| Hiphopdans | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hovedstiler | |||
| Breakdance: (ingen spesifikk) | Toprocks, Downrocks, Freezes, Powermoves | ||
| Locking: (Don Campbell) | Robotdans (forløper) | ||
| Popping: (Sam Solomon) | Waving,Liquid,Strobing, Animation,Tutting,Gliding, Vibrating, Ticking, Twist o Flex, Snaking | ||
| Avledede stiler | Krumping,Tecktonik,Jerkin',Streetjazz,Newstyle,Turfing, Memphis Jookin',Lyrisk hiphop,Flexing | ||
| Kulturelle opphav | Afroamerikanere,Latinamerikanere,The Bronx,New York,Brooklyn,Fresno,Compton,California,USA,Hiphopkultur, Uprocking,Funkmusikk,Hiphopmusikk,Turntablism | ||
Hiphopdans refererer tildansestiler som blir danset tilhiphopmusikk, eller som har utviklet seg som en del avhiphopkulturen. Dette inkluderer et bredt spekter av stilarter, blant annetbreakdance,locking ogpopping som ble utviklet på1970-tallet avafrikansk-amerikanere oglatinamerikanere. Hva som skiller hiphopdans fra andre danseformer er at dansernefreestyler (improviserer) ofte og at hiphopdanserne engasjerer seg i «dansebattles». Uformelle freestyle-sessions og battles er som oftest gjort i encipher, «en sirkulær danseplass som danner seg naturlig når dansingen begynner».[1] Disse tre elementene – freestyling, battles og ciphers er nøkkelkomponenter i hiphopdans.
Mer enn 30 år gammel ble hiphopdansen veldig kjent etter de første profesjonelle breakdance, locking og popping dansegruppene som ble dannet på 1970-tallet. De mest innflytelsesrike gruppene erRock Steady Crew,The Lockers ogElectric Boogaloos som er ansvarlige for spredningen av breakdance, locking og popping. Parallelt med utviklingen avhiphopmusikk, utviklet hiphopdansingen seg fra breaking ogfunk styles til andre forskjellige danseformer; bevegelser som «running man» og «cabbage patch» traff mainstream og ble kjente dansediller. Danseindustrien spesielt svarte med en studiobasert versjon av hiphop, noen ganger kalt «new style», og «jazz funk». Disse stilene ble utviklet av teknisk utdannede dansere som ønsket å lagekoreografi for hiphopmusikk fra hiphopdansene de så ble fremført på gaten. På grunn av denne utviklingen, blir hiphopdans nå praktisert på både dansestudioer og på uteområder.
Internasjonalt har hiphopdans hatt en sterk innflytelse iFrankrike ogSør-Korea. Frankrike er fødestedet tiltecktonik, enhouse-dansestil fraParis som minner om popping og breakdance. Frankrike er også hjemstedet tilJuste Debout, en internasjonal hiphopdans-konkurranse. Sør-Korea er hjemstedet til den internasjonale breakdance-konkurransenR-16 som er sponset av regjeringen og blir kringkastet hvert år direkte på koreansk fjernsyn. Landet produserer så mangeb-boys at den sørkoreanske regjeringen har utpekt Gamblerz og Rivers-breakdance-dansegruppene til offisielle ambassadører av koreansk kultur.[2]
For noen kan hiphopdans bare være en form for underholdning eller en hobby. For andre har det blitt en livsstil: en måte å være aktiv i fysisk form eller konkurrerende dans og å leve av å danse profesjonelt.
Den reneste hiphopdansestilen, breaking (ofte kalt «breakdance»), begynte tidlig på1970-tallet som utarbeidelser av hvordanJames Brown danset på TV til sangen sin «Get on the Good Foot».[3][4][5][6] Folk etterlignet disse bevegelsene i sine stuer, i korridorer, og på fester. Det er på disse festene at breaking kom til sin rett ved hjelp av en ung Clive Campbell. Campbell, bedre kjent somDJ Kool Herc, var enjamaicansk-amerikansk DJ som ofte spilte plater på tenåringsfester ithe Bronx.Can't Stop Won't Stop er en roman om hiphopkultur-historien, som beskriver DJ Kool Hercseureka-øyeblikk.[7]
Breaking startet kun somtoprock,[8] som er fotarbeid-baserte dansebevegelser fremført mens man står oppreist. Toprock brukes til vanlig som en åpning til en b-boys opptreden før overgangen til andre dansebevegelser nede på gulvet. En seperat dansestil som hadde innflytelse på toprock eruprock (også kaltBrooklyn uprock ellerrocking). Uprock-dansestilen har sine røtter i gjenger.[9][10] Uprock kommer fraBrooklyn iNew York.[11] Selv om den ligner på toprock, blir uprock danset med en partner[12] og er mer aggressiv da den involverer raskt fotarbeid,shuffling, bevegelser som treffer musikken og bevegelser som etterligner kriging.[8][13] Når det var et problem på torget, ville de to «krigsherrene» battle i uprock. Den som vant denne innledende battelen bestemte hvor den ekte kampen skulle bli.[9][13] Dette er hvor battle-mentaliteten i hiphopdans kommer fra.[14] Fordi uprocks formål var å moderere gjengvold, var det aldri krysset over til mainstream-breakdance slik det er sett i dag, bortsett fra noen spesifikke bevegelser adoptert av breakere som brukte det for variasjon i deres toprock.[10] Utenom James Brown og uprock, har toprock også innflytelse frasteppdans,lindy hop,salsa, afro-cubansk dans, og varierte afrikanske og innfødt-amerikanske danser.[15] Fra toprock ble breaking en mer gulvorientert dans som involverte blant annetfreezes,downrocks,headspins ogwindmill.[16][18] Disse nye dansebevegelsene kom med dannelsen av mange breakdance-grupper[19], grupper av gatedansere som gikk sammen for å lage breakdance-rutiner.
