Hiorthhamn[1] (tidligereMoskushamn, 1929–2002,Hiorthamn 1925–1929 og før 1925Hiorthavn) er en tidligere gruveby iAdventfjorden påSpitsbergen, på motsatt side av fjorden avLongyearbyen.
Gruvebyen ble etablert i 1917, og gruveinngangen ligger 582 meter over havet. Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift, og siste driftsår var 1940. I Hiorthhamn var det brakker, smie, lager, kjøkken, sag, hospital, boliger, kontor og en rekke gruveanlegg og gruveveier.
Eiendommen Austre Adventfjord, som Hiorthhamn og tilhørende kullfelter iOperafjellet er en del av, er i dag eid av den norske stat, etter at staten kjøpte eiendommen av familien Horn (Johan Jacob Horn) i 2016.[2]
I1902 kjøpte det britiske selskapetThe Spitsbergen Coal and Trading Company Ltd de lavereliggende kullfeltene frakritt som B. Pedersen (en kompanjong avHenrik B. Næss fra Trondheim) hadde tatt utmål på vedRevneset.
Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet da det britiske selskapet anlaAdvent City her i1905. Kullet hadde dårlig kvalitet, og driften ble derfor innstilt på Revneset i1908.[3] Anleggene ble solgt til A/SDe Norske Kulfelter Spitsbergen i1916, og i 1917 flyttetFredrik Hiorth ogDe Norske Kulfelter deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten avHiorthfjellet (786 moh).
Det ble satt i gang drift på de høyereliggende kullfeltene fratertiær med innslag oppe i fjellsiden.[4] Gruveinnslaget ligger 582 meter over havet og går under navnetSneheim. Det ble drevet ut kull til1921, og en kort periode igjen1924–25. Deretter forfalt brakkene.
Hiorthhamn består i dag av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Hiorthhamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem.
EtterNy-Ålesund er det Hiorthhamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner påSvalbard.[5]
Hiorthhamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17moskusfe (10 okser og 7 kyr) fraGrønland ble sluppet ut på stedet i 1929. I 1960-årene var bestanden økt til 50–100, men sank utover i 1970-årene. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002.
Inne i fjorden ved Hiorthhamn ligger vraket av skipet «Telanbo», som ble brukt som anleggsskip for televirksomhet i 1980-årene og ble senket her i1991.[6]