Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Hokksund

Koordinater:59°46′15″N9°54′36″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hokksund
Øvre Eiker rådhus
LandNorges flagg Norge
FylkeBuskerud
KommuneØvre Eiker
Postnummer3300 Hokksund
Befolkning9207[a](2023)
Preposisjoni Hokksund
Kart
Hokksund
59°46′15″N9°54′36″Ø

Hokksund kart fra 1891. Kartet er rehablitert.
Sorenskrivergården medNøstetangenmuseet

Hokksund (uttale:hjelpinfo er en by iØvre Eiker kommune iBuskerud fylke, og er administrasjonssenter i kommunen. Nordøst forDrammenselva ligger Gamle Hokksund, mens på sørvestsiden liggerHokksund stasjon og nyere bebyggelse. 9207 av kommunens 17 300 innbyggere bor der eller like rundt. Det er kommet til flere nye boligområder i utkanten, f.eks. Frognes, Semsmoen,Loesmoen,Røren, Ulleren og Harakollen. Fra1. januar2002 benevnes Hokksund somby, etter vedtak i kommunestyret.[1]

Historie

[rediger |rediger kilde]

Egentlig ble Hokksund skrevetHaugsund, av gårdsnavnetHaug ogsund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk varHougsund,Hochsund,Hoxssund ogHøgssund).Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet påHaugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrivesHokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som erhøkksunn ellerhåkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnetEiker.[2]

Hokksund har utviklet seg på begge sider avDrammenselva. Reisende som skulle tilHallingdal ogNumedal fraOslo ellerDrammen måtte passere Hokksund, og de som skulle tilKongsberg måtte krysse elva. De ble rodd over avsundmenn. Da det ble funnet sølv i Kongsberg i1623 bestemte kongen at det skulle byggeskjørevei mellom Kongsberg og Hokksund, og videre til Drammen og Oslo. Veistrekningen Kongsberg-Hokksund ble såledesNorges første kjørevei. Det gikk likevel noen år før de to sidene ble knyttet sammen av en bro. Den førsteHokksund bru, over elva stod klar i 1853 og kostet 14162 Spd.[3] Dagens bru er fra 1958.

Det meste av bebyggelsen og sentrum lå først på østsiden av elven, det som i dag heter Gamle Hokksund og Dynge.[4]

I1866 kom også jernbanen dit med byggingen avRandsfjordbanen.Hokksund stasjon er i dag et viktig knutepunkt både forBergensbanen ogSørlandsbanen.

Jernbanen ga arbeid til mange og var også viktig for utviklingen av det lokale næringslivet. Flere bedrifter anla jernbaneskinner inn på tomta. Drammenselva ble dessuten brukt til å tømmerfløtinga ned mot Drammen, der videre utskiping skjedde. Mindre sideelver ble gjerne oppdemmet, slik at de kunne bringe tømmer ned til elva når demningene ble åpnet og vannføringingen ble stor nok. Det var også en del passasjertrafikk med båt mellom Hokksund og Drammen i gamle dager.

Hoenskatten ble funnet på gården Nedre Hoen i1834. Det er Norges største funn av gullsmykker fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kggull og noensølvsmykker. Skatten er utstilt iKulturhistorisk museum i Oslo. En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finne man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor den ble funnet.

I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn fravikingtida på Eiker. Det ble i 1911 på en annen gård i området funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Det er funnet mange våpen i gravene og i andre funnsteder, flere våpen enn i andre områder i Norge, det var sverd, økser, spyd, skjold og pilspisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. Halvparten av gravene inneholdt våpen og i to graver ble det funnet skip, men skipene var i dårlig forfatning. Også hester, som var gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene.[5]

Flere utgravinger foregikk ved Sem i 10 uker våren og sommeren 2023. Det ble funnet tydelige spor etter et stort hus med en bredde på hele 17 meter. Det ble gravd ut i en lengde på 22 meter, men det fortsetter sannsynlig under Semsveien og videre på andre siden på jordet som ennå ikke er undersøkt. Det ble også funnet spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet. Funn av 30 - 40 kokegroper som antas være fra år 300-500 e.kr. er også gjort. Feltet langs Semsveien som ble undersøkt tror man å ligge i utkanten av det som en gang var en bykjerne.[6]

Øvre Eiker rådhus i Stasjonsgata i Hokksund.