Rock Steady Crew ble dannet i1977 ithe Bronx.[20] Sammen med Dynamic Rockers,New York City Breakers ogAfrika Bambaataas Mighty Zulu Kings er de en av de eldste kontinuerlige aktive breakdance-gruppene.[23] For andre å komme inn i gruppen, måtte de battle en av Rock Steady-b-boyene.[20] Gruppen blomstret straks da den kom under lederskap av Richard «Crazy Legs» Colón.[20][24][25] Han fant opp bevegelsensuicide,[25] en bevegelse der en danser gjør en forlengs salto og lander på ryggen. Rock Steady var med i filmeneWild Style ogBeat Street, filmer om hiphopkulturen fra1980-tallet. De opptrådte også på The Ritz, på John F. Kennedy Center for the Performing Arts, og var med på Jerry Lewis Telethon.[20] Rock Steady Crew er nå verdensomspennende med medlemmer iJapan,Storbritannia ogItalia.[26]
Det er lett for å komme fram til konklusjonen at breaking kom fra denafro-brasilianske kampsportencapoeira, «en form for selvforsvar forkledd som en dans».[4] Capoeira er flere hundre år eldre enn breaking, uprock har liknende formål til capoeira og både breaking og capoeira blir fremført til musikk. Uansett, når man legger merke til at det ikke var noen capoeirafilmer eller capoeiraskoler ithe Bronx på1970-tallet, er det usannsynlig at breakdance har utviklet seg fra det.[4] Breaking hadde innflytelse fra kampsportfilmer fra 1970-tallet.[27] Uansett, i motstand til populariteten til kampsportfilmene, var capoeira ikke sett i jam-sessionene i the Bronx helt fram til1990-tallet.[15] En stor forskjell mellom begge kunstformene er at i capoeira kan en deltagers rygg aldri komme borti bakken.[28] I kontrast er en breakers rygg alltid borti bakken.[13]
Vi visste ikke hva f--- capoeira var. Vi var i ghettoen! Det var ingen danseskoler, ingenting. Hvis det var en danseskole var det stepping og jazz og ballett. Jeg så bare en dans i mitt liv i ghettoen på den tiden, og det var på Van Nest Avenue i Bronx og det var en ballettskole. Vår umiddelbare innflytelse i b-boying var James Brown.
– Richard «Crazy Legs» Colón (Rock Steady Crew)[9]
Samtidig som breaking utviklet seg iNew York, utviklet også andre dansestiler seg på samme tid iCalifornia.[29] I motsetning til breaking, erfunkstilene, som hadde sin opprinnelse på 1970-tallet i California, ikke originale hiphop-dansestiler; de ble danset tilfunkmusikk i stedet forhiphopmusikk og var ikke assosiert med de andre kulturelle søyelene i hiphop (turntablism,graffiti ograpping).[29] Funkstilene er faktisk litt eldre enn breaking, siden locking ble utviklet sendt på1960-tallet.[30]
Som breaking, kom de forskjellige dansebevegelsene samtidig med danningen av dansegrupper. DansegruppenThe Lockers ble dannet iLos Angeles av Don «Campbellock» Campbell, som skapte dansen locking.Locking er preget av å «låse» eller «fryse» bevegelsene i dansen. Campbell utviklet locking med et uhell mens han pauset bevegelsene inni mellom da han prøvde å huske hvordan han gjorde bevegelsen «the funky chicken».[30][31] Han utviklet rutiner basert på hans nye stil der han brukte disse pausene eller «låsingene».[30] Andre bevegelser som er fremført i locking, inkluderer; points, skeeters, scooby doos og stop 'n go.[32] Han dannet først dansegruppen The Campbellock Dancers, og forkortet dette navnet senere til The Lockers i1973.[30] The Lockers gjorde opptredener påSoul Train,The Carol Burnett Show,[33]The Johnny Carson Show,The The Dick Van Dyke Show ogSaturday Night Live.[4] En av de originale medlemmene av The Lockers var Adolpho «Shabba Doo» Quiones[34] som spilte hovedrollen iBreakin', en film fra 1984. KoreografToni Basil var også en original medlem av The Lockers[34] og ble etterhvert gruppens andre leder.
The Electric Boogaloos er en annen funkstil-dansegruppe som ble dannet iFresno iCalifornia i1977[30] av Sam Solomon, Joe Thomas og Nate Johnson.[33] Solomon, bedre kjent somBoogaloo Sam, er kjent for å ha utviklet popping og electric boogaloo.[29]Popping fikk dets navn fordi når Boogaloo Sam fremførte det, sa han «pop, pop, pop» under pusten hans når han «poppet» musklene sine til musikken.[35] Electric boogaloo er en kombinasjon avboogaloo, en dansestil preget av hofter, knær og hodebevegelser, og popping.[35] Boogaloo Sam ble inspirert til å lage boogaloo av tegnefilmer, dansen «Twist» fra 1960-tallet, «the popcorn»-dansen avJames Brown og «the jerk», i tillegg til vanlige menneskebevegelser.[4][33] Navnet kom fra den gamle James Brown-sangen «Do the Boogaloo».[35] Noen ganger blir electric boogaloo feilaktig kaltelectric boogie.Bugalú-dansen ble laget i New York City av cubanere og puertoricanere og danset tilmambomusikk,soulmusikk ogrhythm and bluesmusikk.[36] Ved å kalle dansen «electric boogie» går den opprinnelige essensen ut av hvor den egentlig kom fra. Electric boogaloo mistet popularitet etter 1970-tallet, men er fortsatt en respektert danseform. Den er signaturdansen til dansegruppenElectric Boogaloos.[35]
Selv om breaking og funkstilene er forskjellige stilistisk, har de alltid delt mange omkringliggende elementer, som deres improviserende natur og måten de oppstod fra gatene iafrikansk-amerikanske oglatinamerikanske miljøer. Funkstilene ble integrert i hiphop på 1980-tallet når kulturen nådde vestkysten av USA.
