| Hitra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | hitterværing | ||
| Grunnlagt | 1838 | ||
| Adm. senter | Fillan | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 755,89km²[3] 715,27km²[2] 40,62km²[2] | ||
| Befolkning | 5 281[4](2023) | ||
| Bef.tetthet | 7,38innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 2 187 | ||
| Kommunenr. | 5056 | ||
| Høyeste topp | Vingfjellet (526 moh.)[1] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | John Lernes (Ap)(2023) | ||
| Varaordfører | Ingrid Kathrine Schanche (Sp)(2023) | ||
 Hitra 63°32′50″N8°51′17″Ø | |||
Hitra (fra gammelnorskHitr ellerHitrar der betydningen er «splittet» fra fastlandet) er en kyst- og øy-kommune iTrøndelag som ligger sør for innløpet tilTrondheimsfjorden. Kommunen består at den store øyaHitra, flere mindre øyer og et lite område på fastlandet.
Mot nord ligger øya og kommunenFrøya og i øst kommuneneØrland ogOrkland. I sør, på fastlandet, liggerHeim ogAure, mensSmøla ligger mot vest. Havområdet som skiller Hitra fra Frøya heterFrøyfjorden.Trondheimsleia skiller Hitra fra fastlandet ogRamsøyfjorden skiller Smøla fra Hitra. En person fra Hitra kalleshitterværing
ØyaHitra erNorges sjuende største (ekskl.Svalbard) og den største sør forLofoten. Øyas landareal er568,72 km²,[5] mens kommunens areal er680 km².
Høyeste punkt erVingfjellet, 526 moh., som ligger på fastlandet ved grensa motOrkland kommune.
Hitra har omkring 7 000 vatn og tjern og mange har fiskbare bestander avørret ogrøye, i tillegg til noen få lakseelver med godt fiske. Øya har også en av Nord-Europas størstehjorte-stammer (den med høyest individtetthet), og grunneierne har helt siden1800-tallet hatt gode ekstrainntekter ved utleie av jaktrettigheter. Opp mot 1000 hjort skytes hvert år. I tillegg finnes det et betydelig antall rådyr og en mindre bestand av elg.
Hitra kommune består av 2 500 øyer, holmer og skjær, de fleste ubebodd. De største øyene rundt Hitra med veiforbindelse til hovedøya har tildels betydelig befolkning.Fjellværsøya er den største og fikk veiforbindelse som erstattet ferge tilFillan på fast-Hitra i1992 daFjellværøyforbindelsen som en del avFastlandsforbindelsen Hitra–Frøya ble åpnet,Dolmøya i nord fikk veiforbindelse i 1961 og fergeforbindelse til Frøya.Helgebostad iStraumfjorden, som på sørsiden bare er skilt fra fast-Hitra med noen få meter, fikk bru først i1983. ØygruppenBispøyan nordvest forKvenvær og flere mindre øyer ble fraflyttet i perioden etter1960-tallet.
Foruten øya Hitra og de andre nærliggende øyene og holmene omfatter Hitra også områdetSunde på fastlandet, som var en del avSnillfjord kommune før kommunesammenslåingen 1. januar 2020.
Kommunens største tettsted erFillan (1 283 innbyggere per 1. januar 2023[6]), kommunesenteret i den tidligere kommunen med samme navn, og som i all hovedsak har fått sin vekst i næringsliv og folketall som følge av kommunesammenslåingen i 1964.Blant de største tettstedene for øvrig erHestvika (276 innbyggere) ogSandstad (215 innbyggere) på Innhitra,Kvenvær ogForsnes i sør og vest,Melandsjøen ogDolmøya i nord og Fillan,Ansnes,Fjellvær påFjellværøy ogKnarrlagsund nordvest.