Offentlige tjenester

[rediger |rediger kilde]

Stedet har to barneskoler og en ungdomsskole, og kommunens sykehjemEikertun holder til her.Øvre Eiker bibliotek ligger i samme bygg somØvre Eiker Rådhus.

Kongsberg og Eiker tingrett har sete i Hokksund og holdt til i sorenskrivergården frem til slutten av 1990-årene før det flyttet inn i nytt tinghus på den andre siden av Drammenselven.Eiker videregående skole ligger også her. Hokksund likningskontor betjener kommuneneØvre Eiker,Nedre Eiker,Modum ogSigdal.

Loe fabrikken mellom Losmoen og Steinberg.

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]

Skogindustrien har tradisjonelt preget stedet, men verkstedindustrien, særlig elektroteknisk industri og sementvareindustri, er viktig ved begynnelsen av 2000-årene.

5. april 2013 ble den tradisjonsrike papirfabrikken Hellefoss as begjært konkurs av eierne. Bedriften hadde da slitt i lengre tid for å få til en forsvarlig drift. Nye eiere snudde raskt underskuddet til overskudd og fabrikken går siden i pluss.[7] Andre hjørnesteinsbedrifter erLoe Rørprodukter ogOSO Hotwater.

Eiker Senter er et kjøpesenter som ligger vedE134 like utenfor Hokksund sentrum.

Osten tilEiker Gårdsysteri har fått stor oppmerksomhet og vunnet mange priser.

Ved østsiden avHokksund brua liggerSanden Hotell med restaurant, overnatting og konserter.

Severdigheter

[rediger |rediger kilde]
  • Hellefossen i hokksund i 2023.
    Hellefossen er et populært sted for laksefiskere. Alt på1200-tallet ble det klaget over at bøndene under Hellefoss hindret laksens oppgang i elva. De skal ha brukt en mæle som hindret laksen i å gå opp strømmen, men i stedet gli tilbake i mæla (kum). Der ble den så fanget.
  • Nøstetangen glassverk var i drift her fra1741 til1777. Nøstetangenglass er først og fremt kjent for sin høye kvalitet og kunstneriske utforming. En glasspokal fra dette verket ble betalt med 2,2 mill. kroner for få år siden. Lysekronene iKongsberg kirke er blant de mest kjente arbeidene derfra.Nøstetangen museum ved den gamle sorenskrivergården viser hvordan produksjonen var, og det blir laget glass etter gammel tradisjon i glasshytta like ved.
  • Gamle Hokksund er et sentralt område i Eikers historie og det er vel verdt å ta den kulturhistoriske løypen gjennom de koselige gatene.
  • Haug kirke
  • Norsk Motorhistorisk Senter på Burud 6 km fra Hokksund sentrum.

Gamle Hokksund

[rediger |rediger kilde]
Storgata, i gamle Hokksund

Opprinnelig låHaugsund på nord-øst siden avDramselva ellerStorelva som den også ble kalt. Bebyggelsen lå ved stedet det var mulig å krysse elva, og hvor sundmannen rodde reisende og fastboende over elva mot betaling.

Gamle Hokksund

Husene var opprinnelig mesthusmannsplasser til gårdenLerberg og Kruke, og også gårdene Hobbelstad. De var knyttet til laksefiske vedHellefossen og senere også tiltømmerfløting. Det var ogsåishus til oppbevaring avlaksen. Isen ble saget av elveisen om vinteren og oppbevart undersagflis slik at den holdt seg hele sommeren, det ble også en tid eksportert is.[8][9]

På andre siden av elva ligger Sundbakken, hvor veien fraKongsberg kommer. På Gamle Hokksund siden delte veien seg og en vei gikk oppover langs elva gjennom Dynge og forbi Kruke motModum. Den andre gikk Sundgata og oppRødbakk (Raudbakk), østover forbi Lerberg motDrammen.

Gamle Hokksund, Dynge

Kong Christian IV grunnlaKongsberg og anlaKongsberg Sølvverk i 1624, han ga også ordre om å bygge enkjørevei,kongeveien, fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten til og fra Kongsberg. Kongeveien var landets første offentlige kjørevei. Denne veien gikk til sundstedet i Hokksund og ble senere forlenget videre til Drammen.