Helt siden hiphopkulturen var omfavnet av vestkysten, ble California igjen og produserte mange regionale dansestiler. På 1970-tallet mens Fresno var kjent for popping og Los Angeles for locking, hadde flere andre byer iNord-California sine egne dansestiler.Oakland var mest kjent for en dansestil kaltstruttin,San Jose fordime stopping, ogSacramento forSac-ing.[4] Disse stilene falmet og ble aldri mainstream. Roboting, også kjent somrobotdans ellerboting kom fra Richmond, California.[4] Charles «Charles Robot» Washington var en pioner av denne stilen. Før han turnerte med The Lockers, hadde han en dansegruppe kalt The Robot Brothers sent på 1960-tallet.[37] I1974 fremførteThe Jackson 5 robotdans til sangen «Dancing Machine» påSoul Train, noe som gjorde denne dansen populær.[38] Det nye årtusenet gav stigning til en ny dansestil i California fra Oakland, kaltturfing, en blanding avpantomime og gliding som har stor vekt på å fortelle en historie gjennom bevegelsene og å lageoptiske illusjoner. Utenom Bay Areas stolthet, har turfing opprettholdt sin utholdenhet på grunn av lokale turf-dansekonkurranser og lokale ungdomsprogrammer som fremmer turfing som en form for fysik aktivitet.[39]
På hælene av dens eksponering er det en annen dansestil som stiger ut av Los Angeles, kaltjerkin'. Jerkin' ble popularisert i2009 viaNew Boyz' rap-låt «You're a Jerk»[40][41] og videre derfra avAudio Pushs rap-låt «Teach Me How to Jerk».[42] Det som skiller denne dansestilen fra andre er at dansene som jerker vanligvis har på segskinny jeans.[43] Dette er ganske likt locking-danserne på 1970-tallet som tradisjonelt hadde på seg svarte og hvite stripete skjorter og sokker.[30] En signaturbevegelse i jerkin' er «reject», som er «the running man» gjort baklengs.[41] Selv om begge er kjent nasjonalt, har turfing og jerkin' ikke klart å bryte ut av deres egne regioner slik krumping har.
Krumping ble dannet tidlig på2000-tallet av Ceasare «Tight Eyez» Willis og Jo'Artis «Big Mijo» Ratti[44][45] sør iLos Angeles.[46] Det var kun sett og praktisert i Los Angeles' metroområde helt til dansen fikk mainstream-eksponering i flere musikkvideoer[47] og ble vist frem i krumping-dokumentarenRize. Clowning, den mindre aggressive forgjengeren til krumping, ble laget i1992 av Tommy the Clown.[47] Tommy og hans dansere pleide å male fjesene deres og fremføre clowning for barn i deres bursdagsselskaper eller for allmennheten som en form for underholdning.[47] I kontrast, fokuserer krumping på energiske battles og bevegelser som Tommy beskriver som intense, fartsfylte og skarpe.[46]
– Ceasare «Tight Eyez» Willis (Krump Kingz)[44]
Sammenlignet med funkstilene, er turfing, jerkin' og krumping relativt nye dansestiler. De kulturelle likhetene mellom disse gatedansstilene, funkstilene og breaking har samlet dem sammen under den samme subkulturen hiphop, som har hjulpet å holde dem levende og utvikle seg i dag.
Media på 1970-tallet brukte begrepet «breakdancing» for det som ble kaltbreaking ellerb-boying på gaten.[48][49][50] Enbreak er et musikalsk mellomspill under en sang. Når 70-talls-hiphop-DJ's spilte break beats, reagerte danserne på disse mellomspillene med deres mest imponerende dansebevegelser.[49][51]DJ Kool Herc laget begrepene «b-boys» og «b-girls» som står for «break-boys» eller «break-girls».[49]
Da filmeneBreakin' ogBreakin' 2: Electric Boogaloo kom ut, puttet de alle dansestilene som ble fremført under navnet «breakdance», noe som forårsaket navnsforvirring i USA. I tillegg bleBreakin' lansert internasjonalt somBreakdance: The Movie, noe som også forårsaket navnsforvirring i andre land.[52] På grunn av dette kalte media alle de representerte dansestilene for «breakdancing».[4][35] Breaking hadde sin opprinnelse ithe Bronx, mens funkstilene kom fra vestkysten.[53] De er kalt funkstilene fordi de blir danset tilfunkmusikk og ikkehiphopmusikk slik som breakingen.
Hiphop er nå praktisert over hele verden. Det er mange steg i dansens historie for den til å komme til den internasjonale godtagelsen den har i dag.
