| Hidra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Areal | 20,4 kvadratkilometer | ||
| Lengde | 4 kilometer | ||
| Bredde | 7 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Norge | ||
| Posisjon | |||
 Hidra 58°13′48″N6°32′52″Ø | |||
Hidra er eiøy iFlekkefjord kommune iAgder med om lag 530 innbyggere (2016). Oppdrett avlaks utgjør en stor del av næringslivet. Hidra er et populært feriemål.
Det eldste kjente navnet på øya er Hítr[1], og navnet ble senere til Hitterø. Hidra har hatt bosetting siden steinalderen og det er mange funn derfra og framover som viser bosettinger i kontakt med utlandet. De eldste funn er datert til rundt 9500 år før vår tid. Det er gjort rike funn fravikingtiden og enrunestein som ble funnet på Reistad,Reistadsteinen, har følgende innskrift: «Yðingr ek Vakr nam reit» (moderne bokmål:Yding. Jeg, Vakr, har tatt jorden i besittelse).På Hæstad ble det i 1845 funnet en gullskatt bestående av en armring og en stor halsring i gull. Funnene er utstilt påHistorisk museum i Oslo.
23. juli 1406 støtte engelske fiskere og tyske (hanseatiske) skipsmannskaper sammen ved Hidra. Under sammenstøtet skal tyskerne ha drept over 80 engelske fiskere.[2]
Hidra var fra 1837 en del avNes og Hidra (Nes og Hitterø)formannskapsdistrikt.8. oktober1893 ble Nes og Hidra kommune delt i to, og Hidra (Hitterø) ble selvstendig kommune med 2075 innbyggere.Nes kommune hadde ved opprettelsen 1704 innbyggere. I 1920 ble kommunenavnet endret fra Hitterø til Hidra.
1. januar1965 ble Hidra, som da hadde 1277 innbyggere, sammen medGyland,Nes, samt det meste avBakke kommune (unntatt Øksendal), slått sammen til nyeFlekkefjord kommune.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hosArkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller og skoleprotokoller.
Våren 2007 gaSamferdselsdepartementet tilsagn om at enundersjøisk tunnel til øya (senere kjent somHidratunnelen) kunne delfinansieres ved innsparte ferjesubsidier og bompenger i lang nok tid til at prosjekteringsarbeidet kunne settes i gang. Tunnelen vil følge nesten samme rute som ferja går i dag. 20. august 2010 kom det endelige vedtaket, men etter anbudsrunden i februar 2012 viste det seg at totalkostnadene ville overskride den gitte rammen. I oktober 2013 sa derfor fylkesutvalget i Vest-Agder nei til å jobbe videre med tunnelprosjektet, men Flekkefjord kommune ville arbeide for å ta prosjektet opp igjen.[3] 21. juni 2023 ble Hidra landfast stoppet av fylkestinget.
Øya består nesten utelukkende avgranitt, med litt moreneavsetninger i fjellsprekkene. Sett fra havet er øya en grå klump. Innsiden er atskillig mere gjestmild, medeike- og annen løvtreskog og en del sjelden flora – blant annet viltvoksendeprimula, som lokalt kalles«kosmar» (kusymre). Høyeste punkt på øya er Langelandsfjellet, 291 meter over havet.
Øya er delt avEiekanalen innerst i Rasvågfjorden, med gjennomfart for småbåter (maksimalt 45 fot og ikke for stort overbygg på grunn av bropassering). Øyasstrategisk gode plassering førte til at tyske okkupasjonsmakter bygde et av sine større artillerianlegg på Hågåsen overKirkehamn i løpet avandre verdenskrig.
I perioden 1850-1931 har det vært gruvedrift etter feltspat og kvarts i noen større og mindre brudd/gruver på Hidra. Gruveproduktene ble delvis brukt iporselensfabrikker i Norge, og delvis eksportert til England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Danmark og Polen.
Ulland (1994) skriver at det fantes ti gruver, men nevner åtte gruver eksplisitt: Slådelslia (Ligruven), Urstad, Veisdal, Skolehusgruva, Igletjønn, Meåsen, Veisdal, Helle.
På Mindat.org finner man i tillegg: Kokjen, Reserau, Sønnevig.[5]
Egersund Fajancefabrikk[6] blir nevnt som kunde.
Noen av disse gruver var rik i aksessoriske mineraler, og de ble tatt vare av. De ble solgt til Christiania Minekompani[7] i Oslo. Ulland (1994) nevner kun salg avthoritt eksplisitt, men gadolinitt-(Y)[8], aeschynitt-(Y)[9], Euxenitt-(Y)[10] m.m. som også ble funnet i noen av disse gruver, ble sikkert også samlet inn og solgt. Det var særlig barn som samlet disse sjeldne mineraler, og fikk inntil 5 kroner pr. fyrstikkeske.
Kirken på øya ligger i Kirkehamn.
IRasvåg liggerkystmuseetFedrenes Minne.
Kunstmaleren og dikterenOlav Omland (1909–1998) bodde hele sitt liv på øya, og han fant stadig nye motiv herfra. Omland laget tekst og melodi til «Hidrasangen». Restauranten Isbua har utstilling av en del av samlingen hans.
Det årlige sommerarrangementet «Skalldyrtreff» tar utgangspunkt i tilgangen på fersk sjømat, og i løpet av arrangementshelgen arrangeres konserter og andre aktiviteter for lokalbefolkningen og sommerturister. I løpet av arrangementshelgen kåres «Årets Hidravas».[11][12]
De ytre delene av øya i sør og sørvest inngår iFlekkefjord landskapsvernområde sammen med den sørlige delen avAndabeløya, et større område på fastlandet og tilliggende sjøområde.[13]
