Henrik Pontoppidan (latinisering av «Broby») (født24. juli1857 iFredericia, oppvokst iRanders, død21. august1943 iOrdrup) var en dansk forfatter. Forfatterskapet strekker seg over nærmere 60 år og omfatter noveller og romaner, i tillegg til at han ga ut en selvbiografi. Han er en viktig representant fornaturalismen i dansk litteratur.
Pontoppidan delteNobelprisen i litteratur medKarl Adolph Gjellerup i 1917.[14] Pontoppidans tildeling vakte undring, siden hans forfatterskap ikke ble ansett for å være «av idealiskt riktning» - i motsetning tilJakob Knudsen som var nevnt som seriøs kandidat til Nobelprisen, men døde samme år.[15]
Henrik Pontoppidan kom fra en gammel presteslekt, og var selv prestesønn. I1863 flyttet familien tilRanders, der faren fikk et beskjedent kall ved Sankt Mortens kirke, hvor han preket en mørk og fordømmende kristentro som ble utgangspunktet for sønnens beiske kritikk avkristendommen.[16]
De overtok en stor, toetasjes prestebolig med 20 rom og en gård med staller og uthus. Et tiår før sin død ble Pontoppidan utnevnt til æresborger i byen.[17]
Som ung ville Henrik Pontoppidan revolusjonere verden og gjøre opp med sin fedrene tro ved å ville være ingeniør og siden lærer (på sin bror Morten Pontoppidans høyskoler) og forfatter. (Bjørnstjerne Bjørnson holdt Morten for en bedre forfatter enn broren Henrik.)[19]
De bøker Pontoppidan skrev i sin ungdom, var sterkt samfunnskritiske og levde opp tilGeorg Brandes'parole om å sette problemer under debatt. I forfatterskapets siste fase hadde Pontoppidan forlengst resignert i politisk henseende, for i stedet å besvare sin egengåte: «Hvem er du selv?»H.C. Andersen som skrev «Det gjør ingenting å være født i andegården, når bare man har ligget i et svaneegg» får tilsvar fra Pontoppidan: «For det hjelper likevel ikke å ha ligget i et ørneegg, når man er vokst opp i andegården.» Mens H.C. Andersens syn var at geniet sprenger alle grenser, understreket Pontoppidan betydningen av oppvekstvilkår og miljø.[20]
Pontoppidans romaner og noveller gir et usedvanlig omfattende bilde av hans land og tidsalder, sammenlagt et fullstendig bilde av Danmark fra 1870-årene tilførste verdenskrig med alle datidens kulturelle, kirkelige og politiske brytninger og et persongalleri hentet fra alle samfunnslag.
Det mest betydningsfulle i forfatterskapet er de tre store romansykluseneDet forjættede land (1891–95),Lykke-Per (1898–1904) ogDe dødes rige (1912–15). Den første skildrer forhold og åndelige brytninger på landet, særlig igrundtvigske kretser; den andre er en livsskildring som viser hvor vanskelig det er for et menneske å frigjøre seg fra sin bakgrunn og barndomshjemmets åndelige lenker; den tredje og svakeste gir et mismodig bilde av tidens voksende forråelse. Etter disse tidsbildene utgav han bare en enkelt større roman, den bitreMands himmerig (1927). 1933–40 kom fire små erindringsbind, samlet under tittelenUndervejs til mig selv (1943).[21]
Pontoppidan var gift to ganger, første gang i 1881 med Mette Marie, født Hansen. Med henne fikk han en sønn og to døtre, hvorav den ene døde som barn.[13] Etterskilsmissen i 1892 giftet han seg med Antoinette Kofoed og fikk to barn med henne.[22]
Årstallene gjelder førsteutgavene. Mange av verkene kom i nye utgaver, ofte kraftig omarbeidet av Pontoppidan selv. Det skapte problemer for både lesere og utgivere at han stadig omskrev sine verker.[23]
Stækkede Vinger. Skitser (1881).(Efter Ballet. Tête à Tête. Et Endeligt. Kirkeskuden).
Sandinge Menighed. En Fortælling (1883).
Landsbybilleder. Fortællinger (1883).(En Kjærlighedshistorie, En Fiskerede, Bonde-Idyl, Vinterbillede, Arv.)
Ung Elskov. Idyl. Roman (1887)
Mimoser. Et Familjeliv. Roman (1886)
Fra Hytterne. Nye Landsbybilleder (1887).(Knokkelmanden, Naadsensbrød, Ane-mette, Et Grundskud, Hans og Trine, Vandreren.)
Isbjørnen. Et Portræt. Roman (1887).
Spøgelser. En Historie. Roman (1888).
Naadsensbrød. Novelle (1885).
Skyer. Skildringer fra Provisoriernes Dage. Fra Tidsrummet 1885-1890 (1890).(Ilum Galgebakke, To Venner, To Gange mødt, Den første Gendarm, Tro til Døden, I Kongens Kjole, Et Offer)
Det forjættede Land. Et Tidsbillede. Roman (1892).
Minder. Roman (1893).
Ørneflugt. Eventyr (1894).
Nattevagt. Roman (1894).
Den gamle Adam. Skildring fra Alfarvej. Roman (1894).
Dommens Dag. Et Tidsbillede. Roman (1895).
Højsang'. Skildring fra Alfarvej. Roman (1896).
Det forjættede Land I-III (1898).
Lykke-Per.Hans Ungdom. Roman (1898).
Lykke-Per finder Skatten. Roman (1898).
Lykke-Per. Hans Kærlighed. Roman (1899).
Lykke-Per i det Fremmede. Roman (1899).
Lykke-Per. Hans store Værk. Roman (1901).
Lykke-Per og hans Kæreste. Roman (1902).
Lykke-Per. Hans Rejse til Amerika. Roman (1903).
Lykke-Per. Hans sidste Kamp. Roman (1904).
Fortællinger I-II (1899).
Lille Rødhætte. Et Portræt. Roman (1900).
Det ideale Hjem. Roman (1900).
De vilde Fugle. Et Skuespil (1902).
Borgmester Hoeck og Hustru. Et Dobbeltportræt. Roman (1905).
Lykke Per. 2. udgave I-III (1905).
Asgaardsrejen. Et Skuespil (1906).
Det store Spøgelse. Roman (1907).
Hans Kvast og Melusine. Roman (1907).
Den kongelige Gæst. Roman (1908).
Torben og Jytte. En Fortællings-Kres. Roman (1912).
Storeholt. En Fortællings-Kres. Roman (1913).
Kirken og Dens Mænd. Et Foredrag (1914).
Toldere og Syndere. En Fortællings-Kres. Roman (1914).
Enslevs Død. En Fortællings-Kres. Roman (1915).
Favsingholm. En Fortællings-Kres. Roman (1916).
De Dødes Rige I-II (1917).
Et Kærlighedseventyr. Roman (1917).
En Vinterrejse. Nogle Dagbogsblade (1920).
Noveller og Skitser. Et Udvalg.1. Bind (1922).
Noveller og Skitser. Et Udvalg.2. Bind (1926).
Romaner og Fortællinger. Bind I-VII (1924-1926).
Mands Himmerig. Roman (1927).
Det ideale Hjem og andre Noveller og Skitser (1930).(Højsang. Af Magister Globs Papirer, Det ideale Hjem. Et Problem under Debat, Hans Kvast og Melusine (En Humoreske), En Vinterrejse, Dagbogsblade, Rabbinerens Datter, Et Kærlighedseventyr, Rejsen gennem Livet.)
.jpg)
