Regnbueflagget regnes over størstedelen av verden som symbolet på homofil frigjøring, her fra en parade iTaipei iTaiwan
Homofili[a] er enseksuell orientering karakterisert avromantisk og/eller seksuell tiltrekning til personer av ens egetkjønn. Homofili ogheterofili er ytterpunkter på hver sin side av en kontinuerlig skala, medbifili et sted på midten.
Ordets opprinnelse og bruk
Ordet «homofil» kan oversettes direkte til «samme-elsker». Det er etadjektiv, og kan brukes til å beskrive en persons seksuelle orientering, historie eller selvidentifisering. Ordet «homoseksuell» er synonymt med «homofil», men brukes oftere til å beskrive handlinger, mens «homofil» oftere brukes til å beskrive personer.
Homofile kvinner omtales også ofte som «lesbiske». Ordet stammer fra dengreske øyaLesbos, hvor dikterinnenSapfo, kjent blant annet for sine kjærlighetsdikt til andre kvinner, levde. Det kan som «homofil» brukes om seksuell orientering, historie eller selvidentifisering, men da kun når det gjelder kvinner.
I norskdagligtale brukes ofte ord som «homse» (homofil mann) og «lesbe» (homofil kvinne). Betegnelsen «homse» er også navnet på et vesen iTove Janssons mummitrollunivers. Ordet «homo» brukes hovedsakelig om homofile menn, men kan også omfatte kvinner, da som regel i samlebegreper som for eksempel «homobevegelsen».
Disse uttrykkene har tidligere vært, og er fremdeles i enkelte miljøer, brukt somskjellsord, men dehomofile miljøene har i stor grad tatt dem til seg og ufarliggjort dem ved å bruke dem selv.
Ordet «skeiv» har i de senere tiårene blitt brukt for å omtale alle som ikke identifiserer seg som eksklusivt heterofile, på samme måten som ordetqueer brukes påengelsk. «Skeiv» skal i denne betydning ha sin opprinnelse i atDet norske forbundet av 1948 (senereLLH) en tid holdt til påVenstres Hus. Uttrykket å møtes «på keiva» (som ivenstrehendt =keivhendt) ble til «skeiv»,[1][2] og vi fikk en norsk betegnelse på homofile som spilte tilbake på de skeive/vridde/vrange/litt rare. Ikke så veldig ulikt det engelskequeer (= merkelig).
«Skeiv» har ikke vært i utstrakt bruk som skjellsord i Norge, slik «queer» har vært brukt iengelskspråklige land før det ble adoptert av de «skeive» selv. I tillegg til «skeiv» som samlebetegnelse for ikke-heterofile, blir ordet brukt som norsk oversettelse avqueer iqueer theory/«skeiv teori». «Skeiv» teori er ikke ukontroversielt blant homofile. Enkelte mener begrepet «skeiv» brukes som enaforisme, for å søke bredere aksept, alminneliggjøre og dekke over de mer kontroversielle begrepene «homofil», «lesbisk» og «bifil».
I senere tid har uttrykkenemenn som har sex med menn (MSM) ogkvinner som har sex med kvinner (KSK) som samlebetegnelser om alle som har seksuelle relasjoner med det samme kjønn, uavhengig av om de selvidentifiserer seg som homofile eller bifile.
Ordet «homoseksuell» ble introdusert i Krafft-Ebings bokPsychopathia Sexualis[3] fra1886. Tidligere hadde man hatt begrepetUranismus, introdusert i 1860-årene av en sakfører fraHannover ved navn Karl Heinrich Ulrichs, som selv var homofil. Ulrichs mente at «uranisme» var et medfødt avvik, som skyldes at en kvinneligsjel er fanget i en manns kropp, kalt enUrning. Homofile diktere iEngland tok til seg uttrykket og kalte segUranians.[4] Denirske forfatterenOscar Wilde, som midtveis i livet inngikk homofile forhold, sa omUranian love (= «uranisk» kjærlighet): «Jeg synes den er nobel - noblere enn andre former [for kjærlighet].»[5] Mannligeprostituerte kalte seg iblant forgay, inspirert av kvinnelige prostituerte, som dengang var kjent somgay ladies (= muntre damer).[6] I dag er betegnelsengay alminnelig brukt om homofile uten noen tilknytning til prostitusjon.
