| Henry Gray | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1827[1][2] London | ||
| Død | 13. juni1861 London | ||
| Beskjeftigelse | Lege,skribent,kirurg,anatom,biolog | ||
| Utdannet ved | St George's Hospital St George's, University of London | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia[3] | ||
| Gravlagt | Highgate gravlund | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Henry Gray (født1827, død1861) var enengelskanatom og kjent for å ha tegnet og skrevet det klassiske anatomiske atlas og læreverkAnatomy of the human body, som fortsatt brukes som et referanseverk om menneskets anatomi.
Gray ble født iBelgravia iLondon i 1827,[4][5] og levde mesteparten av livet sitt i London. I 1845 begynte han å studere ved St George's Hospital iLondon. Under studiene fikk Grey svært god kjennskap til menneskeliganatomi ved dissekering av menneskekropper.
I 1848 fikk han Royal College of Surgeons-prisen for artikkelen «The Origin, Connexions and Distribution of nerves to the human eye and its appendages, illustrated by comparative dissections of the eye in other vertebrate animals» (Opphav, forbindelser og fordeling av nerver tilmenneskeøye og tilknyttede vedheng, illustrert ved komparative sammenligninger med øynene i andre virveldyr). På det tidspunktet var han fortsatt student. I 1852 ble han innvalgt til «fellow» iRoyal Society, og i det påfølgende året mottok han Astley Cooper-prisen på 300 guineamynter for avhandlingen «On the structure and Use of Spleen» (Om strukturen og funksjonen tilmilten).
I 1858 utga han den første utgaven avAnatomy, som omfattet 750 sider og 363 illustrasjoner. Som medhjelper i utarbeidelsen av boken hadde han Henry Vandyke Carter. Carter var en dyktig tegner og tidligere anatomiforeleser på St George's Hospital. De gode tegningene i boken var trolig en viktig grunn til at boken så raskt ble populær. Den første utgaven var dedisert til Sir Benjamin Collins Brodie. I 1860 kom andre utgave. Boken har i ettertid blitt utvidet av andre og blir fortsatt publisert under tittelenGrays Anatomy. Den blir regnet blant de viktigste lærebøkene for medisinstudenter.
Gray fortsatte å forelese i anatomi ved St George's Hospital frem til sin død.
Gray pådro segkopper da han passet på en syk nevø. Nevøen overlevde, men Gray døde i London den 13. juni 1861.[6] Han ble gravlagt ved St James Pancreas and Highgate Cemetery.[7][8]