Himalayagribben er den nest største avgribbene iden gamle verden. Den har en kroppslengde på rundt103–110 cm og etvingespenn på cirka260–290 cm, mens vekten normalt ligger rundt8–12 kg.[2]
Arten lever i fjellstrøkene omkring1 500–4 000moh, inkludert påstepper i høye elevasjoner. Fuglene har imidlertid blitt registrert i høyder mellom900 moh og6 000 moh.[2] Den tåler både lavt luftrykk og sterk kulde. Føden består i hovedsak avåtsler, og arten dominerer over andre gribber, unntattmunkegribben (Aegypius monachus).
ITibet har det tradisjonelt og rituelt vært vanlig å la denne gribben ete de døde i såkalte «himmelske begravelser», siden den steinete i bakken vanskelig lar dem begraves og mangel på trær vanskelig lar dem kremeres. Likene plassers på seremonielle plattformer, der fuglene fortærer dem. I tibetansk religiøs tro er dette et siste barmhjertig offer for de døde, som tilbyr sitt eget legeme som mat for de levende.[3]
Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsakTaxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[4] med unntak av underfamilienAquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerneret al. (2017).[5]HBW Alive bruker tribusetGypini som synonym forGypinae.[6] Norske navn på artene følgerNorsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsenet al. (2008).[7] Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.
^abClark, W.S., Boesman, P., Kirwan, G.M., Marks, J.S. & Sharpe, C.J. (2020). Himalayan Griffon (Gyps himalayensis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved fromhttps://www.hbw.com/node/52999 on 27 March 2020).
^Thiollay, J.M. (2020). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved fromhttps://www.hbw.com/node/52213 on 25 March 2020).