Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Hengning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Henging»)
Restaurertgalge iTombstone iArizona iUSA.
Henging var den vanligste lynsjemetoden i det sørlige USA

Hengning er det å forårsake et menneskes død gjennom strammende sammensnøring avhalsen.[1] Vanligvis gjøres dette ved bruk av tau knyttet i enrenneløkke, og den hengte personens egne kroppsvekt gjør at vedkommende dør enten umiddelbart som følge av nakkebrudd, eller over tid som følge av oksygenmangel.

Hengning er blant de hyppigste og mest utbredteselvmordsmetodene såvel somhenrettelsesmåtene. Som henrettelsesart er den kjent tilbake tilPerserriket, og er fortsatt mulig å bruke i toamerikanske delstater,Washington ogNew Hampshire,[2] og i flereasiatiske land, f.eks.Japan ogSingapore.[3] Videre kan ufullbyrdet hengning anvendes som torturmiddel og behøver ikke også å bevirke den hengtes død.

Rettslige henrettelsesmetoder

[rediger |rediger kilde]

Det finnes to hovedmetoder: sakte hengning og hengning med fall. Den førstnevnte er den eldste typen, og utføres ved at den dømte enten heises opp eller dyttes ut fra en avsats uten at det er noen nevneverdig fallhøyde. Ved bruk av denne metoden inntreffer døden som en følge av en kombinasjon av kvelning og mangel påblod (og dermedoksygen) tilhjernen, noe som fører tilhjertestans. Det kan ta flere minutter førbevisstløshet inntrer, og det finnes eksempler på personer som er brakt tilbake til bevissthet etter opptil 15 minutter.

Hengning med fall ble innført i det19. århundre. Repet er slakt, og den dømte dyttes ned fra en plattform eller faller gjennom en luke. Fallhøyden, kombinert med hvordan repet er lagt om halsen på den dømte, fører til at nakken knekker, og døden inntreffer umiddelbart i den grad utregningene har vært korrekte. Dersom fallhøyden er for liten, vil personen i stedet dø av kvelning, noe som tar lengre tid. Dersom fallhøyden er for stor, er det risiko for at hodet blir skilt fra kroppen, noe det finnes flere historiske eksempler på.[4]

Når repet brast

[rediger |rediger kilde]

Etterfolkerettens oppfatning skulle den dømtebenådes, om repet brast under hengningen. Det ble sett somGuds fingerpek om at den dømte skulle få leve, og kjennes fra henrettelsen av en bonde som skulle henges iBergen i1566 for å ha stjålettran. Repet brast, og bonden ramlet ned, brakklårbenet og slo et øye ut. Han minnet bøddelen om at han nå skulle regnes som fri, men ble likevel klynget opp igjen. I1627 var det en skotte som skulle henges i Bergen da repet brast og folkemengden brølte: «Han er fri!» Skotten forsvant i hast, men myndighetene fanget ham siden og hengte ham i all stillhet ti dager senere.[5]

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Rognum, Torleiv Ole (27. januar 2023).«hengning».Store medisinske leksikon (på norsk). Arkivert fraoriginalen 12. februar 2023. Besøkt 12. februar 2023. 
  2. ^«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 3. juli 2008. Besøkt 25. september 2011. 
  3. ^<http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/753CF964C2C62F93C1256C230025C80EArkivert 4. oktober 2006 hosWayback Machine., se avsnitt 5.
  4. ^Biografi omTom Ketchum, som i1901 fikk hodet skilt fra kroppen under hengning.
  5. ^Bente Gullveig Alver:Mellem mennesker og magter (s. 86), forlaget Spartacus, Oslo,ISBN 978-82-304-0030-2

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hengning&oldid=24913850»
Kategori:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp