Salen iWestminsterpalasset der overhusmedlemmene samles til møte, fotografert en gang mellom 1870 og 1885
House of Lords eroverhuset iDet britiske parlamentet. I motsetning til det langt viktigereUnderhuset består det av utnevnte (og noen arvelige), ikke-valgte medlemmer. Medlemmene deles i to kategorier:Lords Spiritual (de øverste geistlige lederne iDen engelske kirke) ogLords Temporal (medlemmer av adelsstanden). Dette gjenspeiles i forsamlingens formelle tittel:The Right Honourable The Lords Spiritual and Temporal in Parliament Assembled. De to medlemskategoriene regnes som separatestender, men de møter, debatterer og stemmer sammen. Det var per 11. april 2021 i alt 795 medlemmer i Overhuset, hvorav 26 var biskoper.[1]
Overhusets makt er i dag av begrenset betydning. Gjennom det20. århundre har dets betydning i britisk politikk blitt stadig mindre. MedParliament Act 1911 mistet det sin absolutte vetorett, og kunne deretter kun utsette lovforslag i inntil to år, medParliament Act 1949 ble denne retten innskrenket ytterligere, til ett år. Overhuset var tidligere et rent aristokratisk organ som representerte adelens interesser. MedLife Peerages Act 1958, ble det mulighet for statsministeren gjennom monarken til å gi personer ikke-arvelige adelstitler (baronier på livstid) noe som endret kammerets århundrelange arvelige natur.
Fram til iverksettelsen avHouse of Lords Act 1999 hadde mange adelspersoner automatisk rett til å sitte i overhuset. Da ble denne retten fjernet, samtidig som en rekkepeers, som var medlemmer på grunn av sine arvede adelstitler, mistet sin plass. House of Lords Act 1999 fastsetter antallet arvelorder til 92. Når en arvelord med sete i Overhuset dør, holdes det innen tre måneder valg for å velge et nytt medlem. Alle oppført iRegister of hereditary peers kan stille til valg.[2] Det er bestemt at arvelordene skal bestå av to arvelorder valgt av arvelorder tilhørende Arbeiderpartiet, 42 valgt av konservative arvelorder, tre av liberaldemokratiske arvelorder, 28 av gruppen av uavhengige arvelorder og 15 av Overhuset samlet.[3]
Av Overhusets 795 medlemmer per 11. april 2021 var 684 livstidsutnevnte, mens 85 var arvelorder.[1]
Medlemmene i Overhuset har partitilknytning eller møter som uavhengige, såkaltecrossbenchers. Per 11. april 2021 varDet konservative parti det største partiet i Overhuset med 263 medlemmer.Arbeiderpartiet hadde 177 ogLiberaldemokratene 86 medlemmer. 182 medlemmer møtte som uavhengige, mens 47 var uten tilknytning.[4] De mindre partiene er også representert i Overhuset. Av de 795 medlemmene Overhuset hadde 11. april 2021, var 572 menn og 223 kvinner.[5]
House of Lords var tidligere høyeste domstol for alle straffe- og privatrettslige saker i England, Wales og Nord-Irland, og for privatrettslige saker i Skottland. Etter en endring i landets lover i 2005 (Storbritannia har ingen grunnlov, derfor holder en lovendring for å dramatisk endre samfunnet), ble denne funksjonen i 2009 overført til en nyHøyesterett. Inntil da, ble denne funksjonen utøvd av en komite av medlemmer av Overhuset, kjent som «Law Lords», med juridisk kompetanse, men disse medlemmene avstod fra å stemme i alle Overhusets valg, slik at man levde opp tilmaktfordelingsprinsippet.
Det har gjennom lang tid vært debatter i Storbritannia om institusjonens fremtid. Labour ønsket lenge å avskaffe kammeret. Et veiledende forslag som fikk flertall i underhuset i mars 2007 gikk ut på at alle medlemmer skulle velges.[6] Forslaget er ikke gjennomført.