Nedenfor sundstedet og veikrysset til Modum og Drammen ble det etter vært ei gate, med bebyggelse på begge sider, som fulgte elva nedover til Stryken. Denne gata fikk navnet Storgata og her bleTingstua bygget og nede ved Stryken bleSorenskrivergården anlagt. I dag er Storgata sentrum for det som blir betegnet som Gamle Hokksund.[9]

Lerbergmoen varekserserplass og her holdtDet Hougsundske Compagnie til, det tilhørte 2.bataljon underDet akershusiske infanteriregiment. I folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby, blant de rundt 500 innbyggerne var det tre underoffiserer og 20 soldater. Resten av de 120 soldatene bodde andre steder i bygda.[10][11]

NårHokksund brua ble bygget, litt lenger ned enn sundstedet, og senere Randsfjordbanen med Hokksund stasjon kom på andre siden av elva forflyttet sentrum av Hokksund seg til denne siden av elva. Da var det ikke Storgata men Stasjonsgata som ble hovedgata i Hokksund.

Nøstetangen glassverk i Sorenskrivergården på nordsiden av Drammenselva.

I dag består bebyggelsen i Gamle Hokksund i stor grad av eldre trehus i en og to etasjer. Området regnes i henhold tilplan- og bygningsloven somhensynssone bevaring med mange bygningene med høy verneverdi, det omfatter eiendommene i Storgata og Dynge. Tettbebyggelsen har beholdt sitt særpreg som kulturmiljø. Her finner vi den bebyggelsen som er blitt minst endret gjennom de siste 100 årene. Flere bygninger er blitt restaurert og har blitt kulturhistoriske perler. Det er satt opp skilt på de forskjellige bygningene som forteller litt om historien. Av bygninger som er registrert som kulturminner er Kolbrekgården i Dynge sannsynlig fra 1600-tallet, Gundersgården i Dynge som er fra tidlig på 1700-tallet og telthuset på Lerbergmoen. Det finnes også andre spesielle gårder som for eksempel Falchegården fra 1760. Braathengården fra midten av 1600-tallet brant i 2011, men er bygget opp igjen. Denne gården var en tid lensmannsgård hvor blant annetHans Nilsen Hauge var fange, her bodde ogsåJonas Lie noen av sine første år.[12][13][14]

Nøstetangen museum finner man fra 2023 utstillingen "Samfunnet under Hellefossen" om livet i Gamle Hokksund.[15][16][17][18]

Det er flerekunstmalere som har malt malerier fra Gamle Hokksund, for eksempelGyda Voss, som bodde der en tid, skal ha malt minst et bilde fra Dynge. Mer kjent erFrits Thaulow sitt maleriSommeraften (Gate i Hokksund) fra 1891, og ikke minstJ. C. Dahl sitt kjente maleriHellefossen fra 1838.

Annet

[rediger |rediger kilde]

På vestsiden av elva syd for sentrum liggerHokksund flyplass som er en småflyplass med gressbane mye benyttet til seilflyvning.

Bilder

[rediger |rediger kilde]
  • Tingstua i Storgata i gamle Hokksund
    Tingstua i Storgata i gamle Hokksund
  • Banken i Hokksund
    Banken i Hokksund
  • Haugsund Middelskole, lå rett ved der ungdomskolen ligger
    HaugsundMiddelskole, lå rett ved derungdomskolen ligger
  • Bensinstasjon i Hokksund
    Bensinstasjon i Hokksund
  • Foto: Nasjonalbiblioteket
    Flyfoto av Hokksund i 1970-årene.Ungdomsskolen i underkant av bilde og rådhuset er den hvite bygningen
  • Mobil Hokksund 1964
    Mobil Hokksund 1964
  • Mobil Hokksund 1964 front
    Mobil Hokksund 1964 front
  • Lerbergmoen telthus
    Lerbergmoen telthus
  • Boligblokk ved jernbanen som ble ferdigstilt i 2022.
    Boligblokk ved jernbanen som ble ferdigstilt i 2022.
  • Haug Kirkegård
    Haug Kirkegård
  • Eiker eller Eker Sparebank sin gamle bygningen i Hokksund sentrum.
    Eiker eller Eker Sparebank sin gamle bygningen i Hokksund sentrum.
  • Handelstorget i Stasjonsgata i Hokksund sentrum
    Handelstorget i Stasjonsgata i Hokksund sentrum
  • Stasjonsgata i Hokksund sentrum, sett i retning mot nord og Hokksund bru
    Stasjonsgata i Hokksund sentrum, sett i retning mot nord og Hokksund bru

Flyfoto fra 1946

[rediger |rediger kilde]

Bilde er tatt fra syd (nedstrøms) og mot nord.