Første gang ordet «homoseksuell» stod på trykk i norskskjønnlitteratur, var i 1924, iromanenOdd Lyng avkvenen Alf Martin Jæger (1895-1967) fraAlta.[7][8] Menfenomenet homofili var allerede litterært behandlet, som iI skyggen av Karl Johan (føljetong i avisenSocial-Demokraten før utgivelse i bokform) avØvre Richter Frich i 1912, og iDrude Helmers egteskap avRanka Knudsen i 1913. Frichs roman ble populær og kom i flere opplag. Temaet for begge bøker var homofile menn som giftet seg med kvinner, skildret fra kvinnenes synsvinkel. Ranka Knudsens roman er mer lavmælt enn førstnevnte, men begge er gode tidsbilder og skildringer av homofiles vilkår i starten av 1900-tallets Norge.[9]
Homofili og samfunnet
De fleste samfunn er i dagheteronormative, det vil si at de baserer seg på antagelsen om at alle mennesker er heterofile. I disse samfunnene er det sosialt og juridisk vanskelig eller umulig for personer av samme kjønn å inngå åpne forhold til hverandre, og det er derfor vanlig for homofile personer å gifte seg og få barn med personer av motsatt kjønn for å skjule sin orientering. I homonormative samfunn skjer det motsatte, at personer med hovedsakelig heterofil orientering likevel deltar i homoseksuelle forhold. En ekstrem versjon av dette forekommer i fengsler og andre situasjoner der individer kun møter andre av samme kjønn over lengre tidsperioder (seSituasjonsbetinget seksuell atferd).
Samfunnets holdninger til likekjønnede forhold, reflektert i holdningene til befolkningen, staten og religiøse institusjoner, har variert gjennom tidene og fra sted til sted. Holdningene har variert fra en forventning og et krav om at alle menn skal delta i samkjønnede forhold, gjennom full integrasjon, aksept, et syn om at homofili er en mindre synd, og kraftig fordømmelse, tildødsstraff.
De fleste nasjoner legger ikke noe hinder for frivilligseksuelt samkvem mellom individer som ikke er i slekt, og som er over denseksuelle lavalderen, men noen gir identiske rettigheter, beskyttelse og privilegier til familiestrukturene til både likekjønnede og ulikekjønnede par. Noen nasjoner krever at alle individer begrenser seg til heterofile forhold, hvilket vil si at homofili er ulovlig noen steder. De som bryter disse lovene står i noen fundamentalistiske muslimske områder somIran og deler avNigeria i fare for å få dødsstraff, selv om det ofte er stor forskjell på offisielle prinsipper og håndhevingen av disse.
Napoleon avkriminaliserte homofili i sitt lovverk av1804. Året før hadde han solgtLouisiana tilUSA, men likevel fikk man iNew Orleansslang-uttrykketto follow the Napoleonic code for «å være homofil».[10]
INorge straffet en kristenrett fra 1268 med landsforvisning og formuesinndragelse menn som hadde kjønnslig samvær «med annet levende enn kvinner», men dette var maksimumsstraffen. I 1528 ble bonden Gunnar Ramstad iNittedal idømt en størrebot for «kjetteri» med Per Slåtten. Pers bot var mindre. Det er ukjent om dette var alt de eide, og om de ble landsforvist i tillegg. Etterreformasjonen ble straffen for homofili skjerpet til dødsstraff. I 1687 sierChristian Vs Norske Lov at «Omgængelse, som er mod Naturen, straffes med Bål og Brand». Men ingen slik straff ble eksekvert. Tvert om er homofili nærmest fraværende i norske, svenske og danske tingbøker og rettsreferater.Aron Åsulsen ble i Kragerø i 1693 dømt til pisking, brennmerking og bortvisning fra byen for homofili, eller «dend sÿnd som icke burde nefnes».Absalon Pederssøn Beyer omtaler i sin dagbok fra 1560-årene to saker om «bestialitet» (omgang med dyr) iBergen, men ingen om homofili. IDanmark reistefogden en sak i 1636/37, men tiltalte ble frikjent av mangel på lovligbevis. En sak kunne ikke påtales uten at fogden fikk kjennskap til den, og deretter måtte det foreligge enten tilståelse eller minst tovitner. Hvis retten ikke godtok et vitnemål om en kriminell handling, måtte det underkjente vitnet regne med samme straff som den anklagede ville ha lidd, hvis vitneprovet var blitt trodd. Vitner i saker om homofili var vanskelige å skaffe, slik at det ble stor avstand mellom gjeldende lov ogrettspraksis.[11]