| År | Bidragsyter(e) | Handling |
|---|---|---|
| 1970 | Don Cornelius | Cornelius laget og lederproduserteSoul Train, et sang-og-dans TV-program medrhythm and blues,funkmusikk,soulmusikk og sosial dansing.[54]Soul Train ble kringkastet iSør-Korea via U.S. Armed Forces Korea Network.[2] Før de ble dansegruppe hadde The Lockers flere opptredener på dette programmet.[55] |
| 1973 | Don Campbell | The Lockers, opprinnelig kalt The Campbellock Dancers, ble grunnlagt iLos Angeles av Don «Campbellock» Campbell.[30][56] |
| 1977 | Sam Solomon, Nate Johnson og Joe Thomas | The Electric Boogaloos ble grunnlagt iFresno,California av Sam «Boogaloo Sam» Solomon,[57] Nate «Slide» Johnson og Joe «Robot Joe» Thomas.[33] Deres navn var egentlig The Electric Boogaloo Lockers, men «lockers» ble droppet det følgende året[30][58] etter gruppen flyttet fra Fresno til Long Beach.[57] The Electric Boogaloos opptrådte også påSoul Train. |
| Jamie White og Santiago Torres | The Rock Steady Crew ble grunnlagt iNew York City av b-boyene Jamie «Jimmy D» White og Santiago «Jo Jo» Torres.[26][59] | |
| 1982 | Ruza Blue | Manageren Ruza Blue aka Kool Lady Blue organiserteNew York City Rap Tour med Rock Steady Crew,Afrika Bambaataa, Cold Crush Brothers, the Double Dutch Girls og and Fab 5 Freddy.[60] Denne turnéen reiste tilFrankrike ogEngland.[60][61] |
| Rock Steady Crew | FilmenWild Style hadde premiere iJapan.[61] Rock Steady Crew b-boyene fra filmen fremførte breakdance påharajuku-shoppingdistriktet iTokyo.[62] | |
| 1983 | Michael Jackson | Jackson fremførtemoonwalk (kaltbackslide i popping) på ABCs Motown 25s tv-spesial.[63][64] Denne opptredenen ble kringkastet over hele verden.[65] |
| Rock Steady Crew og Norman Scott | Flashdance ble lansert og ble den første Hollywood-filmen som hadde med breakdance[61] med en ung Crazy Legs.[13] Crazy Legs, Frosty Freeze, Ken Swift og Norman Scott danset alle i denne filmen som har bidratt til eksponeringen av hiphopdans internasjonalt. | |
| Rock Steady Crew | Rock Steady Crew opptrådte fordronningen av Storbritannia på the Royal Variety Performance.[13][26] | |
| 1984 | Breakin'-filmene | Selv omBreakin' og dens oppfølgerBreakin' 2: Electric Boogaloo forårsaket navnsforvirrelse, bidra den til eksponeringen avpopping,breakdance,locking og electric boogaloo internasjonalt. Danserne som var med inkluderte Michael «Boogaloo Shrimp» Chambers, Adolpho «Shabba Doo» Quinones, Timothy «Popin Pete» Solomon, Ana «Lollipop» Sanchez og Bruno «Popin Taco» Falcon. |
| NYC Breakers og Rock Steady Crew | Beat Street, en film omhiphopkultur, ble lansert iTyskland der den introduserte breakdance,graffiti ogturntablism forEuropa, og var en av de første gangene breakdance ble vist iNorge.[66] Filmen inkluderer en battle med New York City Breakers og Rock Steady Crew. | |
| 1985 | Tony Lewis | Tony «Go-Go» Lewis, en av medlemmene i The Lockers, åpnet en lockingdanseskole iJapan.[67] |
| 1990 | Thomas Hergenröther | Hergenröther organiserteBattle of the Year, den første og største internasjonale breakdance-konkurransen iTyskland.[68][69] |
| 1994 | Asia One | Det første internasjonale breakdance-toppmøtet ble holdt.[70] Det ble grunnlagt avb-girlen «Asia One».[71] |
| 2005 | Rize | Krumping-dokumentarenRize regissert av David LaChapelle premierte på Sundance film festival og ble senere sendt internasjonalt.[72] Pionerene av krumping Ceasare «Tight Eyez» Willis, Christopher «Lil' C» Toler, Marquisa «Miss Prissy» Gardner og oppfinneren av clowning Tommy «Tommy the Clown» Johnson er alle med i denne filmen.[73]Rize er også vist påNRK med tittelenGatas dans. |
| 2007 | University of East London | UELs institutt for scenekunst startet å spesialisere på hiphop, urban dans og globale danseformer.[74] |
TV, film, musikkvideoer, internasjonale opptredener, danseklasser og internett har bidratt til å spre hiphopdans over hele verden. Selv om hiphopstilene først dukket opp på egenhånd uavhengige av hverandre, er de nå akseptert innenfor samme kategori.
Breakdance kom til Norge på 1980-tallet, og herjet stort iØstfold-området. Mange av de største breakerne var fraMoss,Sarpsborg ogFredrikstad, hvor breaking var et kjent fenomen, sammen med resten av hiphopkulturen. Fra da har populariteten variert stort. Mengden breakere har sunket i Østfold, men samtidig fikk resten av Norge øynene opp for dansen. Dansen er mer spredt nå.
Hiphopdans i Norge ble som resten av verden introdusert via filmer somBeat Street ogBreakin' og senere av TV-programmer. Hiphop fikk stor publisitet under danseprogrammetDansefeber som startet i 2006, og er den norske versjonen avSo You Think You Can Dance. Den første sesongen vant breakerenAdil Khan og i denskandinaviske versjonen vant den norske hiphopdanserenMona Jeanette Berntsen. Hiphopdans og popping har også fått stor publisitet av Norges «Got Talent»,Norske Talenter. I 2009 vant hiphop-dansegruppenQuick.
Denne listen gir en generell oversikt over de viktigste hiphopdans-stilene:breaking,locking ogpopping. Disse stilene er de eldste og mest etablerte hiphopdansene. De har oppnådd mye oppmerksomhet over hele verden, blir ofte vist på film, og er de mest utøvde i internasjonale hiphopdans-konkurranser.
