| Honningsopper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Armillaria (Fr.) Staude | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Underklasse | Agaricomycetidae | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Physalacriaceae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 73[1] | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | saprotrof | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Honningsopper er ensoppslekt av hattsopper iskivesoppordenen.Fruktlegemene dannes for å spre soppenssporer. De dannes i et tynt vev utenpå et skiveformet hymenofor, kalthymenium.
I Norge vokser soppen over hele landet, og fruktlegemer dannes spesielt i perioden juli–oktober, men kan til og med vokse fram om vinteren.[2] Hattene har ofte små skjell og fruktlegemene er blekt gulbrune til gråbrune i fargen.[3] Alle produserer hvite sporer,[4][3] skivene kan være tilvokst eller svakt nedløpende og stilken har ofte en hudaktig ring,[3] men noen ganger bare en ringsone.[4]
Fra et skogbruk- og jordbruksperspektiv er soppen en skadegjører ved at den angriper levende trær, og gjør skader på andre nyttevekster som jordbær- og potetplanter.[3] I skogarealer som ikke skjøttes, er den fra et økologisk perspektiv et nødvendig innslag som bidrar til biodiversitet.[5]
Tidligere ble honningsopper regnet sommatsopper avNorges sopp- og nyttevekstforbund, men det har endret seg siden mange ser ut til å reagere allergisk på den.[3]
_of_Armillaria_mellea_Lille_Northern_France_Bois_de_la_Citadelle_02.jpg)
Alle arter i slekten er saprotrofe og fører til hvitråte i vertstreet. Noen er nekrotrofe, det vil si at de dreper en levende vert før de næres av det døde treverket.[5]
Basidiesporer spirer på subtrater av treverk og gir opphav til enten et haploid eller et diploid mycel.[5] Det diploide mycelet kan være i stand til å reprodusere seg ved kontakt med et hvilket som helst annet mycel (homothalli), mens det haploide mycelet må ha kontakt med et mycel av motsatt paringstype (heterothalli) for å reprodusere seg.[5] Når to motsvarende paringstyper møtes hos et haploid mycel, dannes det et diploid mycel. I døende og dødt treverk produseres fruktlegemer som frigir nye sporer ut i luften.[5]
Honningsopper spres effektivt i skogbunnen ved hjelp av spesielle hyfestrenger (rhizomorfer) som kan minne om planterøtter.[5] På slutten av 80-årene, ble det avdekket at mycelet til et individ i slektenhonningsopper, av artenH. gallica, dekket minst 0,35kvadratkilometer (km2) av skogbunnen.[6][7] De anslo den gangen at dette individet måtte være 1 500 år gammelt og inneha en masse over 100 000kilogram (kg).[7]
En senere studie som kunne sekvensere hele genomet til det samme individet, anslo at det i virkeligheten er 2 500 år gammelt og veier 400 000 kg. Individet ble popularisert av media med det klingende engelske navnet‘The Humungous Fungus’.[7] Denne siste studien anerkjenner likevel at dette individet ikke er det største individet i slekten.[7]
En annen gruppe forskere undersøkte nemlig et skogområde på 161 km2 i Blue Mountains i nord-østre deler av delstatenOregon. De konkluderte med at et individ avmørk honningsopp (Armillaria ostoyae) hadde et mycel som dekket deler av 9,65 km2.[8]
Metodene for å måle størrelsen på enkeltindivider muliggjør ikke eksakte målinger,[9] og anslagene vil derfor variere. Uansett fastslås det i forskermiljøer at klonede enkeltindivider av honningsopper kan dekke mange km2 av skogbunnen.[9]
IfølgeCatalogue of Life er det anerkjent over 70 arter, som listes opp under. Norske navn følgerArtsdatabanken.[1]