Menn som har sex med menn, oppnår seksuell nytelse på en rekke forskjellige måter. Disse kan deles inn i fire kategorier: gjensidigmasturbasjon, full kropp (inkludert penetrering mellom partnerens sammenstilte lår),oral-genital oganal sex. Gjensidig masturbasjon, penetrering mellom partnerens lår, og stimulering med munnen er de mest vanlige seksuelle praksisene, i den rekkefølgen. IStorbritannia ble det i slutten av 1960-årene antatt at ikke mer enn 15 % av menn som har sex med menn, hadde analsex, et antall som sannsynligvis var likt eller lavere enn antallet heterofile par som praktiserte samme teknikk.[12]
Blant kvinner som har sex med kvinner, er tingene noe mer diffuse, siden det har vært gjort relativt lite forskning på kvinners seksualitet seg imellom. Mengden forskning på emnet er voksende, og denne forskningen har ført med seg debatt angående kvinners seksualliv, og en redefinisjon av kvinnelig seksuell nytelse og avkreftelse av negative seksuelle stereotyper. Ett eksempel på sistnevnte er «lesbisk sengedød» (fra engelske «lesbian bed death»), et begrep oppfunnet av sexforskerenPepper Schwartz for å beskrive det antatt uunngåelige svinnet av seksuell lidenskap i langvarige lesbiske forhold. Denne idéen forkastes av mange lesber, som peker på at lidenskap har en tendens til å minke i nesten hvilket som helst forhold, og at mange lesbiske par melder om gode og tilfredsstillende sexliv.Seksuell aktivitet mellom kvinner er like variert som sex mellom kvinner og menn, eller mellom menn. Noen kvinner i likekjønnede forhold identifiserer seg ikke som lesbiske, men som bifile.
Senere kulturelle endringer i vestlige samfunn har tillatt lesber å uttrykke seksualiteten sin friere enn det tidligere var mulig, noe som har resultert i nye studier om den kvinnelige seksualitets natur. Det amerikanskeGovernment's National Center for Health Research publiserte i2002 en rapport med tittelenSexual Behavior and Selected Health Measures: Men and Women 15-44 Years of Age, United States, 2002 (Seksuell oppførsel og utvalgte helsetiltak: Menn og kvinner i aldersgruppen 15–44 år). Resultatene tydet på at 11 % av kvinnene i undersøkelsen hadde hatt en seksuell opplevelse med en annen kvinne, og 4,4 % hadde hatt det i løpet av det siste året.
Komme ut
Mennesker som er tiltrukket av sitt eget kjønn har som regel en såkaltkomme ut-prosess på et eller annet tidspunkt av livet. Som regel blir denne prosessen beskrevet som to faser:
Man blir oppmerksom på sin egen åpenhet for likekjønnede forhold, ofte beskrevet som den interne fasen.
Man beslutter å komme ut for andre, for eksempel familie, venner og kolleger.
Forskning viser at de fleste homofile ungdommer først legger merke til tiltrekning til samme kjønn i 10-årsalderen, og selvidentifiserer som homofile i 14-16-årsalderen.[13] Enkelte får likevel ikke klarhet i sin seksuelle orientering før de er godt voksne. De fleste kommer ut i skole- eller studiealder, altså i løpet av eller ikke lenge etter puberteten. I denne alderen vil mange ikke stole på eller be om hjelp fra andre, spesielt når orienteringen deres ikke er akseptert i samfunnet. Å komme ut kan noen ganger føre til en livskrise som kan øke til selvmordstanker og i sjeldne tilfellerselvmord. Krisesentre i byer og informasjonssider på nettet kan hjelpe disse i å akseptere orienteringen sin. Selvmordstallene er betydelig høyere blant ungdommer som viser homofile tendenser enn hos deres heterofile jevnaldrende. Dette gjelder spesielt tilfeller der familien er avvisende.[13]
Holdninger til homofili
Kart over lovgiving for likekjønnet samliv i forskjellige deler av verden.