Utdypende artikkel:Breakdance
Breaking ble dannet ithe Bronx iNew York tidlig på 1970-tallet.[4] Det varAfrika Bambaataa som klassifiserte breaking som en av de fire søylene ihiphopkultur sammen medrapping,turntablism oggraffiti.[75][76][77] Mensafroamerikanere er ansvarlige for å lage breaking,[78] var det latinoer (spesielt puertoricanere)[79] som holdt breaking levende da det ble ansett som «utspilt» sent på 70-tallet.[17][80] Breaking inkluderer fire grunnleggende danser:toprock, fotarbeid-orienterte steg fremført stående;downrock, fotarbeid fremført nede på gulvet der man bruker hendene til å støtte vekten;freezes, stilige poser gjort på hendene ogpowermoves, vanskelige og imponerende akrobatiske bevegelser. Headspins, backspins, flares, jackhammers, swipes og windmilles er alle eksempler på powermoves. Overganger mellom toprock og downrock er kalt «drops».[15]
Utdypende artikkel:Locking
Locking, opprinnelig kaltCampbellocking, ble dannet iLos Angeles av Don Campbell og ble introdusert til USA av hans dansegruppe The Lockers.[81] Utenom Don Campbell, var de originale medlemmene av The Lockers Fred «Mr. Penguin» Berry, Leo «Fluky Luke» Williamson, Adolpho «Shabba Doo» Quiones, Bill «Slim the Robot» Williams, Greg «Campbellock Jr» Pope ogToni Basil som senere ble gruppens manager.[81][82] Til ære for hennes rolle i ha gitt locking kommersiell eksponering, fikk Basil tildelt The Living Legend Award underWorld Hip Hop Dance Championships 2009.[83] Locking ligner på popping og blir ofte forvirret med popping. I locking holder danserne posisjonene lenger. «The lock» er den mest vanlige bevegelsen som blir brukt i locking. Den er «lik til en freeze eller en brå pause».[84] En lockers dansing er preget av å «låse» bevegelsene på et bestemt sted i musikken, og så fortsette i samme tempo som tidligere.[30] Det er feil å kalle locking for «pop-locking».[30][58][85] Locking og popping er to forskjellige funkstiler med forskjellige historier, deres egne dansebevegelser og deres egne konkurransekategorier. Locking er mer leken og figurdrevet, mens popping er mer illusorisk.[30] Locking har spesifikke dansebevegelser som ikke identifiserer seg fra popping eller andre funkstiler. Disse bevegelsene inkluderer blant annet the lock, points, skeeter rabbit, scooby doos og stop 'n go.[84]
Utdypende artikkel:Popping
Popping ble dannet av Sam Solomon iFresno iCalifornia og ble fremført av hans dansegruppe, The Electric Boogaloos.[30] Dansen er basert på teknikken å «poppe» musklene på et bestemt sted i musikken. Popping er også brukt som en samlebetegnelse for et bredt spekter av andre nærstående illusoriske danser,[33] som for eksempelstrobing,liquid,[86]animation ogwaving[33] som ofte blir kombinert med standard popping for å gjøre dansen mer variert. Forskjellen mellom hver subsjanger er hvor overdrevet poppingen er. I liquid skal bevegelsene se ut som vann. Poppingen er så myk at bevegelsene ikke ser ut som popping i det hele tatt; de ser flytende ut.[86] Det motsatte av dette er strobing (også kaltticking) der bevegelsene er bråe og rykkete/hakkete.[87]
Popping som en samlebetegnelse inkluderer ogsågliding,floating ogsliding[33][86] som er bevegelser gjort med ben og føtter. Når det blir gjort riktig ser det ut som danseren glir på gulvet som om det var på isen. Det motsatte av gliding ertutting som er bevegelser gjort med armene, hendene og håndleddene til å forme vinkler og lage geometriske bokseformer. Noen ganger blir ikke armene brukt i det hele tatt og blir bare gjort med håndleddene, hendene og fingrene. I begge variasjonene er bevegelsene intrikate og bruker alltid 90-graders vinkler. Når det blir gjort riktig skal det se ut som karakterene på kunst fra gamle Egypt. Navnettutting er oppkalt etter King Tut.[35]
Mens popping som en samlebetegnelse er populært å bruke blant hiphopdansere og i komkurrerende hiphopdans, er Popin' Pete fra The Electric Boogaloos uenig med bruket av ordet «popping» på denne måten. Han mener at «det er folk som waver og det er folk som tutter. De popper ikke. Jeg sier dette for å gi folk som laget andre stiler deres respekt.»[30] Mange av disse relaterte stilene (animation, liquid, tutting osv) kan ikke spores til en spesifikk person eller gruppe som laget dette. Andre stiler kan ha hatt påvirkninger fra tidligere enn hiphop. Earl «Shakehips» Tucker var en profesjonell danser på 1920-tallet som var med i filmenSymphony in Black og opptrådte på Cotton Club i Harlem.[88] Fordi hiphop ikke eksisterte på 20-tallet var hans stil ansett som jazz, men hans «snikende, vridende» bevegelser virker som moderne waving og sliding.[89]
Det er flere internasjonale hiphopdansekonkurranser. Mesteparten av disse konkurransene har regionale turneringer begrenset til et spesifikt land eller kontinent. Disse turneringene tilbyr gruppene eller solodanserne ikke bare en regional tittel, men brukes også som kvalifiserende runder for det internasjonale mesterskapet.
Hiphop-dansediller er populære dansetrinn snarere enn dansestiler som ofte utføres på fester. Mange av disse dansedillene ble skapt av musikkartister somMC Hammer, som grunnlahammer dance, ogDigital Underground som grunnlahumpty dance. Hammer dance og humpty dance var nasjonalt kjente dansetrinn som ble svært populære, men tapte etter hvert populariteten. Andre eksempler på dansediller errunning man,harlem shake,crankin,shoulder lean ogsnap dance.
