet av den store skare av tilhørere.[trenger referanse]
Han døde av lymfekreft i England den 2. mars 1939[9], i en alder av 64 år. Hans død, mange år etter åpningen av Tut Ankh Amons grav, er det mest benyttede argument blant skeptikere for å motbevise idéen om at en forbannelse skulle ramme de folk som åpnet Tut Ankh Amons grav.[trenger referanse]
Carter er begravet på Putney Vale Cemetery i det vestlige London.