Seksuelle forbindelser mellom personer av samme kjønn er kjent og beskrevet i mange deler av verden opp igjennom historien. Det er kanskje mest omtalt ilitteratur fraantikkens Hellas, men er også kjent fra enkelteafrikanske stammesamfunn, fra Øst-Asia,Melanesia, og noen steder iArabia og Orienten, for eksempelAfghanistan. Mange steder har det vært akseptert og endatil oppmuntret.
Homofilt samliv mellom menn varstraffbart iNorge frem til1972,[15] og homofilt samliv er fremdeles forbudt i mange land,[16] særlig deislamske.Iran er et eksempel på et land som mer eller mindre systematiskhenrettermennesker for homofil adferd.[17]
Religiøse holdninger
Homoseksuell kjønnslig omgang har historisk blitt entydig fordømt av de fleste innenjødedommen,kristendommen ogislam. IBibelen finner man en rekke omtaler av homoerotisk atferd,[18][19][20][21][22] og den tradisjonelle tolkningen vektlegger at de fleste tekstene er negative til en slik atferd. Dette synet utfordres stadig og det foregår en større debatt omkring tekstene og deres betydning i dag.[23] Kristne som er negative til homofil praksis begrunner sitt syn med at Bibelens tekster er tydelig i sin avvisning av homofil praksis.[24] Imidlertid finnes det også teologer som ikke regner homofilt samliv som synd, og som argumenterer for at homofilt samliv lar seg forsvare med kristen tro og verdier.[25]
Også flere andre religioner inntar en negativ stilling til homofili og homofil praksis.
Den norske ekteskapsloven som trådte i kraft i 2009 likestiller homofile og heterofile par, dvs. dennye ekteskapsloven diskriminerer ikke mellom såkalte likekjønnede og ulikekjønnedeekteskap. ForDen norske kirke og andre trosamfunn betyr det at de har rett til å vie likekjønnede par, men ikke plikt. I lovbehandlingen ble det presisert at for Den norske kirke er det bare vigsel foretatt med hjemmel i kirkens liturgi, som er gyldig.[26]Prester eller vigslere har fått reservasjonsrett mot å utføre slike vigsler, i likhet med reservasjonsretten mot å vigsle skilte brudefolk.[27]
Homofile foreldre
I Norge ble det lov for homofile å adoptere barn[28] og for lesbiske å få assistert befruktning i 2009 etter forandringer i ekteskapsloven.[29] Mange har argumentert for og mot at homofile og lesbiske skal kunne gjøre dette. En har for eksempel argumentert med at lesbiske skaper mindre stabile forhold for barn, fordi de skiller seg veldig mye mer enn hetrofile par, mens mannlige homofile skiller seg enda mindre enn de to andre.[30]
Forskning har vist at lesbiske og homofile foreldre er like dyktige som heterofile foreldre. Barna deres er like mentalt sunne og veltilpassede som barn oppdratt av heterofile foreldre.[31][32] Ifølge vitenskapelige litteraturgjennomganger er det ingen bevis for det motsatte.[33][34][35][36]
Vold mot homofile
I USA rapporterteFBI at 20,4 % avhatkriminaliteten som ble rapportert til politiet i 2011, var basert på seksuell legning.[37] Drapet på Matthew Shepard, en homofil student i 1998, er eksempel på slik hatkriminalitet i USA. LHBT-personer, spesielt lesbiske kvinner, kan bli ofre for «korrigerende voldtekt», et seksuelt overgrep med hensikt å gjøre kvinnen heterofil. I visse deler av verden er LHBT-personer også i fare for «æresdrap», utført av deres familier eller slektninger.[38][39][40]
Forskning
Antropologi
Former
Flere forskere som studerer den sosiale oppbygningen av samkjønnede forhold, mener at konseptet homofili kan beskrives bedre som flere forskjellige «homofilier». Organiseringen av disse forholdene foregår og har foregått på ulike måter, som avsosialantropologenStephen O. Murray grupperes i tre forskjellige kategorier:
Egalitære (likeverdige) forhold, der aldersforholdet mellom partnerne er irrelevant, og begge spiller en sosialt akseptertkjønnsrolle for sitt eget kjønn. Denne formen er vanligst i vestlige samfunn.