Sjøen var bygdenes forbindelsesåre fram til utbyggingen av landsverts forbindelser. Den første bilveien gikk fraHamn påInnhitra tilHopsjø påUthitra, og ble kalt forPostveien. Den ble påbegynt på 1840-tallet og ferdigstilt i 1849. Opprinnelig var planen at den skulle gå der den gamle poststien gikk, men den ble etter hvert lagt om viaFillfjorden ogBarmfjorden og ble til slutt 30,1 km lang.Gammelveien over Hitra er en av de lengste bevarte av de gamle fylkesveiene og ble benyttet fram til 1962, da den nyeRiksvei 714 over Hitra stod ferdig. Den bevarte delen er på vel 10 km og går fra Lakselva ved Fillan til Akset på Innhitra.
Den største utbygging og forbedring av bilveiene på øya skjedde særlig somnødsarbeid på1930-tallet. Den første bilfergeforbindelsen fra fastlandet til Hitra gikk fra Kristiansund tilForsnes. I1964 ble det etablert fergeforbindelse tilSandstad fra Storoddan vedKyrksæterøra. Fergeforbindelsen til Sandstad ble senere omlagt til Sunde iSnillfjord etter utbyggingen avRiksvei 714 fraOrkanger til Hitra og Frøya sent på60-tallet.
Hitras kommunevåpen ble vedtatt av kommunestyret i 1986 og 7. august året etter avKongen i statsråd. En åpen idekonkurranse skaffe til veie motivet. Det er tegnet av Einar Skjervold etter en ide av Ketil Gylland. Den heraldiske beskrivelsen på Hitra kommunes våpen er:I blått et sølv hjortehode.
Hitraformannskapsdistrikt omfattet ved opprettelsen i1837 ogsåFrøya. Frøya ble fradelt som egen kommune med 3 949 innbyggere den 1. januar1877, mens Hitra hadde 4 482 innbyggere.
Fillan med 2 241 innbyggere ble skilt fra Hitra den 1. januar 1886. Sandstad ble senere skilt ut fra Fillan som egen kommune1. juli 1914 med 947 innbyggere. Kvenvær med 1 157 innbyggere ble skilt ut fra Hitra kommune 1. januar 1913. Den gjenværende Hitra hadde etter fradelingen 1 439 innbyggere og fortsatte som egen kommune, men med øyas navn.
Dagens kommune ble etablert vedkommunesammenslåingen 1. januar 1964, der de tidligere kommuneneHitra,Fillan,Sandstad ogKvenvær etablerte den nye kommunen Hitra. Den nye storkommunen fikk et innbyggertall på 4 611. Den tidligere kommunen Hitra hadde ved kommunesammenslåingen 984 innbyggere. TettstedetFillan ble valgt som nytt kommunesenter der det ble bygd kommuneadministrasjon, barne-, ungdoms- og sentralskole og svømmehall.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
  |
| Kommunestyre |
| Kommunestyrevalg |
| Utvalg |
Utdypende artikler:Kommunestyrevalg i Hitra kommune ogListe over ordførere i Hitra
Etter kommunesammenslåingen i 1964 har Hitra vært en borgerlig styrt kommune med unntak av periodene 1983-87 og 1993-1997 der Arbeiderpartiet hadde ordføreren. Etter kommunestyrevalget i 2007 fikk Arbeierpartiet ordføreren i et samarbeid med Senterpartiet og SV. Etter kommunestyrevalget i 2011 beholdt Arbeiderpartiet ordføreren, i et samarbeid med Pensjonistpartiet, som fikk varaordførervervet. Fra 2015 har Arbeiderpartiet begge verv.
