| Hokkofamilien | |||
|---|---|---|---|
 Jungelhokko (Penelope jacquacu) | |||
| Nomenklatur | |||
| Cracidae Vigors,1825 | |||
| Synonymi | |||
| Craciformes | |||
| Populærnavn | |||
| hokkofamilien, hokkoer, cracider, trehøns | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Hønsefugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 56 | ||
| Habitat: | terrestrisk ogtrelevende | ||
| Utbredelse: | Neotropis,endemisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Hokkofamilien ellerhokkoer (Cracidae) er enfamilie med noenterrestriske og mangetrelevendehønsefugler (Galliformes), som er nærmestendemiske forden neotropiske faunaregionen og det ekstremt sørligeNearktis. Familien teller 56arter (90taxa), som deles inn i fireunderfamilier og elleveslekter.[1]
IfølgeBirdLife International er 28 av de 56 artenelivskraftige, femnær truet, nisårbare, sjusterkt truet, sekskritisk truet, og én artutryddet i vill tilstand.[1]
Hokkoene kan i utseendet minne litt omkalkuner. Familien består av mellomstore til store arter med ganske langestjerter. Artene varierer i størrelse fraguyanahokko, som blir cirka43–54 cm lang og veier345–620 g, tilstorhokko, som blir nærmere 92 cm lang og kan veie opp mot 4,8 kg. Et særpreg for artene er barhud med sterke farger ihode/struperegionen oghorndannelser med kraftige farger på nebbet (Mitu) og/eller hodet (Pauxi).[1]
På norsk kalles alle fuglene i denne familien hokkoer, men på mange andre språk skiller man mellom såkalteguaner,chachalacaer ogcurassower. Guaner og chachalacaer, som er kjønnsmessige relativt like, er generelt slankere bygget enn curassower, som har en mer massiv kropp og (i forhold til kroppen) et kraftigerenebb. Curassower utviser dessuten sterkkjønnsdimorfisme og er mer langbeinte og mer terrestriske, selv om alle artene må kunne hevdes å ha relativt lange ekstremiteter. Kortest ekstremiteter har guanene, som dessuten er de mest trelevende av artene. Alle artene har sterkt avrunda, konkavevinger. Brystmusklene er godt utviklet, men flygekapasiteten er moderat og kontinuerlig flukt med vingeslag er sjelden. Lengre flukt skjer som regel som glideflukt mellom trærne, etter noen få heftige slag med vingene (spesielt guanene). Fuglene lander gjerne lavt i et annet nærliggende tre, der de klatrer opp i høyden før en ny flukt igangsettes.[1]
Ulikt alle andre hønsefugler, unntattovnhøns (Megapodiidae), så har hokkoene en forlenget baktå, festet på samme nivå som de tre framtærne. Det gjør selv de mest terrestriske av dem perfekt tilpassetvagling på greiner i trærne, noe de også gjør. De undereekstremitetene er imidlertid kraftige og godt tilpasset en terrestrisk tilværelse, og selv hovedsakelig trelevende arter tilbringer ganske mye tid på bakken og er godt tilpasset.[1]
Hokkoene lever i hovedsak avfrukt, med de eter ogsåinsekter oglarver av ulike slag.[1] Reiret bygges i et tre, og hunnen legger to til tre hviteegg som hun ruger alene. Ungene blir flygedyktige i løpet av få dager.
_male.JPG)
_female.JPG)
Hokkoene er en gammel gruppe av opprinnelse. De eldstefossile bevisene (Boreortalis, cirka 18Mya) peker mot enmesoamerikansk cracidstamform som splittet fra sine nærmeste slektninger for omkring 48–68 millioner år siden, trolig iLaurasia.[2] Funnet ble gjort iWyoming iUSA[1] og støtter en opprinnelse påden nordlige halvkule[2]. Funnet besto av en liten, lite spasialisert hokko, og skal man dømme etter lemmenes proporsjoner, var den definitivttrelevende.[1]Krongruppen oppsto trolig for omkring 13 millioner år siden.[2]
Hokkoer har av og til blitt gruppert sammen medovnhøns i gruppenCraciformes, men moderne forskning støtter ikke dette. Den antyder snarere en basal avstamning fra orden hønsefugler (Galliformes).[3][4][2] Det er stort sett enighet om inndelingen i de tre underfamilienePenelopinae,Oreophasinae ogOrtalisinae, men det hefter fortsatt uklarheter med rekkefølgen innenforCracinae. Det som synes sikkert er atNothocrax er mest basal, men del Hoyo & Collar (2014) plasserer den som basal i enklade medCrax,[4] mens Hosner, Braun & Kimball (2016) ser den som basal i en klade medMitu ogPauxi. I sistnevnte undersøkelse reises det dessuten spørsmål om hvorvidtMitu ogPauxi bør slås sammen.[2]
Inndelingen følgerHBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World ogHBW Alive,[4][1] som blant annet bygger på Wanget al. (2013).[3] Norske navn på arter og grupper følgerNorsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsenet al. (2008, 2017).[5][6] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.
Nåtidsfuglers basaleklader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[7], inkludertMesitornithiformes, som er omdiskutert med hensyn til plassering.
| Neornithes |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nåtidsfuglers basaleklader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[8], inkludertMesitornithiformes, som er omdiskutert med hensyn til plassering, ogCraciformes, som er omdiskutert i sin helhet og mangler faglig støtte.
| Neornithes |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||