Tecktonik er en dansestil der man kombinerervogue, breaking (toprock) og popping (waving) som startet på nattklubber iParis iFrankrike.[106] Som hiphopdanser er den assosiert med urban ungdom og tecktonik-dansere engasjerer seg i dansebattles både på gaten og på klubber,[106] men på grunn av dens musikk- og klubbopprinnelse, er denne stilen mer passende ihousedans-kategorien.
Bortsett fra fester, har hiphopdans etablert seg på internett gjennom sosiale nettverk. Nettsteder som DanceJam og West Coast Poppin ble opprettet spesielt for dansere å opprette profiler og kommunisere med hverandre. West Coast Poppin fokuserer på popping- og lockingdansere mens DanceJam inkluderer alle hiphop-dansestiler. DanceJam ble stiftet av Geoffrey Arone, Anthony Young og MC Hammer i2008.[107] Deres nettsteder verter battles online og online opplæringsprogrammer for hvordan man gjør populære hiphop-dansebevegelser.
En dansegruppe er en gruppe av gatedansere som går sammen for å lage dansenumre. Jo mer hiphopkulturen spredde seg utover i New York, jo flere breakegrupper gikk sammen for å øve og battle mot hverandre. Det var på denne tiden at de forskjellige dansebevegelsene innimellom kunne utvikle seg organisk.[19] Det samme kan bli sagt om forskjellige dansebevegelser innimellom funkstilene popping og locking, og tiår senere medkrumping. Å være en del av en gruppe var den eneste måten å lære seg disse stilene. Å være med i en dansegruppe var hvordan du øvde, forbedret deg, og bygget vennskap. I begynnelsen var gruppene basert på nabolag og ville delta i battles i sine egne byer. I dag kan grupper battle i organiserte konkurranser med andre grupper fra hele verden.
Grupper dannes fortsatt på grunnlag av vennskap og nabolag. De dannes også av andre grunner, for eksempel kjønn, etnisitet og dansestil. Det er vanlig for dansere å være med i mer enn én gruppe, spesielt hvis en spesiell gruppe er stil-spesifisert (som for eksempel bare danser popping) og en danser vil være velstrukturert.[108] I tillegg har det blitt dannet dansegrupper utenom hiphop. FootworKINGz er en dansegruppe som fremfører footwork, en typehouse-dans, ogFanny Pak fremførermoderne dans ogjazzdans.
Selv om dansegrupper er mest vanlig i hiphop, eksisterer også dansekompanier i både USA og utenom. Eksempler inkluderer Culture Shock (USA), Lux Aeterna (USA), Boy Blue Entertainment (Storbritannia),BouncE Streetdance Company (Sverige), 2Faced Dance (Storbritannia), Funkbrella Dance Company (USA), Blaze Streetdance Company (Nederland) og Zoo Nation (Storbritannia).
Danseindustrien responderte til hiphopdans ved å lage en mer kommersiell versjon av det. Denne «studio-hiphopen», også kaltnewstyle er sett på mange rap og R&B-musikkvideoer og konserter. Mange mener at all hiphopdans som ikke kommer fra gatene, ikke er en verdig hiphopdanseform.
{{Quote|Hiphopdans på gaten var aldri gjort til en telling. Man teller ikke 1, og 2, og 3, og 4, og 5, og 6 til hiphop. Det skal være en følelse der man lager lyder som «ou», «ah», «aw», «tsi», det er sånn vi teller.
– Timothy «Popin Pete» Solomon (The Electric Boogaloos)[50]
Fra en teknisk side er hiphop (newstyle) kjent for å være hardtslående og involverer både fleksibilitet og isolasjoner, der man beveger en del av kroppen motsatt vei som en annen del av kroppen, slik at det blir en illusjon.[109] Som oftest peker brystkassen nedover, beina er på bakken og kroppen er ganske avslappet, slik at danseren kan veksle mellom å «hitte» bevegelsene hardt på en rytme eller å gjøre bevegelsen «smooth» til musikken. Slik dannes variasjon og dynamikk i en newstyle-hiphopkoreografi. Dette er en stor kontrast tilballett ellerselskapsdans der brystkassen er oppreist og kroppen er stiv. I tillegg er newstyle-hiphop veldig rytmisk og legger vekt på musikalitet og hvor synkrone bevegelsene er til musikken, men også å kunne freestyle (improvisere). Så lenge danserne opprettholder de grunnleggende bevegelsene, kan de legge til sin egen stil eller følelse.[15]
En annen stil som danseindustrien laget varstreetjazz. Streetjazz, også kjent somjazz funk er en blanding av hiphop ogjazzdans.[86] Denne stilen blir brukt av artister som for eksempelBeyoncé Knowles.[86] Selv om dansen låner fra hiphopdans, er den ikke ansett som en hiphopdansestil, fordi de grunnleggende bevegelseselementene er jazz. I hiphop er det ingen piruetter eller arabesquer, og du danser ikke på tåballene. Likevel er disse metodene brukt i streetjazz og i jazzdans generelt.[86] Dansestudioer responderte til disse stilene ved å ansette teknisk trente dansere og tilby hiphop (newstyle) og streetjazz-danseklasser. Noen av dansestudioene i verden som lærer vekk hiphop og streetjazz inkluderer Millennium (Los Angeles), Broadway Dance Center (New York), Edge Performing Arts Center (Los Angeles), Pineapple Dance Studios (London), Boogiezone (Los Angeles), Debbie Reynolds (Los Angeles), Sunshine Studios (Manchester), DREAM Dance Studio (Vancouver), Ones to Watch (Japan ogHongkong), KJD Dance Studio (Sydney) og The Vibe – International Dance Center (Oslo). The Vibe i Norge tilbyr danseklasser med koreografer fra hele verden, og har tidligere holdt klasser med koreografer som har jobbet medJanet Jackson,Justin Timberlake,Madonna,Missy Elliott,Omarion,Ne-Yo m.fl.
