| Hornelen | |||
|---|---|---|---|
 Foto: 2014 | |||
| Høyde | 860moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 105m[2] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune(r) | Bremanger | ||
| Fjellrekke | De skandinaviske fjellene | ||
Posisjonskart   Hornelen Hornelen (Vestland) | |||
 Hornelen 61°51′21″N5°14′49″Ø | |||
Hornelen (860moh.) er et fjell på øyaBremangerlandet iBremanger kommune iVestland. Det er den høyeste sjøklippen iEuropa.[3] Litt lenger inn på øya ligger Svartevassegga (889 moh.) som er det høyeste punktet på øya.
IOlav Tryggvasons saga kalles fjelletSmalsarhorn.Olav Tryggvason klatret angivelig til topps og festet skjoldet sitt der. En annen gang skal han ha båret ned igjen enhirdmann som hadde gått seg fast deroppe.[4] Mangesagn knyttes til dettefjellet, og ifølge noen av disse er det en samlingsplass forhekser bådejonsokaften ogjulaften.
Hornelen er et sentraltlandemerke i ytre Nordfjord, og ble tidligere nyttet for navigasjon forskip som reiste forbi.
Fra Berleneset er det omtrent 4 timers gangtid til toppen.
Hornelen består avsandstein fradevontiden. Lignende rester etter avsetninger finnes også vedFensfjorden,Solund,Kvamhesten ogHåsteinen.[5] Tilsammen utgjør dissegeologiske feltene,Devonfeltene på Vestlandet, en viktig del avNorges geologi.
Anders Sørensen Vedel tok medballaden «Heilag Olav og trolla» i sinfolkevisebok fra 1591. Olav Tryggvason er blitt tilOlav Haraldsson som kommer seilende til fjellet «Hornelummer», dvs. Hornelen,[6] der trollet Smalser ikke vil la kong Olav sprenge seg gjennom fjellet, men manes til stein av Hellig-Olav:
Sig, du Mand med dit hvide Skjæg,
hvi splitter du saa min Klippevæg?
Stat, Trold, nu evig der i Sten,
saa gjør du ei nogen Mand merMén![7]
Da landskapsbeskrivendelyrikk kom på moten, hentet dikterne rundtDet norske Selskab stoff fra hjemlandet. Her hadde de et fortrinn fremfor danskene, ut fra datidens smak for vill og urørt natur. Peter Harboe Frimann (1752-1839) sendte i 1776 inn et dikt om Hornelen til en konkurranse utlyst avDet smagende Selskab om et dikt fra et sted «i de danske Stater, som ved sin Yndighed eller/og ved sin Skræksomhed giør sig mærkværdigt». Peter Frimann lånte fraPeder Syvskjempevise som hadde gjenopptrykt visen Vedel hadde tatt med om Hornelen, og beskrev «en skiøn Uorden»:
J.S. Welhaven anså Peter Frimanns dikt «Horneelen, et Bierg nordenfields i Norge» som «det bedste Arbeide i denne Digtart, som vort Sprogs Literatur i det 18de Aarhundrede har at opvise».[9]
Men brorenClaus Frimann var den som vant - også han skrev et dikt om Hornelen, men han skildret det annerledes. Vel utmalte han Hornelens «Fælhed» og anropte mørkets makter om hjelp. Men han la også vekt på Hornelens nytteverdi somlandemerke for fiskere og sjøfolk langt til havs, og som bondens ur:
Jakob Sande beskrev Hornelen slik:
Djevlesvart, vill som en trollkatedral,
sundriven, morken og grå.
Havet marmar med sukk og skval,
hyler åt Satan ein kaldkoral
når nordvesten bryter på.
Her sankast frå nord og frå aust og vest,
trollpakk ogseidemenn.
Her held dei sin heilage jolefest,
derJudas er klokkar og Satan prest,
med' nordljos blakrar og brenn.
Arnulf Øverland ordla seg slik:
Skaperen reiste et trossig fjell
i det øde hav.
Han dekket med skoger det østlige hell;
mot vest ble det grått av lav.