Tegninger av enenebolig som viser hvert roms sosiale funksjon
Ethjem er etbosted eller oppholdssted brukt som fast residens for et individ,familie,husholdning ellerflere familier i en stamme[1][2] og det norske substantivet «hjem» brukes i en videre betydning som omfatter fødested eller en gård. «Hjem» kan også angi bevegelse mot bostedet eller mot bygdens midtpunkt.
Hjemsted har juridisk betydning blant annet for skatteplikt og statsborgerlige rettigheter.[4]
Hjem gir vanligvis områder og fasiliteter for søvn, matlaging, spising og hygiene. Større grupper kan bo i etpleiehjem,barnehjem eller lignende institusjon. Når sikrere boliger ikke er tilgjengelige, kan folk bo i uformelle og noen ganger ulovligeskur som finnes islumstrøk.[trenger referanse]
Det norskesubstantivet hjem (nynorsk:heim) brukes i en videre betydning enn den fysiske boligen. Ordet har vært brukt i betydningen fødested, om verden som helhet, og om en husmannsplass eller en avsidesliggende gård. Mange gårdsnavn, som Solem og Nerem, er sammensatt med med -(h)e(i)m. «Hjem» kan også være etadverb som betegner bevegelse mot hjemmet eller bostedet, eller det betegner bevegelse mot bygdens midtpunkt.[5] Heimseter eller hjemseter var (for gårder med flere setrer) denseteren eller stølen som var nærmest gården, kanskje like i utkanten av den dyrkede marken eller innenfor lett gangavstand. Hjemsetrene ble brukt vår og høst. Dette i motsetning til sommerseter, langseter, fjellseter eller høyseter som var lengre unna grenden og var hovedseteren.[6][7][8] «Hjemgård» brukes om den gården en person har vokst opp eller som har vært i familiens eie.[9] «Heim(e)garden» har i deler av Norge blitt brukt om tunet med bygninger og innmarken rundt.[10]Hjemfaller når en eiendom eller ressurs går tilbake til det offentlige eller den opprinnelige eieren.[2]