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 32,4 | −2,3 | 764 | −23 | 9 | 2 | |
| Høyre | 24,9 | +14,1 | 588 | +341 | 7 | +4 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 11,5 | +3,8 | 272 | +97 | 3 | +1 | 1 |
| Pensjonistpartiet | 8,9 | −5,3 | 210 | −113 | 2 | −2 | |
| Rødt | 8,6 | −0,3 | 202 | 0 | 2 | 1 | |
| Senterpartiet | 5,5 | −6,4 | 129 | −140 | 1 | −2 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,3 | +0,1 | 101 | +6 | 1 | ||
| Venstre | 2,0 | −1,2 | 46 | −25 | −1 | ||
| Kristelig Folkeparti | 1,9 | −0,4 | 45 | −7 | |||
| Andre | −2,0 | −46 | |||||
| Valgdeltakelse/Total | 58,2 % | 2 385 | 25 | 7 | |||
| Ordfører:John Lernes (Ap) | Varaordfører: Ingrid Kathrine Schanche (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde:[7][8] | |||||||
Kulturprisen deles ut av Hitra formannskap på bakgrunn av innkomne forslag. Den er utdelt siden 1982 med varierende intervaller, siden 1989 hvert år. Per 2011 er prisen pålydende 15.000 kr.Liste over mottakere[9]:
Kommunenes tusenårsted erKystmuseet i Sør-Trøndelag.
Barne- og ungdomsskoler ogbarnehager er samlet i oppvekstsentre, unntatt i Fillan, der skole og barnehage er organisert som hver sin enhet. Omorganiseringen ble foretatt fra1. august2005.
Det eldste kirkestedet på Hitra erDolm kirke (opprinnelig ca. år 1000, nåværende byggverk fra 1920). Den eldste trekirka erFillan kirke (fra 1789),Sandstad kirke (trekirke fra 1888),Nordbotn kirke (trekirke fra 1900),Kvenvær kirke (trekirke fra 1909),Hitra kirke (steinkirke fra 1927) ogForsnes kapell (trekirke fra 1935).
Tradisjonelt måtte hitterværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av lokale nyheter i tillegg til kirkelig stoff.Kristiansund-aviseneTidens Krav ogRomsdalsposten inkluderte Hitra i dekningsområdet fram til 70-tallet, sammen med TrondheimsaviseneArbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) ogAdresseavisen.
I 1974 ble lokalavisaHitra-Nytt etablert, først som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ble staben utvidet og avisa forsøkte seg med et samarbeid medFrøyavisa på Frøya uten å lykkes. I 1985 skiftet avisa navn tilHitra-Frøya og inkluderte Frøya i dekningsområdet.
Hitra Fotballklubb spiller i sesongen 2020/2021 i4. divisjon fotball for herrer, avdeling 2. Hitra er sammen med nabokommunen Frøya medlem avInternational Island Games Association.
.jpg)
Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Hitra. Kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fra slutten av1500-tallet hadde Hitra dessuten storsagbruksdrift, hvilket førte til at øya først på1700-tallet nærmest var avskoget. Skogen har senere tatt seg opp. Mellom1925 og1960 varHestnes hvalstasjon enhjørnesteinsbedrift i kommunen.
I dag erhavbruksnæring,fiskeforedlingsindustri ogturisme viktige næringsveier. På Hitra finner en to av landets største oppdrettsvirksomheter,Marine Harvest ogLerøy Midnor. Hitra og nabokommunen Frøya står sammen for 20 prosent av all lakseslakting i landet, og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene forSør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.
Andre viktige bedrifter på Hitra erKvernhusvik Skipsverft og verdens størstekrabbefabrikk,Hitramat.
Høsten2004 ble Norges til da største vindpark,Hitra vindpark påEldsfjellet, satt i drift. Parken har 24vindmøller hver med 2,3MW installert effekt og har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 150GWh.
Hitra har flere påviste boplasser fra både eldre og yngresteinalder, blant annet påSkaget,Tranvikan,Ansnes,Fausland,Balsnes og Hestnes (Hestneshula). Det eldste funnet er en over 9000 år gammel skiveøks fraDolm.
Det også gjort funn frabronsealder ogjernalder. VedDolmsundet er det rekonstruert et 15 meter langt langhus frafolkevandringstiden, funnet underarkeologiske utgravninger i1998. En gravrøys fra bronsealderen er funnet på Dolm.
