Den er særlig kjent for sin gamle, vakre og maleriske havn, preget av sine hus med skiferdekte fasader, malt mange ganger av kunstnere, blant annetGustave Courbet,Eugène Boudin,Claude Monet ogJohan Jongkind, og således dannetécole de Honfleur (Honfleur-skolen) som bidro til framveksten avimpresjonistbevegelsen. Kirken Sainte-Catherine, som har et kirketårn adskilt fra kirkebygningen, er den største trekirke i dagens Frankrike.
Ved å være lokalisert ved utløpet til en av de fremste elvene i Frankrike med en trygg havn og et relativt rikt innland, profitterte Honfleur på sin strategiske posisjon ved begynnelsen avhundreårskrigen. Byens forsvarsverker ble forsterket og utbedret av kongKarl V av Frankrike for beskytte Seinen fra engelske angrep. Dette ble støttet av nabohavnen til Harfleur. Likevel ble byen erobret og okkupert av de engelske i 1357 og fra 1419 til 1450. Da den igjen kom inn under fransk kontroll, ble den benyttet til angrepstokt som dro fra byens havn for å herje langs den engelske kysten, blant annet ble den engelske byenSandwich i Kent delvis ødelagt i 1457, og byens borgermester drept. I dag er stemningen annerledes mellom de to byer, og Honfleur en av Sandwichs vennskapsbyer.[3]
En av de små brosteinsbelagte gatene i byen
Ved slutten av hundreårskrigen dro Honfleur fordel av veksten i den maritime handelen fram til slutten av 1700-tallet. Handelen ble forstyrret av religionskrigene på 1500-tallet. Fra Honfleurs havn dro en rekke oppdagelsesreisende ut, særskilt i 1503 daBinot Paulmierde Gonneville seilte til kystene avBrasil. I 1506 droJean Denis ut med kurs forNewfoundland og munnen avSt. Lawrence-elva. En ekspedisjon i 1608, organisert avSamuel de Champlain, grunnla byenQuebec i dagensCanada.
Etter1608 blomstret Honfleur på handelen medCanada,Karibia, kystene iAfrika, ogAzorene. Som et resultat ble byen en av de fem hovedhavnene forslavehandelen i Frankrike. I løpet av denne raske veksten ble festningsverkene revet på ordre avJean-Baptiste Colbert.
Tapet avde franske koloniene iAmerika, de mange krigene som ble først avden franske revolusjon ogdet første keiserdømme, og i særdeles den kontinentale blokaden førte til byens ruin. Den kom seg kun delvis på 1800-tallet med trelasthandelen fra nordlige Europa. Handelen ble imidlertid begrenset ved at ankomsten til havnen ble siltet opp og utbyggingen av en langt større og mer moderne havn i Le Havre. Den gamle havnen i Honfleur er imidlertid fortsatt i virksomhet den dag i dag.
Honfleur ble frigjort av denbelgiske hæren,brigade Piron, den 25. august1944.[4] Byen fikk en del ødeleggelser under krigen.
Kirken Saint-Catherine med klokketårnet i bakgrunnen.Klokketårnet, adskilt fra kirken Saint-CatherineKirken Saint-Catherine, sett fra siden
Kirken, som er bygd i tre, er dedikert til den helligeKatarina av Alexandria, noe som er vist ved en skulptur av tre over portalen til klokketårnet som skiller de tomidtskipene. Hun holder et hjul og et sverd, i henhold til hennes helgenattributter. Det første midtskipet er den eldste delen av bygningen, datert til andre halvpart av1400-tallet, bygget rett etterhundreårskrigen. Den ble bygd på modell etter en markedshall ved å benytte teknikken med skipskonstruksjoner, noe som gir inntrykk av et skipskrog som er snudd opp-ned. Deretter ble klokketårnet bygd en stykke unna kirkebygningen, slik at kirkegjengerne ikke ville bli brent i tilfelle en brann. Faktisk trekker kirketårnet til seg et lynnedslag på grunn av sin høyde og posisjon i skråningen av en høyde. På1500-tallet ble et andre midtskip lagt til, og dens hvelv er som hvelv gjort av tømmer i beskjednegotiske kirker. Den andre delen er langt rundere i formen og gir ikke det samme inntrykket av skipsskrog. Senere ble nisjer lagt til begge midtskipene.
De berømte «øksemesterne» fra skipsverftet i byen var de som reiste kirkebygningen uten å benyttet sag, akkurat slik som deresnormanniske forfedre (som kan bli sett i virksomhet påBayeux-teppet), og muligens deresnorrøne forfedre før dem igjen.
De bjelker som er benyttet for å konstruere pilarene i midtskipet og på sideveggene er av ulik lengde ettersom det ikke fantes eiketrær lange nok for å bygge dem. En del har sokkel av stein, en del av større eller mindre høyde, og noen har ingen sokkel. Bjelkene for koret, omgjort på 1800-tallet, er av langt mer middelmådig kvalitet, og taket er høyere enn de eldre delene.