Kjønnsstrukturerte forhold, der partnerne spiller forskjellige kjønnsroller. Denne formen eksemplifiseres med tradisjonelle forhold mellom menn imiddelhavslandene,Midtøsten,Sentral-Asia ogSør-Asia, og «two-spirit»-tradisjonene man finner i en del innfødte kulturer. I vestlige kulturer representeres denne formen hovedsakelig ved «butch/femme»-forhold.
Aldersstrukturerte forhold, der den ene partneren er betydelig, ofte minst en generasjon, eldre enn den andre. Eksempler på dette erpederasti iantikkens Hellas, eller forholdene mellom yngreSamurai og de mer erfarne krigerne, og sørkinesiske tradisjoner der voksne menn gifter seg med unge gutter.
Både kjønns- og aldersstrukturerte former involverer ofte at den ene partneren tar en «aktiv», og den andre en «passiv» rolle. Mellom menn er den passive partneren som regel mottaker avsæd, enten ved å utføreoralsex eller ved å mottaanalsex. Dette oppfattes ofte som en vektlegging av den aktive partnerens seksuelle nytelse, noe som ikke alltid er tilfelle. For eksempel i kjønnsstrukturert kvinnelig homofili iThailand, vil den aktive partneren vektlegge den passive partnerens nytelse, og vil ofte nekte den passive partneren å tilfredsstille seg.
Som regel dominerer en av disse tre formene i et gitt samfunn, men en viss sameksistens er vanlig. I antikkens Hellas sameksisterte egalitære forhold med pederasti, og både homofil og heterofil fascinasjon for ungdommer kan finnes i dagens samfunn. I vestlige land øker andelen av egalitære homofile forhold, mens andelene av kjønnstrukturerte og aldersstrukturerte forhold synker. På grunn av vestlig kulturdominans sprer dette mønsteret seg også til andre kulturer, men det finnes fremdeles klare forskjeller mellom de forskjellige kulturene.
Forekomst
Det har vært gjort mange forsøk på å anslå hvor stor del av befolkningen som er homofile. Dette er problematisk, siden definisjonene av seksuell orientering ikke er entydige, og undersøkelsesmetodene varierer sterkt. Dette vises tydelig i resultatene, som i sitt anslag av andelen av befolkningen som hovedsakelig tiltrekkes av sitt eget kjønn, varierer fra <1 % til 10 %.[41][42][43]I noen av undersøkelsene antas det en viss underrapportering grunnet emnets svært personlige natur, samt at homofili i de fleste samfunn bærer etsosialt stigma, og noen steder er straffbart.
I en studie fra desember 2013, "The Dubious Assessment of Gay, Lesbian, and Bisexual Adolescents of Add Health"[44],vises det til funn fra langtidsstudien "Add Health" som blant annet tok for seg seksuell legning blant unge mennesker. Etter den første undersøkelsen, kalt "Wave 1", fant en overraskende nok at så mange som 5-7 % av amerikansk ungdom rapporterte at de anså seg selv som homo- eller biseksuelle. Ved senere oppfølginger rapporterte det samme utvalget, nå unge voksne, en nedgang på 70 %. Årsaken ble oppgitt til å være først og fremst ungdoms uklare oppfatning av hva homofili er, samt en ikke ubetydelig andel hvor det ble oppgitt tiltrekning til det samme kjønn, på tross av at dette ikke var tilfelle.
Teorier om årsaker
Noen heller til at homoseksualitet har genetiske eller hormonelle årsaker. Andre tenker seg at miljøfaktorer er årsaken. IEncyclopædia Britannica er det skrevet en lengre drøftelse om saken, hvor det nevnes forskjellige faktorer før og etter fødselen. American Academy of Pediatrics har uttalt at det er sannsynlig at flere forskjellige årsaker har noe å si for hva slags seksuell orientering man har.[45]
Biologiske forklaringsmodeller
Teorien om hormonpåvirkning i fosterlivetEn senere hypotese rundt fastsettelsen av seksuell orientering er teorien omhormonpåvirkning ifosterlivet. Denne framsetter at siden hormonpåvirkning i fosterlivet bestemmer om et foster vil utvikle mannlige eller kvinnelige karakteristika, er det sannsynlig at den samme påvirkningen, sammen med en genetisk faktor, bestemmer seksuell orientering.Tvillingstudier gir sterk støtte til denne teorien, ved at eneggede tvillinger, som deler 100 % av sitt genetiske materiale, svært ofte har samme orientering. Toeggede tvillinger, som med søsken født på forskjellig tid, deler bare omtrent 50 % av sitt genetiske materiale, og har i mye større grad forskjellige orienteringer.[46][47][48]Hos et foster som er genetisk disponert for homofili, vil kjønnshormoner fra moren og i mindre grad fra fosterets egne kjønnskjertler, utløse dette genet.[49][50]På den annen side er det verdt å merke seg at tvillingene også sannsynligvis er preget av svært like sosiale omgivelser. Disse studiene er kontroversielle fordi eneggede tvillinger ikke bare deler det genetiske materialet, men også i stor grad de sosiale påvirkningsmekanismer..[51]
Fysiologiske forskjeller hos homofileNoen senere studier har sett en sammenheng mellom hvor mange eldre brødre enn mann har, og sannsynligheten for at han er homofil. Resultatene tyder på at for hver eldre bror en mann har, øker sannsynligheten hans for å være homofil med 33 %. Dette er tilsynelatende en vilkårlig sammenkobling, men teorien har fått betydelig støtte de siste årene, og er kjent somfraternal birth order effect (engelsk «broderlig fødselsrekkefølge-effekten»).[52]En mulig årsak for effekten kommer av hormonelle forandringer hos moren, og er per i dag den sterkeste kjente determinanten for menns seksuelle orientering. Det har ikke vært observert tilsvarende effekter for kvinner.
Homofil oppførsel hos dyr
Homofil oppførsel er vanlig i dyreriket[53], spesielt hos arter nærme mennesket i evolusjonsskalaen, slik sommenneskeaper.Janet Mann, professor vedGeorgetown University, har spesifikt teoretisert at homofili, i hvert fall hosdelfiner, er en evolusjonistisk fordel som minsker aggresjon mellom hann-individer av arten.[54]
Hann-pingviner har blitt observert i å danne livslange par, bygge reder sammen, og bruke en stein som erstatning for egg under rugingen. I2004 erstattet dyrepasserne iCentral Park Zoo et hann-pingvinpars stein med et befruktet egg, som paret oppfostret som sitt eget avkom.[55]Tyske ogJapanskedyrehager har også rapportert om homofile pingviner. Dette fenomenet er også rapportert ved Kelly Tarlton's Aquarium iAuckland,New Zealand.[56]
«Flørting», bestigning og anal penetrering mellom okser er vanlig hosAmerikansk bison.[57]
Homofili hos hannsau (sett hos 6-10 % av værer) er assosiert med variasjoner i distribusjon av hjernemasse og kjemisk aktivitet.[58]
Psykologiske forklaringsmodeller
Det blir også fremholdt at psykologiske faktorer i oppveksten kan spille en rolle for utviklingen av en homofil orientering.[59]
Et menneskes seksualitet anses for å være noe som utvikler seg i samspill med ulike forutsetninger på det følelsesmessige plan. Det gjelder både homoseksuelle og heteroseksuelle følelser. Man tenker seg da at menneskets seksuelle følelser ikke i sin helhet er medfødt, men i stor grad er noe som er tilegnet. Miljøpåvirkning eller rent personlige faktorer i følelseslivet kan derfor spille en viktig rolle. De følelsene man har om sitt eget og det motsatte kjønn er noe som på den måten kan anta ulik karakter.
Homofili i Norge
Fra Europride-paraden i Oslo 28. juni 2014
Status i dag
Homofile har i dag samme diskrimineringsvern som andre norske borgere. Det er dermed forbudt å diskriminere noen på grunn av homofil legning for eksempel ved utleie av leilighet, ansettelse eller i døra til et utested ((arbeidsmiljøloven § 13-1) og på boligmarkedethusleieloven § 1-8 annet ledd,borettslagsloven § 1-5 nr. 2 ogeierseksjonsloven § 3a annet ledd). Den som utsetter noen for vold eller trakassering vil få strengere straff dersom det bevises at årsaken var vedkommendes homofile legning. Trossamfunn kan nekte å ansette homofile i enkelt stillinger. Ny kjønnsnøytral ekteskapslov ble vedtatt av Stortinget, og avløste partnerskapsloven 1. januar 2009. Homofile ektefeller kan nå søke om adopsjon, og lesbiske ektepar kan få gjennomført assistert befruktning i Norge. Den moren som ikke er biologisk mor, må søke om medmorskap og får (når dette er godkjent) likeverdige juridiske rettigheter som den biologiske moren, fastslårbarnelovens § 4a. Før den nye ekteskapsloven var på plass, kunne homofile inngåpartnerskap. De som er registrert i et partnerskap kan nå velge å bli gift i stede eller holde situasjonen uendret. Man kan ikke inngå nye partnerskap.Registrert partnerskap er på en del, men ikke alle områder likestilt medekteskap. Registrerte partnere arver hverandre og har det samme ansvar for hverandre som ektefeller, men de kan ikke søke om godkjenning som adoptivforeldre sammen, og dersom den ene av dem får et biologisk barn, må den andre adoptere barnet for at de begge skal bli juridiske foreldre.
I 2017 vedtokDen norske kirke en ny vigselsliturgi som lar to personer av samme kjønn gifte seg i kirken.[60]
Historikk
«Gulatingslova (kapittel 32)
Um to karmenn blandar seg med kvarandre, og ver sannskyldige i det, då er dei begge ubotamenn. Men um dei nektar og likevel går ord um det i bygdi, då skal dei nekta med jarnburd. Vert dei sannsaka, eig kongen helvti av godset deira, men biskopen eig helvti.[61]»
Det har sannsynligvis vært homofile personer i Norge til alle tider, men det er svært få konkrete historiske eksempler på dette før1800-tallet. I førmoderne tid ble slike saker gjerne dysset ned. Det er imidlertid mye som tyder på at homofili lenge har vært en del av samfunnet. Det er funnetruneinnskrifter framiddelalderen som handler om homofile handlinger. Det refereres også til homofili iskaldekvad,sagaer ognorrøn mytologi, og da brukes gjerne begrepetergi, som betyr «umandig».
Det fantes forbud mot homoseksuelle handlinger allerede da de første lovene ble skrevet på1100-tallet.Gulatingsloven bestemte seksuell omgang mellom menn medførteubotamål om de ble kjent skyldige, det vil si det var en forbrytelse som gjorde dem fredløse. Dersom de nektet og det likevel gikk rykte i bygda, kunne de bevise sin uskyld medjernbyrd.[61] Straffen var tap av formue eller landsforvisning, men man kjenner ikke til om denne loven faktisk ble praktisert. Etterreformasjonen i Norge i1537 ble lovene mot homofili innskjerpet, fordiBibelen i økende grad ble bukt som forbilde for lovverket. Homofili ble ikke nevnt med ord i lovene, men omtalt som «unaturlig omgang». MedChristian Vs Norske Lov fra1687, som delvis bygger påMosebøkene, ble det innførtdødsstraff for praktisering av homofili. Praktisering av «unaturlig omgang», enten det var menn som haddesex med menn, eller menn som haddesex med dyr, ble straffet medbrenning på bål. Det finnes likevel ingen kjente tilfeller der homofile faktisk ble henrettet medhjemmel i denne lovparagrafen, men det finnes en rekke eksempler på bruk av paragrafen mot menn som hadde sex med dyr.[62]
Chr. Vs Norske Lov innførtedødsstraff for praktisering av homoseksualitet i1687.
Ettersom mannlig homofili varforbudt i Norge frem til 1972, og sosialt uakseptert enda lenger, har mange som i dag lever homofilt tidligere vært gift med en av motsatt kjønn. Straffeloven av 1902 opprettholdt straffebestemmelsen for «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn». Maksimalstraffen ble nedsatt til ett års fengsel. Bestemmelsen uttrykte også at «Påtale finder alene sted, når det påkræves af almene hensyn.» Det var denne paragrafen som stod til 1972.