De eldste gårdsnavna som fortsatt brukes på Hitra er trolig 2000 år gamle. Arkeologiske funn viser at det for vel 1500 år siden fantes 10-12 gårder i drift, men særlig to funn fra denne tiden utmerker seg; Runesteinen fra Øvre Sageide påStraum og perlefunnet fraKalvøya. Runesteinen (Strømsbrynet) er muligens en liten arbeidssang eller en besvergelse innrisset i runer på en brynestein og er det eldste kjente skjønnlitterære arbeidet i Norge. Perlefunnet er en samling glassperler fra en kvinnegrav på Kalvøya ved Sandstad. Glassperlene er trolig framiddelhavsområdet.
Rundt år 1000 var mellom 40 og 50 gårder i drift med en antatt folkemengde på 500-600.
Økt etterspørsel etter fisk gav grobunn for en vekstnæring på Trøndelagskysten. Hitra prestgjeld som omfattet dagens Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord blir en velstående del av regionen og erkebispen i Nidaros plasserer en av sine setesvenner på gårdenUlvan, for å sikre seg sin del av inntektene ved fiskehandelen. Her blir det også bygd enstavkirke, trolig på 1200-tallet.
Et sagn forteller at ettersvartedauden på 1300-tallet kom det bare røyk fra skorsteinen på to Hitra-gårder:Småg ogHelbustad.
Eldste eksisterende bebyggelsen erDolm kirke, trolig frasenmiddelalderen. Den erstattet en eldre og liten stavkirke fravikingtiden, ca. år1000, på Undås. Dolm kirke er bygget iromansk stil med rundbuer og tykke steinvegger. Den har vært brannherjet etter lynnedslag og gjenreist igjen fire ganger (1709,1772,1848 og1920). Funn tyder imidlertid på at det har vært flere branner, og at minst en gang har folk brent inne i kirken. Dolm kirke er omgitt av mange legender. Blant annet har det blitt sagt at det hviler en forbannelse over den, at kirken skal brenne hvert hundrede år. Det fortelles også at detspøker på den gamle kirkegården.
Da Fosen ble eget fogderi på 1500-tallet slo futen seg ned på gårdenFjellvær. Hitra lå midt i leia forjektene som frakta fisk mellomTrondheim ogBergen og denne gunstige plasseringen gjorde fisket svært lønnsomt for de lokale fiskerne. Lavere priser på fisk utover 1600-tallet førte til en oppblomstring av jordbruket, mensildefisket var fortsatt en viktig binæring. Etter hvert ble også skogbruk og sagdrift utvikla.
Det tradisjonelle kombinasjonsbruket derfiskerbonden både drev jordbruk om sommeren og sjøfiske (i hovedsak) om vinteren utviklet seg på1700-tallet samtidig som øya opplevde en sterkere tilflytning.
HandelshusetParelius påHopsjøen etablerer seg på denne tiden blir det mektigste blant de alle i regionen.
Midt på 1700-tallet var det uår og sult og dødeligheten mangedobles. I1732 kom den første skoleordningen på Hitra i stand, fire år før den første skoleloven som påla en skoleordning også på landsbygda.
SogneprestPeder Schvane Bang skrev i1780 en omfattende beskrivelse av «Hitterens prestegjeld», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestgjeldet) på denne tiden. I 1789 var det ikke revolusjonen i Frankrike som opptok hitterværingen, men ferdigstillingen og åpningen av den nyeFillan kirke.
I løpet av1800-tallet økte folketallet fra knappe 2 400 til nesten 5 000, tross harde tider. Den13. juni1837 velges det første kommunestyret på Hitra. I1877 skilles Frøya ut som egen kommune, og i 1886 deles Hitra i herredene Hitra og Fillan. I 1846 blir de første almuebibliotekene startet i kirkene, rundt 1810 fikk Hitra sin første distriktslege og i 1828 den første jordmor. Øyas første skolebygning på Hopsjø åpnes i 1871 og flere åpnes de kommende årene.
Den første offentlige vei fraHamn påInnhitra tilHopsjøen bygges mellom 1848-50. HandelsstedetAunøya på Innhitra får Hitras første dampskipsanløp i 1841, 20 år før handelsstedet Hopsjøen.