Kirken er delvis dekket av overlappende kastanjestykker som er kalt for «essentes» på den lokale dialekten. «Neonorman»-portalen ble bygd ved å følge modellene til landlige normanniske kirker på begynnelsen av1900-tallet, og erstattet en monumental døråpning inyklassisistisk stil fra århundret før (som kan bli sett på enkelte malerier av Jongkind eller Boudin). Selve døren var i renessansestil.
Det er verd å merke seg at det klassiske orgelet kommer fra sognet St. Vincent iRouen, og renessansebalkongen er dekorert med musikere. Glassmalerier fra 1900-tallet dekorerer vinduene i østkoret.
Bygningen mangler et transept (tverrskip) og sidevegger til kapellene er unikt dekorert med statuer av nyere helgener, inkludert to lokale: den hellige Marcouf og den helligeThérèse de Lisieux.
Kirken Église Saint-Étienne ligger ved havnen, vegg i vegg med marinemusset.Honfleur har i lang tid trukket til seg kunstnere, er et maleri av en maler som maler havnen.
Église Saint-Étienne («Sankt Stefans kirke») er en gammel sognekirke bygd igotisk stil hvor deler av den er datert til1300-tallet og andre deler til1400-tallet. Det er den eldste kirken i byen. Den konstruert av krittstein, og flintstein og stein fra Caen. Byen Honfleur ligger i grenselandet mellom de to kalkholdig bergformasjonene. Klokketårnet er dekket med en fasade hovedsakelig av kastanjetømmer. Ved siden av kirken står marinemuseet (se nedenfor).
'Église Saint-Léonard («Sankt Leonards kirke») har en prangende gotisk fasade, men resten av bygningen ble ombygd på1600- og1700-tallet, noe som forklarer den uvanlige formen som klokketårnet har, formet delvis som enkuppel. Den interiør er helt og holdent malt medfresker, inkludert det synlige tømmerhvelvet.
To saltlåver gjenstår av opprinnelig tre, hvor den ene gikk tapt grunnet brann. Disse to gjenstående bygningene inneholder 11 000 tonn medsalt for å konservere fiskefangsten til de lokale fiskerne, noe som er et vitnemål for byens tradisjonelle betydning som fiskehavn. De ble bygget på 1600-tallet etter at borgerne fikk tillatelse fraJean-Baptiste Colbert. Det meste av saltet kommer fraBrouage. Murene ble bygget av store blokker av krittholdigkalkstein og takhvelvingen er gjort av tømmer. Taket ble bygget av skipsbyggere og minner om treskip fra 1600-tallet.
Chapelle de Grâce («Nådens kapell») ble bygget etter at klippen raste sammen. På utsiden kan man sepilegrimsklokker.
Le cotre Sainte-Bernadette, den siste hummersluppen som fortsatt er i stand til å seile. Den tilhører foreningenLa chaloupe d'Honfleur (Honfleur-sluppen). Den ble gjort til et fransk historisk monument (monuments historiques) den 18. oktober 1983.
Kommunen Honfleur ble gradert til 4 blomster (av 4 mulige iConcours des villes et villages fleuris.
Våningshuset til Saint-Siméon, benyttet av mange billedkunstnere
Stedsnavnet ble nevnt somHunefleth i 1025;Hunefloth en gang rundt 1062;Honneflo i 1198;[5]Honflue i 1246;Honnefleu, opp til 1700-tallet. Den tradisjonelle uttalen: [χonfieu] med [H] sterktaspirert, som i engelske «loch», har siden gått tapt.
Endelsen-fleur, tidligere-fleu, som er utstrakt i Normandie (sammenlign medBarfleur,Vittefleur,Harfleur, Crémanfleur, Fiquefleur og elven La Gerfleur), som betyr strøm, bekk, elv (som går i havet), og denne bruken var fortsatt i bruk på 1200-tallet som skrevet i dokumentle fleu de Lestre, i betydningen elven Lestre.
Endelsen kan ha sin opprinnelse i detnorrøneflóð, sammenlign medangelsaksiskeflōd, som begge har betydningflo, tidevann, som forbindelse med elvemunning, havarm, os. Men det er tallrike gamle omtaler av Barfleur (-flueth 1066-1077,-floth 1081-1087,-fluet 1100-tallet, -flet 1200-tallet), som sannsynliggjør tilknytning til angelsaksiskeflēot, vannløp, hvilket også kan bli funnet engelske stedsnavn med endelsen -fleet, som Adingfleet,Marfleet,Ousefleet, meget ofte kombinert med en manns fornavn.
Det første elementetHon- kan synes å komme fra et angelsaksisk fornavnHuna eller muligens norrøneHunni (som er også funnet tilknyttet til Honfleur i Honnaville,homonym av Honneville vedSaint-Georges-du-Mesnil). Likheten i navnet tilislandske fjordenHúnaflói kan være tilfeldig.
.svg)
.jpg)