Midt i bilde ser manHokksund brua med den gamle trebrua på venstre side (vest) og stålbrua på høyre side. Fra brua går det tolenser oppover, disse ble benytter tiltømmerfløting, det ses også noen tømmerstokker i elva. Ovenfor der den venstre lensa slutter lå sundstedet. Nede i høyre hjørne ser manVestfosselva som renner ut iDrammenselva ved Nøstetangen, også denne elva har lenser.

Ovenfor brua på høre side ser man Gamle Hokksund og Storgata, lenger opp ligger Dynge. Litt til høyre for Storgata ligger Lerbergmoen ogtelthusene. Nedenfor brua ligger Sorenskrivergården og Stryken.

Ovenfor brua på venstre side er Sundbakken og Hellefossveien. Ovenfor Sundbakken (litt til venstre) ser man de karakteristiskefunksjonærboligene, Hellefossvillaene, tilhørendeHellefoss papirfabrikk.Direktørboligen ses lenger opp litt til høyre på bilde. Nedenfor brua går Stasjonsgata ned tilHokksund stasjon.

Til venstre i bilde ser manRandsfjordbanen med forgreningen tilSørlandsbanen.

Kjente personer fra Hokksund

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Hokksund kommunestyre vedtok 7.11.2001 at fra 1. januar 2002 skulle Hokksund kallesby. Øvre Eiker kommunes arkiv, referat kommunestyremøte 7.11.2001.
  2. ^Ek, Bent (1998).Fabrikken ved Hellefossen: Borregaard Hellefos 1898–1998. Hokksund: Borregaard Hellefos. s. 29. 
  3. ^Johnsen, Nils (1914).Eker. Træk av en storbygds saga. [s.n.] s. 369–370. 
  4. ^Jo Sellæg (2016).«KULTURMINNER I ØVRE EIKER»(PDF). Arkivert fraoriginalen(PDF) 16. september 2021. Besøkt 16. september 2021. 
  5. ^Kristiansen, Nina (7. juli 2019).«Vikingene var fra Hokksund».forskning.no (på norsk). Besøkt 6. mars 2023. 
  6. ^«(+) Spektakulære funn på Sem: – Det kan være et massivt hus!».Bygdeposten (på norsk). 16. juli 2023. Besøkt 19. juli 2023. 
  7. ^«Hellefoss går så det suser».www.bygdeposten.no. 31. juli 2014. Besøkt 20. desember 2016. 
  8. ^«Gamle-Hokksund – lokalhistoriewiki.no».lokalhistoriewiki.no. Besøkt 19. juli 2023. 
  9. ^ab«Gamle-Hokksund – lokalhistoriewiki.no».lokalhistoriewiki.no. Besøkt 19. juli 2023. 
  10. ^«LERBERGMOEN TELTHUS». 
  11. ^«Telthuset på Lerbergmoen | Eiker Arkiv». Besøkt 19. juli 2023. 
  12. ^«Visit Hokksund -Opplevelser».www.visithokksund.no. Arkivert fraoriginalen 16. september 2021. Besøkt 18. august 2020. 
  13. ^«Vedtaksfredede og listeførte kulturminner på Øvre Eiker – lokalhistoriewiki.no».lokalhistoriewiki.no. Besøkt 19. juli 2023. 
  14. ^««Braathengården» i Gamle-Hokksund | Eiker Arkiv». Besøkt 19. juli 2023. 
  15. ^«Utstillingen Samfunnet under Hellefossen».Nøstetangen Senteret (på norsk). Besøkt 22. juli 2023. 
  16. ^«Yrkesfisket etter laks».Hellefossen-historie (på norsk). Arkivert fraoriginalen 22. juli 2023. Besøkt 22. juli 2023. 
  17. ^«Oppvekst i Gamle-Hokksund».Hellefossen-historie (på norsk). Besøkt 22. juli 2023. 
  18. ^«Hans Bakken forteller fra Gamle-Hokksund».Hellefossen-historie (på norsk). Besøkt 22. juli 2023. 
  19. ^«Lucas Braathen (19) herjet i verdenscupen: – Det er rått».Drammens Tidende. Besøkt 28. oktober 2019. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Byer på Østlandet
Middelalderbyer
Grunnlagt under dansk-norske konger
Grunnlagt under svensk-norske konger
Grunnlagt etter 1905
1996-bystatus
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hokksund&oldid=25003329»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp