| Hermann Hoth | |||
|---|---|---|---|
 Hermann Hoth til høyre,Heinz Guderian til venstre | |||
| Født | 12. apr.1885[1][2][3] Neuruppin[1] | ||
| Død | 25. jan.1971[2][3] (85 år) Goslar | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, memoarforfatter | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Goslar | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd | ||
| Kallenavn | papa Hoth | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til1918 Weimarrepublikken til1933 Tyskland til1945 | ||
| Våpenart | Hær | ||
| Tjenestetid | 1903–1945 | ||
| Militær grad | Generaloberst | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg) Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | 3. Panzergruppe 3, 17. armé, 4. panserarmé | ||
| Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hermann Hoth (født12. april1885 iNeuruppin, død26. januar1971 iGoslar) var en tysk offiser,generaloberst underandre verdenskrig, særlig suksessrik underfelttoget i Frankrike og påØstfronten.
Etter andre verdenskrig ble han iNürnbergprosessene dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men sonet bare halvparten. Han ble løslatt fraLandsberg fengsel i1954 og benyttet sine gjenværende år til å skrive om militærhistorie.
Hoth var sønn av en sanitetsoffiser i den prøyssiske hæren.
Han gikk inn i den kongelige prøyssiske armé i 1903 og deltok iførste verdenskrig. Imellomkrigstiden tjenestegjorde han iReichswehr, iWeimarrepublikkens 100 000 manns store forsvarsstyrke. I1935 ble han forfremmet tilgeneralmajor iWehrmacht og fikk kommando over 18. Infanteridivisjon i Liegnitz.
10. november 1938 ble Hoth forfremmet tilgeneralløytnant og fikk kommando over XV. motoriserte korps, som han ledet underangrepet på Polen 1. september 1939.
På grunn av sitt lederskap under invasjonen av Polen mottok hanJernkorset av begge klasser, samtRidderkorset den 27. oktober. I sluttet av året ble korpset forflyttet til vestfronten, og i mai 1940 deltok det islaget om Frankrike.
Senere samme høst ble Hoths korpsstab omorganisert til den større enhetPanzergruppe 3 med Hoth som fortsatt øverstkommanderende. Med Panzergruppe 3 kom Hoth å delta i den tyske invasjonen av Sovjetunionen,operation Barbarossa, sommeren 1941. Hoth ledet sine panseravdelinger i den sentrale delen av østfronten. Den 17. juli fick han eikeløvene til sitt ridderkors, en utmerkelse som ble utdelt avAdolf Hitler personlig. Hoth le også nevnt to ganger iWehrmachtbericht.
I oktober 1941 forlot Hoth Panzergruppe 3 og fikk i stedet befalet over17. Armee, som befant seg på søndre del av østfronten. Han ledet arméen under vinterstridene 1941/1942.
På våren fikk han i stedet kommando over4. Panzerarmee og førte den under den tyske sommeroffensiven i 1942,Operation Blau. Den 22. november fikk Hoth også understilt segIV. Rumänischen Armeekorps og dannetArmeegruppe Hoth. Denne armégruppe forsøkte i desember forgjeves å komme den omringede6. Armee iStalingrad til unnsetning.
På sommeren 1943 ledet Hoth 4. Panzerarmee underslaget om Kursk og de etterfølgende defensive kampene i Ukraina. Den 15. september fikk han også sverdene til sitt ridderkors. Stridene i Ukraina fortsatte og hans panserarmé kunne ikke stå i mot de sovjetiske angrepene, noe som førte til at Hoth til slutt ble avskjediget i november samme år. Det fikk til april 1945 innen Hoth fikk en ny tjenste, en relativt ubetydelig post somBefehlshaber Saale / Befehlshaber Erzgebirge.
Ved krigsslutt havnet han i amerikansk krigsfangenskap. Han ble dømt til 15 års fengsel forkrigsforbrytelser ogforbrytelser mot menneskeheten. Han ble prøveløslatt i 1954.
