| Hesperidene | |||
|---|---|---|---|
 Hesperidene i hagen Edward Burne-Jones, ca. 1869-73 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἑσπερίδες | ||
| Foreldre | Nyx ogErebos; ellerAtlas og Hesperis | ||
| Søsken | Thanatos,Hypnos, Oneiroi,moirer,Nemesis ellergorgonene,Ekhidna,graiene | ||
| Aspekt | Trær, sang, udødelighet | ||
| Bosted | Lengst vest | ||
| Symboler | Gullepler, kvelden, soloppgang | ||
Hesperidene (gresk: Ἑσπερίδες,hesperídes) er i henhold tilgresk mytologinymfer for kvelden og solnedgangens gylne lys. De er søstre, og blir i noen beretninger omtalt som døtre av nattens gudinneNyx og tussmørkets gudErebos, mens andre overleveringer oppgirtitanenAtlas som faren, og de ble da henvist til som atlantidene (Ἀτλαντίδων).[1] De ble også omtalt som «kveldens døtre» eller «nymfene fra vest». Antallet på hesperidene har variert, fra tre, til fire og opp til sju søstre.
Navnet betyr «avkommet til Hesperos» (kvelden). Hesperos (ellervesper på latin) er opprinnelsen til navnetHesperos, kveldsstjernen, det vil si planetenVenus, ordet har en felles rot med det germanske ordet vest.[2]
Vanligvis var de kun tre hesperider, som med andre greske triader (de trekharitere ogmoirere). I henhold til Evelyn Harrison, «Ettersom hesperidere i seg selv var kun symboler på gavene de legemliggjorde, kan de ikke være skuespillere i et menneskelig drama. Deres abstrakte, ombyttende navn er et synonym av deres upersonlighet.»[3]
De er tidvis framstilt som kveldsdøtrene til Natten (Nyx), enten alene,[4] eller med Tussmørket (Erebos),[5] i samsvar med måten Eos i det ytterste øst, i Kolkis, er datteren tiltitanenHyperion. Hesperiderne er listet som døtrene tilAtlas[6] og Hesperis («Kveld»),[1] eller avForkys ogKeto,[7] eller avZevs ogThemis.[8] I en annen kilde er nymfene sagt å være døtrene tilHesperos.[9]
_11.jpg)
Navnene som ble gitt til dem, om enn aldri alle på en gang, det var enten tre, fire, eller sju hesperider.Apollonios Rhodios oppgir antallet tre med deres navn som Aigle, Erytheis og Hespere (eller Hespera).[10]Hyginus i forordet tilFabulæ havngir dem som Aegle, Hesperie og *aerica.[11][12] I en annen kilde er de navngitt som Ægle, Arethusa og Hesperethusa, de tre døtrene til Hesperos.[13][14]Hesiod sier at disse «hesperider med klare stemmer»,[15] døtre av Natten, voktere av gulleplene bortenfor havet i den ytterste vestlige verden, oppgir antallet av dem til fire, og deres navn som Aigle (eller Aegle, «blendende lys»), Erytheia (eller Erytheis), Hesperia («solnedgangsglød»), hvis navn refererer til solnedgangens farge: rød, gul, eller gull, og til sist, Arethusa.[16] I tillegg, Hesperia og Arethusa, den såkalte «okseøyde Hesperethusa».[17]
Pseudo-Apollodorus har oppgitt antallet til fire: Aigle, Erytheia, Hesperia (eller Hesperie) og Arethusa,[18] mens mens densenantikke forfatterenFulgentius har navngitt dem som Aegle, Hesperie, Medusa og Arethusa.[19][20] Imidlertid har historiografenDiodorus Siculus uttalt at de var sju i sitt antall, men uten noen informasjon om deres navn.[1] Et antikk vasemaleri bevitner følgende navn som fire: Asterope, Krysothemis, Hygieia og Lipara; på en annen er det dog sju navn: Aiopis, Antheia, Donakis, Kalypso, Mermesa, Nelisa og Tara.[21] Enpyxis (type vase) har Hippolyte, Mapsaura, og Thetis.[22]Petrus Apianus mente at de var sju hesperider, døtrene til Atlas og Hesperis, med følgende navn: Aegle, Erythea, Arethusa, Hestia, Hespera, Hesperusa og Hespereia.[23]
De er tidvis omtalt kollektivt som de vestlige ungpiker, kveldens døtre, ellererythraiog solnedganggudinnene, betegnelser som alle er knyttet til deres tenkte lokalisering i det fjerne langt bort i vest et sted. Hesperis er passende personifiseringen av kvelden (slik Eos er det for gryningen) og kveldsstjernen erHesperos. I tillegg til deres oppgave å passe hagen, har de stor glede i å synge.[24]Evripides omtalte dem noe i retningen av «sangpikene» da de har makten til søt sang.[25] Hesperidene kunne værehamadryader (nymfer knyttet til trær) ogepimeliader (nymfer som beskytter epletrær), som antydet i et avsnitt hvor de forvandler seg til trær: «Hespere ble en poppel og Eretheis en alm, og Aegle et piletres hellige trestamme...» og i samme fortelling er de beskrevet figurativt eller litterært som å ha hvite armer og gylne hoder.[26]
Hesperidene holder til iden vestligste del av verden, det vil antakelig si et sted vedatlanterhavskysten vest forAtlasfjellene iNord-Afrika. Noen kilder omtaler øygruppenHesperidene lengst vest i verden, og henviser muligens tilKanariøyene ellerKapp Verde-øyene. Her steller hesperidene med de sagnomsuste hagene sine, som egentlig er gudinnenHeras frukthager. I disse hagene vokser trær som ble drevet fram av grener som Hera fikk i bryllupsgave avGaia da hun giftet seg medZevs. Disse trærne bærer gyldne epler, som gir udødelighet og evig ungdom til den som spiser dem.[27] Selv om Hesperidene fikk ansvaret for å stelle disse trærne, hendte de stjal av eplene og spiste dem selv. Hera hadde mistanke om dette, og satte derfor den hundrehodete, søvnløsedragenLadon, til å vokte over gulleplene.
Herakles’ ellevtestorverk var å stjele disse eplene og bringe dem til kongEurysthevs. For i det hele tatt å finne stedet hvor Hesperidenes hager lå, måtte Herakles få hjelp av havgudenNereus og titanenPromethevs. I noen beretninger røvet Herakles eplene ved å drepe dragen Ladon, mens i andre historier får han Atlas til å stjele eplene for seg. Eplene ble senere bragt tilbake avAthene.
Hesperidene, ellerDe syv søstre, var navnet for stjernebildetLille bjørn til rundt500-tallet f.Kr.
Lille bjørn (latin:Ursa Minor) er etstjernebilde på den nordligehimmelhalvkule.[28][29]