I praksis innebar dette i hovedsak en avkriminalisering av mannlig homoseksualitet i Norge allerede fra begynnelsen av 1900-tallet. Norge hadde få straffesaker sammenliknet med andre land. Slik sett er de homofiles historie i Norge mindre dyster: Homofobien har her vært mindre brutal og mer diskret, men kanskje like effektiv?[63]
I enkelte norske miljøer med sterke religiøse føringer eller med røtter i andre kulturer er det fremdeles så liten aksept for homofili at mange gifter seg med en av motsatt kjønn og forsøker å leve heterofilt. Dermed har mange homofile barn fra tidligere eller nåværende heterofile forhold. De siste årene har flere og flere homofile fått barn ved hjelp avsæddonasjon (kvinner) ellereggdonasjon ogsurrogat (menn). Det er gjort svært mye forskning om barn i homofile familier rundt om i verden, og ingen undersøkelser tyder på at disse barna har det dårligere eller bedre enn andre barn, hverken hjemme eller ute. Forskningen er imidlertid nesten uten unntakkvalitativ, det vil si at forskerne har studert få tilfeller, og at det ikke er benyttet tilfeldig utvalg. En del mener derfor at denne forskningen er verdiløs.
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er en landsomfattende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for atlesbiske,homofile ogbifile skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. De har lokallag over hele landet som arrangerer sosiale aktiviteter og driver grupper av for eksempel fjellklatrere, fotballspillere,dansere, foreldre eller kunstinteresserte og arbeider politisk i sine nærmiljøer. Flere av lokallagene har dessuten egne grupper for homofile med innvandrerbakgrunn, Skeiv Verden. På landsbasis har organisasjonen prosjekter for å sikre homofiles rettigheter innenfor helsevesenet, i idretten og i møte med politiet, og en juridisk rådgiver som gir råd til homofile som er utsatt for diskriminiering eller har andre juridiske spørsmål.
UngdomsorganisasjonenSkeiv Ungdom arbeider på samme måte lokalt ovenfor ungdom, og driver i tilleggungdomstelefonen, der unge svarer både unge og gamle på spørsmål om homofili.
Foreningen for Partnerskapsbarn arbeider for at barn født inn i homofile forhold skal få de samme rettighetene som barn som har blitt til på samme måte, men som fødes inn i heterofile ekteskap.
Den norske kirke er delt i spørsmålet om å ansette homofileprester. Kirkemøtet og flertallet av biskoper er imotlikekjønnede ekteskap, men enkelte prester og biskoper har uttalt at de stiller seg positive.
Norge regnes internasjonalt for å være etliberalt land hva holdninger til homofile angår. Likevel opplever mange homofiletrakassering ogvold. En undersøkelse publisert avNOVA 13. september 2007 der 11 500 ungdommer i ungdoms- og videregående skole i Oslo ble spurt, viste at homofile og bifile gutter og jenter er overrepresentert på trakasserings- og voldsstatistikken. Der en og to prosent av hhv. heterofile jenter og gutter opplevde mobbing i hverdagen, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. fem og 23 %. Videre viste rapporten at der 15 og 36 % av heterofile jenter og gutter hadde opplevd trusler om vold, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. en tredjedel og halvparten. Tallene for vold så alvorlig at den rammede har måttet oppsøke legehjelp, viser at hhv. 40 % og 18 % homofile og bifile gutter og jenter har opplevd dette, mot hhv. 13 % og 5 % for heterofile. Undersøkelsen viser også at mobbingen, truslene og volden hovedsakelig utøves av jevnaldrende og familie.[64]
^Bailey, J.M. og R.C. Pillard (1991). «A genetic study of male sexual orientation».Archives of General Psychiatry. 48: 1089-1096.
^Bailey, J.M. og R.C. Pillard (1993). «Familial Aggregation of Female Sexual Orientation».American Journal of Psychiatry. 15 (2): 272-277.
^Blum, Deborah (1997).Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women. New York: Viking. s. 132-133.ISBN0-670-86888-4.
^Rahman, Qazi (2005). «The neurodevelopment of human sexual orientation».Neuroscience and biobehavioral reviews. 29 (7): 1057-1066.ISSN0149-7634.
^Bocklandt, Sven, Steve Horvath, Eric Vilain og Dean H. Hamer (2006). «Extreme skewing of X chromosome inactivation in mothers of homosexual men».Human genetics. 118 (6): 691-694.ISSN0340-6717.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Roselli, Charles E., Kay Larkin, Jessica M. Schrunk og Fredrick Stormshak (2004). «Sexual partner preference, hypothalamic morphology and aromatase in rams».Physiology & Behavior. 83 (2): 233-245.ISSN0031-9384.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