Andre utviklinger i industrien kom som respons til den voksende populariteten til hiphopdans. På den omreisende konvensjonskretsen var detstepping, ballett og jazzdans-konvensjoner, men ingen spesifisert for hiphop. Det samme tomrommet var det også for danseklær. Det var danseklær for stepping, ballett og jazzdansere, men ingen for hiphopdansere. Monsters of Hip Hop og Nappytabs Dancewear ble dannet for å dekke begge behovene. Monsters of Hip Hop er den første konvensjonen for kun hiphopdans. Den ble grunnlagt i 2003 iBaltimore av Andy Funk, hans kone Becky, og hennes søster Aggie Servant.[110] Konvensjonen reiser nå tilMexico og flere byer i USA.[111] Noen av instruktørene der erDave Scott,Teresa Espinosa, Popin Pete ogMarty Kudelka.[112] Nappytabs er den første danseklær-produsenten som lager klær kun for hiphopdansere.[113] Klærne er kun solgt på danseklær-butikker på nettet gjennom deres offisielle nettside, og på deres eneste utsalgssted og studio i Los Angeles. På grunn av at Nappytabs er laget for det urbane dansemiljøet, selger de ikke leotarder, unitarder,tights eller leggvarmere. De selger kun singleter, shortser, t-skjorter, svettebånd og hettegensere.
Threaderwear er en nettbutikk for hiphop-danseklær som ble laget av hiphopkoreografer og dansegrupper.[114][115] Threaderwear ble grunnlagt i 2009 av Traci Copeland, Marc David og koreografen Luam Keflezgy. Threaderwear har distribuert klær for dansere som Shoetrue,Poreotics, Wildchild,Beat Freaks, Dance2XS ogLaurie Ann Gibson.[114][116]
Lyrisk hiphop er en flytende og mer fortolkende versjon av newstyle-hiphop som oftest danset til saktere rap- eller R&B-musikk. Koreografen Kate Prince beskriver det som «hiphop med følelser».[117] Det fokuserer mer på koreografi og opptreden og mindre på freestyling og battling. Lyrisk hiphop fikk først mainstream og sitt navn på den4. sesongen av reality-dansekonkurransenSo You Think You Can Dance.[118] Selve begrepet er kreditert tilAdam Shankman, en koreograf og dommer på programmet, som gjorde en kommentar i referanse til et nummer koreografert avTabitha og Napoleon D'umo til «Bleeding Love» avLeona Lewis.[118]
– Adam Shankman[119]
På grunn av Shankmans kommentar og deres etterfølgende arbeid på sesong fire, fem, seks, syv og åtte, er Tabitha og Napoleon ofte kreditert for å ha utviklet denne stilen.[120][121][122][123][124][125] IfølgeDance Spirit-magasinet er det som skiller lyrisk hiphop fra standard newstyle-hiphop at danserne tolker beaten annerledes.
Enkelte hiphoppurister føler at den fortolkende og mykere stilen betyr at det ikke er hiphop i det hele tatt.[118] Andre, som for eksempel hiphopkoreografShane Sparks, føler at deter hiphop, men ikke forskjellig nok til å være i sin egen sjanger.[118] Ut av alle subsjangerne i hiphopdans, er lyrisk hiphop den nyeste. Selv om Tabitha og Napoleon er kjent for denne stilen, har andre koreografer laget lyriske hiphopnumre på søsterversjoner avSo You Think You Can Dance iPolen,[126]Norge,[127] ogStorbritannia.[117][128]
Breaking begynte å bli en form for underholdning like etter dansens fødsel på 70-tallet. De første hiphopfilmeneWild Style ogBeat Street ble laget tidlig på 80-tallet.Wild Style var den første filmen om hiphopkultur, men uansett varFlashdance den førsteHollywood-filmen som hadde med breaking. FilmeneBreakin' ogBreakin' 2: Electric Boolagoo som også ble utgitt på 80-tallet, introduserte funkstilene til den store skjermen. Det neste årtusenet produserte flere hiphopdansefilmer.The Freshest Kids,B-girl ogPlanet B-Boy viste frem breaking. Filmer somHoney,You Got Served,How She Move,Step Up,Step Up 2: The Streets,Step Up 3D ogStreetDance 3D viste frem alle former for hiphop, spesielt newstyle-hiphop.Rize,The Heart of Krump ogShake City 101 er dokumentarer ogkrumping og gatedanserne som utviklet det. Disse filmene og dokumentarene er alle eksempler på filmer der handlingen og temaet omgir hiphopdans og hvordan det påvirker karakterenes liv.
Hiphopdans flyttet seg senere fra kinoer til TV.Soul Train, som hadde premiere på 70-tallet, var det tidligste danseprogrammet som viste fram funkstiler på konsekvent basis. Andre hiphopdanseprogrammer som kom på 1990-tallet og 2000-tallet varDance Fever,Dance 360,MTVsThe Grind,The Wade Robson Project ogNickelodeonsDance on Sunset.America's Best Dance Crew er en virkelighetsdrama-preget hiphopdansekonkurranse påMTV som ble laget i 2008 av Howard og Karen Schwartz, grunnleggerne av Hip Hop International, organisasjonen som driverWorld Hip Hop Dance Championships.[98] På programmet konkurrerer forskjellige grupper fra hele landet i danseutfordringer og kjemper mot hverandre hver uke. America's Best Dance Crew har vært med å eksponere dansegruppeneJabbaWockeeZ,Quest Crew,Kaba Modern,Beat Freaks,We Are Heroes,Fanny Pak,Poreotics ogIaMmE. Disse gruppene har nå offisielle nettsider, opptrer på klubber og på mange arrangementer og konkurranser, og er med som gjester på nyhetsprogrammer.
Virkelighetsdrama-dansekonkurransenSo You Think You Can Dance oppfordrer dansere fra alle bakgrunner, inkludert hiphop, til å delta. Det har noen lunde likt premiss somAmerican Idol-sangkonkurransene, med landsdekkende opptaksprøver som leder til oppdagingen av den neste store stjernen. «Ved å bringe disse stilene sammen i en konkurranse som også har med selskapsdans, ballett og jazz hjelper å rettferdiggjøre hiphopdans som en seriøs form for uttrykk.»[76] I 2008 var popperneRobert «Mr. Fantastic» Muraine ogPhillip «Pacman» Chbeeb på opptaksprøve for sesong fire. Ingen av dem kom blant «topp 20», men dommerne var så imponert av dansingen deres at begge ble invitert tilbake til å delta i en poppingbattle mot hverandre på programmets direktesendte finale.[129] Dette var den første popping-battelen som ble sendt på TV nasjonalt.[129] Etter battelen bleJoshua Allen, en hiphopdanser, kåret som vinneren av sesong fire av konkurransen.[130] Samme året bleMona Jeanette Berntsen, ennorsk hiphopdanser kåret som vinneren avSo You Think You Can Dance Scandinavia.[131]
Hiphopdans har også blitt populært over hele verden blant seere avGot Talent-seriene. I 2006, vant den franske hiphopdanserenSalah den første sesongen avIncroyable Talent. Den franske breakdanseren Junior vant den andre sesongen i 2007. I 2008 vant hiphopdanserenGeorge Sampson den britiske versjonenBritain's Got Talent. Etter George Sampson, vant hiphopdansegruppenDiversity den neste sesongen i 2009. Også i 2009, vant den sørafrikanske hiphopdanseren Darren RajbalSA's Got Talent, den brasilianske dansegruppen D-Efeitos vantQual é o Seu Talento? og den norske dansegruppenQuick vant den norske versjonen,Norske Talenter. I 2010 vant dansegruppenJustice Crew den australske versjonenAustralia's Got Talent.
The Legion of Extraordinary Dancers (LXD) er en «god mot ond»-preget webserie om en gruppe dansere som oppdager at de har superkrefter gjennom deres dansebevegelser.[132] Hver karakter har et spesifikt dansetalent som rangerer frakrumping,tutting,breakdance,locking,electric boogaloo ogpopping.[132][133] Mesteparten av dansingen som er vist i serien er hiphop, men uansett har andre stiler blitt vist fram også, blant annetsteppdans,moderne dans ogballett.LXD hadde premiere på nettstedetHulu 7. juli 2010.
Selv om hiphopdans har klart å etablere seg selv på film og TV, har det ikke nådd den samme fremdriften i teater. Grunnen til dette er mest sannsynlig at hiphopdans er mest fremført på film og TV enn det blir gjort på teatralsk setting.[134] De første hiphop-sceneshowene var 1991s musikalSo! What Happens Now? og 1995sJam on the Groove[135] begge fremført av Rock Steady Crew, Magnificent Force og Rhythm Technicians.[20][136][137]
I dag er hiphopdans gjenkjent av dansere og trenere som en alternativ form for mosjon. Hip Hop International, organisasjonen som arrangererWorld Hip Hop Dance Championships, ble grunnlagt som et datterselskap til Sports Fitness International.[138] I 2007 produserte Beachbody, skaperne av P90X workoutHip Hop Abs,[139] et treningsprogram som ble laget av danser og personlig trener Shaun T[139] som bruker hiphopdans, i stedet for armhevinger eller sit-ups, for å bygge magemuskler. IfølgeLance Armstrongs helse- og treningsnettside LiveStrong.com, er hiphopdans veldig hjelpsom for å bygge magemuskler:
|besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)|besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)|besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)|besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 8. november 2010. |besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)|besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)|besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)
| Hovedstiler | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avledede stiler | |||||||||||||||||
| Filmer | Wild Style ·Beat Street ·Breakin’ ·Breakin' 2: Electric Boogaloo ·The Freshest Kids ·Honey ·You Got Served ·Take the Lead ·Step Up ·Step Up 2: The Streets ·Step Up 3D ·How She Move ·Planet B-Boy ·Rize ·Save the Last Dance ·Feel the Noise ·Stomp the Yard ·Stomp the Yard 2: Homecoming ·Boogie Town ·StreetDance 3D | ||||||||||||||||
| TV-programmer | Soul Train ·The Grind ·Dance Fever ·Dance 360 ·The Wade Robson Project ·America’s Best Dance Crew ·Dance on Sunset | ||||||||||||||||
| Personer | Richard «Crazy Legs» Colon · Clive «DJ Kool Herc» Campbell · Christopher «Lil’ C» Toler ·James Brown ·Salah ·Toni Basil ·Dave Scott · Wayne «Frosty Freeze» Frost · Luca «Lazylegs» Patuelli ·Darrin Henson ·Hong 10 · Steffan «Mr. Wiggles» Clemente ·Michael Jackson ·Tabitha og Napoleon D'umo ·George Sampson ·Shane Sparks ·Mona Berntsen ·Harry Shum, Jr. ·Laurieann Gibson ·Alyson Stoner ·Adil Khan ·Jon Chu | ||||||||||||||||
| |||||||||||||||||
| Relaterte emner | Hiphopdansens historie ·Hiphopkultur ·House ·Funk styles ·Streetdance ·Funkmusikk ·The Legion of Extraordinary Dancers ·So You Think You Can Dance ·Tecktonik | ||||||||||||||||