På 1900-tallet moderniseres Hitrasamfunnet i takt med omverdenen. Driftsmetoder for fiske og jordbruk moderniseres der motor erstatter segl og nye fiskeredskaper kommer til, klyngetun og teigblanding forsvinner, så også husmannsvesenet. Fra gammelt av tok mange hitterværinger hyre somsjømenn, og i perioden1900 –1970 utgjør inntekter fra seilende ihandelsflåten en stor andel av skatteinngangen for Hitra kommune(ne). I1915 består Hitra av fire kommuner og alle opplever økt folketall med unntak av Kvenvær.
Etter andre verdenskrig akselererer utviklingen. Folketallet i 1950 er vel 5 400 og de neste 50 årene faller dette med vel 1 500. Mye skyldes utflytting fra utkant til by i takt med stadig bedre kommunikasjoner, mye skyldes Hitras tradisjonelt ensidige næringsliv. På70- og80-tallet blir den gryende havbruksnæringa stadig mer dominerende i lokalt næringsliv og bidrar til å redusere fraflyttingen og stabilisere folketallet.
| 1769: 1 358 | 1875: 4479 | 1950: 5 382 | 2007: 4 035 |
| 1801: 2369 | 1890: 4 973 | 1960: 5 116 | |
| 1815: 2489 | 1900: 4 880 | 1970: 4 537 | |
| 1835: 2887 | 1910: 5 086 | 1980: 4 378 | |
| 1845: 3293 | 1920: 5 039 | 1990: 4 297 | |
| 1855: 3587 | 1930: 5 275 | 2001: 4 066 | |
| 1865: 4033 | 1946: 5 376 | 2006: 4 021 |
I1975 stilte bøndene på Hitra seg i spissen for en landsomfattende aksjon for å bedre landbrukets kår i Norge. Den blir kalt «Hitraaksjonen», og den har for alltid markert Hitra i norsk næringslivs historie. Aksjonistene vant fram og et nytt system for å sikre bøndenes inntektsutvikling kom på plass.(Kilder: «Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter» av Vidar Udseth og Per Eirik Waage, utgitt av Waage proprium Forlag 2000 og «Hundre bønder» av Rolf Sagen, utgitt av Det norske Samlaget 2001)
Landeveis forbindelse til Hitra går langs714Fylkesvei 714 fraOrkanger gjennomSnillfjord tilSunde og videre underTrondheimsleia gjennomHitratunnelen, verdens dypeste undersjøiske tunnel (264 meter under havet) da den ble bygd. Veidistanse tilTrondheim er ca. 120 km.
Fra Forsnes går713Fylkesvei 713 både på sør og nord-siden av øya. Der oppstod også Hitras første landforbindelse, med ferge til Kristiansund, som senere ble omlagt til Aukan på Tustna. Ruta ble nedlagt i februar 2007.
Kystekspressen har avganger med hurtigbåt til/fra Trondheim ogKristiansund tre ganger daglig (redusert antall avganger i helgene). Overfarten tar 1 t. 35 m. til/fra Trondheim, 1 t. 40 m. til/fra Kristiansund.
Fra Hitra er det undersjøisk veiforbindelse videre tilFrøya gjennomFrøyatunnelen underFrøyfjorden.
 | Flatanger ·Frosta ·Frøya ·Grong ·Heim ·Hitra ·Holtålen ·Høylandet ·Inderøy ·Indre Fosen ·Leka ·Levanger ·Lierne ·Malvik ·Melhus ·Meråker ·Midtre Gauldal ·Namsos ·Namsskogan ·Nærøysund ·Oppdal ·Orkland ·Osen ·Overhalla ·Rennebu ·Rindal ·Røros ·Røyrvik ·Selbu ·Skaun ·Snåsa ·Steinkjer ·Stjørdal ·Trondheim ·Tydal ·Verdal ·Ørland ·Åfjord |  | |
